Klage

Det kan klages på:

• brudd på Grunnloven, lov og forskrift om hvordan valg skal forberedes og gjennomføres
• at det har skjedd en handling som oppfyller den objektive gjerningsbeskrivelsen i straffeloven §§ 151, 152, 153 eller 154
• departementets fordeling av stortingsmandatene på valgdistriktene
• distriktsvalgstyrets, fylkesvalgstyrets og valgstyrets valgoppgjør
• Valgdirektoratets beregning av utjevningsmandater på partier og valgdistrikter
• distriktsvalgstyrets kåring av representantene som får utjevningsmandater ved stortingsvalg
• Stortingets, fylkesvalgstyrets og kommunestyrets vedtak om hvorvidt valget er gyldig

Feil ved forberedelsen og gjennomføringen
Alle med stemmerett ved det aktuelle valget kan klage på feil ved forberedelsen og
gjennomføringen i det valgdistriktet de er manntallsført. De kan likevel ikke klage på
beregning og kåring av utjevningsmandater.

Personer som ikke er manntallsført, kan klage hvis klagen gjelder stemmerett eller adgang til å stemme.

Personer som har forhåndsstemt eller forsøkt å forhåndsstemme utenfor det valgdistriktet de er manntallsført i, kan klage på gjennomføringen i den kommunen der de forhåndsstemte eller forsøkte å forhåndsstemme.

Alle som har stilt liste kan klage på feil ved forberedelsen og gjennomføringen i det
valgdistriktet der de stilte liste. De kan likevel ikke klage på beregning og kåring av
utjevningsmandater.

Registrerte politiske partier kan klage på distriktsvalgstyrets, fylkesvalgstyrets og valgstyrets vedtak om å godkjenne et listeforslag hvis klagen er begrunnet med at eneretten til partinavnet er krenket.

Kun registrerte politiske partier som ved stortingsvalg har stilt liste i alle landets valgdistrikter, kan klage på beregningen av utjevningsmandatene og kåringen av representantene som får utjevningsmandater.

Godkjenning av valg

Alle som har stilt liste ved det aktuelle valget kan klage på vedtaket om hvorvidt valget er gyldig. Tillitsutvalget har myndighet til å klage på vegne av listen. Klageretten gjelder bare når den påståtte feilen har rammet deres liste.

Også kandidater på listen som mener at listen skulle hatt flere mandater, kan klage.
Klageretten gjelder bare når den påståtte feilen har rammet deres mandat.

Den alminnelige klagefristen er fire dager etter valgdagen dersom det ikke er fastsatt en annen klagefrist. 

Fordeling av stortingsmandatene

Fristen for å klage på departementets fordeling av stortingsmandatene mellom valgdistriktene er syv dager etter at fordelingen er kunngjort.

Behandling av listeforslag

Fristen for å klage på valgmyndighetenes vedtak om å godkjenne eller forkaste et listeforslag er syv dager etter at overskriftene på de godkjente valglistene er kunngjort. 

Retting av manntallet

Fristen for å klage på vedtak om retting av manntallet er syv dager fra melding om manntallsvedtaket kom fram til klageren. 

Valgoppgjør

Fristen for å klage på valgoppgjør er fire dager etter at protokollen med valgoppgjøret er kunngjort. 

Beregning av utjevningsmandater

Fristen for å klage på Valgdirektoratets beregning av utjevningsmandater er fire dager etter beregningen er kunngjort.  

Vedtak om hvorvidt valget er gyldig

Fristen for å klage på Stortingets, fylkestingets eller kommunestyrets vedtak om hvorvidt valget er gyldig er syv dager etter at vedtaket er kunngjort.

En klage må være skriftlig og angi de forhold den bygger på. Klagen skal settes fram for valgstyret i kommunen der det påklagede forholdet skjedde. 

Dersom klagen gjelder et vedtak, skal den settes fram for organet som fattet vedtaket.

Riksvalgstyret avgjør klager i møte etter skriftlig behandling. 

Hvis det er særlige grunner til det, kan riksvalgstyret bestemme at møtet går for åpne dører og samtykke til muntlig høring.

Riksvalgstyrets avgjørelser er endelige og kan ikke bringes inn for domstolene. 

Riksvalgstyret behandler ikke klager på Stortingets vedtak om hvorvidt stortingsvalget er gyldig. 

Hvis retting av feil ikke er mulig, skal riksvalgstyret kjenne et valg ugyldig når:

• bestemmelser i Grunnloven, lov eller forskrift om hvordan valg skal forberedes og gjennomføres er brutt, og det er sannsynlighetsovervekt for at dette har påvirket den samlede fordelingen av mandatene mellom listene.

• det har skjedd en handling som oppfyller den objektive gjerningsbeskrivelsen i straffeloven §§ 151, 152, 153 eller 154, og det er sannsynlighetsovervekt for at dette har påvirket den samlede fordelingen av mandatene mellom listene.

• det er sannsynlighetsovervekt for at forholdene i punktene over til sammen har påvirket den samlede fordelingen av mandatene mellom listene.

Høyesterett avgjør klager på Stortingets vedtak om hvorvidt stortingsvalget er ugyldig. 

En klage på Stortingets vedtak om hvorvidt stortingsvalget er gyldig må settes fram for Høyesterett gjennom søksmål mot Stortinget.