68/2025: Klage på gjennomføring av forhåndsstemmingen i Alstahaug kommune

1. Sakens spørsmål og bakgrunn

Saken gjelder klage, framsatt 11. september 2025, på gjennomføring av forhåndsstemmingen i Alstahaug kommune.

Valgstyret i Alstahaug kommune behandlet klagen i møte 3. oktober 2025 og fattet følgende vedtak:

Valgstyret i Alstahaug tar ikke klagen til følge. Det er ikke avdekket forhold som tilsier at valggjennomføringen har foregått på en utilfredsstillende måte.

Klagen oversendes Rigsvalgtyret, jamfør valgloven § 16-8 første ledd.

Klagen ble oversendt riksvalgstyret samme dag.

Riksvalgstyrets sekretariat orienterte klager per e-post 3. oktober 2025 om mottak av klagen, og ga frist til 4. oktober 2025 kl. 16 for eventuelle merknader i saken, jf. valgloven § 16-9 andre ledd. Riksvalgstyret har ikke mottatt merknader i saken.

Riksvalgstyret behandlet klagen i digitalt møte 7. oktober 2025, jf. valgloven § 16-9 første ledd andre punktum.

2. Klagers syn på saken

Kristian Solberg klager på «dårlig med hemmelighet rundt valget og [at] rare ting ble godtatt av valgfunksjonærer». Han viser til fire konkrete forhold i Alstahaug kommune:

1. Ingen av valg funksjonærer kjente den som skulle velge og vedkommende hadde ikke identifikasjon. Men en annen velger viste hvem han var og valgfunksjonærer godkjente det , vedkommende husket ikke sitt eget person nummer engang .

2. Valgfunksjonærer tok tak i alle stemmeseddlene .

3. Det skal jo være trukket for forheng der man henter stemmeseddel . Men det var så dårlig at alle kunne se hva folk stemnte

4. Stemmeseddler ble brettet og bedt om å bli brettet rett for å så stemples slik at funksjonær kunne se hva som ble stemt på .

Solberg opplyser at hendelsen fant sted i forhåndsstemmelokalene på Kulturbadet i Sandnessjøen 2. september 2025. Det vises til Solbergs presiseringer av hendelsesforløpet i dialog med kommunen gjengitt under.

3. Valgstyrets behandling av saken

Valgstyret i Alstahaug kommune vurderte at de formelle kravene til klagen var oppfylt.

Av saksframlegget framgår det at kommunen innhentet ytterligere informasjon i forbindelse med klagebehandlingen. Kommunens spørsmål og klagers svar er gjengitt slik:

Hvor er du folkeregistrert som bosatt? I Sandnessjøen

Skjedde det du beskriver deg selv da du selv skulle stemme, eller oppholdte du deg i valglokalet i annet ærend, evt. ventet på å stemme/hadde stemt? Jeg stod i kø for å stemme

Hvor befant du deg i valglokalet da det du beskriver, skjedde? Ved stolene

Husker du om det var mange som befant seg i valglokalet da det du skriver, skjedde, eller om det var få? Ca 8-10 velgere pluss 3 valg funksjonærer plus de som var på bibloteket

Husker du hvor i valglokalet velgere som ikke brukte valgavlukkene, befant seg? (Ved stolene som var oppsatt? Utenfor valgavlukkene? Etc.) Ved stolene stod i kø

Når ble det du beskriver, observert (dato, tid)? 04.09.25 ca kl 12.30

Kan du utdype punktene litt mer?

Mht. punkt 2, hva skjedde her? Kan du beskrive mer utfyllende? Iflg reglene for valg skal valg funksjonær ikke røre stemmeseddel når de skal stemples men de holdt de fast under stempling og da kunne de se hva som ble stemt grunnet utforming som stemmeseddlene hadde

Var det slik at forhenget ikke var trukket ordentlig igjen i punkt 3 eller var det noe med selve valgavlukkene som tillot at man kunne se hva velgeren stemte på? Selv om man prøvde og trekke forhenget helt lukket. Kunne ikke dette gjøres og det var en glippe slik at alle kunne se hva den ene velgeren stemte. Det var det ene avlukket som var problemet .

Det er litt uklart hva du mener med punkt 4. Var det slik at valgmedarbeiderne ba om at velgerne måtte brette stemmesedlene slik at valgmedarbeiderne skulle kunne se hva velgeren hadde stemt?

Noen av de som skulle stemme hadde brettet stemmeseddelene etter at de hadde lukket de så fikk de beskjed om å brette de ut igjen slik at de kun var lukket og ikke brettet . Når da de som skulle stemme brettet tilbake fikk både de som stod i kø og valgfunksjonærer se hva som ble stemt .

Stemmeseddel er jo egentlig et a4 ark som er brettet slik at det blir a5 når den «lukkes» men noen brettet stemmeseddel i tillegg og da kunne ikke stemmeseddel stemples så når de skulle rette dette fikk uheldigvis alle som ville se hva personen ha stemt se det da stemmeseddlene ble brettet tilbake til a5 størrelse

På telefon med saksbehandler og i etterfølgende e-post korrigerte klageren datoen for hendelsen til 2. september 2025. Om hendelsesforløpet framkommer det i tillegg følgende av saksframlegget:

Saksbehandler har vært i kontakt med leder for valglokalet i forbindelse med undersøkelser gjort i lys av klagesaken, og leder kunne ikke konkret huske hendelsene som beskrives i klagen. Den ene av de to valgansvarlige befant seg også i forhåndstemmelokalet i perioden klagen omhandler, og kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen klageren har kommet med.

Om manglende identifisering av en velger skrives det at:

Velgeren hadde identifisert seg med 11 siffer, men hadde legitimasjon som var delvis ødelagt, og som derfor ikke kunne aksepteres. Den valgansvarlige påpeker at velgeren var kjent for den valgansvarlige, og at velgeren derfor fikk avgi sin stemme.

Selv om det står i valgloven § 6-11 første ledd at velgere skal vise legitimasjon, påpekes det i andre ledd i samme paragraf at hvis en velger ikke kan vise legitimasjon, men er kjent for stemmemottakeren, kan stemmemottakeren i stedet bekrefte velgerens identitet. I dette tilfellet var velgeren kjent og fikk avgitt stemme.

Om valgmedarbeidere som rørte ved stemmesedler skrives det at:

Valgmedarbeiderne er instruert under opplæringen at de ikke skal røre stemmeseddelen, og at velgeren skal holde stemmeseddelen når den stemples. Dette for å unngå anklager om at valgmedarbeider har forbyttet eller tuklet med stemmeseddelen under stemplingen.

Leder for forhåndsstemmelokalet har på generelt grunnlag påpekt at flere velgere både forsøker å gi fra seg stemmeseddelen til valgmedarbeiderne når de kommer til avkrysserbordet, samt at velgere går direkte til urna for å forsøke å legge stemmeseddelen i urna før vedkommende er krysset av i manntallet og stemmeseddelen stemplet. Flere velgere legger også fra seg stemmeseddelen enten i forbindelse med at de skal lete frem egen legitimasjon i forbindelse med avkryssing i manntallet, eller at de slipper stemmeseddelen på bordet foran valgmedarbeiderne som skal stemple stemmeseddelen.

Når det gjelder anførselen om at valgavlukkene ikke var trukket ordentlig for ved bruk, framkommer det av saksframlegget at:

I forbindelse med forhåndsstemmingen på Kulturbadet har kommunen benyttet standard valgavlukker av modellen som ble brukt i perioden 2011-2021, som er kjøpt inn via rammeavtalen som Valgdirektoratet framforhandler med leverandører i forbindelse med gjennomføring av valg i Norge. I 2022 kom ny modell med noen modifiseringer som blant annet omhandler demonterings- og lagringsmuligheter, men det er ikke kjent at valgavlukkene for perioden 2011-2021 har noen feil som gjør at de er uegnet til bruk i forbindelse med stemmegivninger. Valgavlukkene er også brukt under valgtinget, og det er ikke blitt ikke påvist feil ved noen av valgavlukkene eller at noen av valgavlukkene ikke lot seg lukke helt igjen med forheng.

Leder for forhåndsstemmelokalet svarte på generelt grunnlag at flere velgere ikke lukker avlukkene ordentlig, selv etter veiledning/beskjed fra valgfunksjonærene, og at noen velgere sågar avfeier valgmedarbeideres instrukser om å lukke valgavlukket ordentlig «fordi de jo bare et kort øyeblikk skal inn og hente sin stemmeseddel i avlukket». Lederen påpekte at i situasjoner der forheng ikke tøyes ordentlig igjen og dette legges merke til, så korrigeres dette av en av valgmedarbeiderne.

Til anførselen om feil bretting av stemmesedler slik at andre fikk mulighet til å se hva velgeren stemte, skrives det:

Valgmedarbeiderne er opplært i å henvise velgere som ikke har brettet stemmeseddelen, eller brettet den feil, tilbake til valgavlukket for korrigering av brettingen. I valgavlukket er det også trykket en enkel bruksanvisning for fremgangsmåten til velgere. Det er også hengt opp plakater og rollere i valglokalet som viser fremgangsmåten for velgeren.

Leder for forhåndstemmelokalet svarte på generelt grunnlag at det er en del velgere som enten bretter stemmeseddelen «feil vei» slik at den oransje utsiden kommer på innsiden og partiet på utsiden, selv etter at velgeren i forkant har blitt veiledet om korrekt fremgangsmåte. Ofte legges ikke dette merke til før velgerne er kommet til bordet for å bli krysset av i manntallet eller å få stemplet stemmeseddelen før den skal legges i urna. Velgere blir da bedt om å gå tilbake til valgavlukket for å brette stemmeseddelen riktig slik at det ikke kan ses hvilket parti velgeren har stemt på. Ofte under slike hendelser velger velgeren å korrigere stemmeseddelen rett foran bordet der valgmedarbeiderne sitter istedenfor å følge instruksene til valgmedarbeiderne om å gå tilbake til valgavlukket. Når det gjelder dobbelt bretting blir stemmeseddelen stemplet og lagt i urna uten noen form for ombretting så lenge den oransje siden er ut, og det lar seg gjøre å stemple stemmeseddelen i stempelfeltet uten at dette medfører ombretting. Som ellers blir velgeren henvist til valgavlukket i de tilfellene der noe må brettes på nytt.

I saksframlegget redegjøres det også generelt for valggjennomføringen i Alstahaug, valg av blant annet Kulturbadet som valglokale, bemanningen i valglokalene, valgdeltakelse på Kulturbadet, opplæring av valgmedarbeidere og bruk av erfarne valgmedarbeidere.

Av konklusjonen i saksframlegget framgår det at:

Vurderingene frem til nå viser at valget er gjennomført på en tillitsvekkende og god måte i Alstahaug kommune. Likevel vil det være naturlig å være oppmerksom på de momentene som klager tar opp ved neste valggjennomføring.

Valgstyret fant etter dette ikke grunnlag for å ta klagen til følge.

4. Riksvalgstyrets vurdering

Riksvalgstyret legger basert på kommunens saksframlegg til grunn at Solberg er manntallsført i Nordland valgdistrikt og derfor har klagerett etter valgloven § 16-2 første ledd. Klagen er framsatt innen fristen i valgloven § 16-6 første ledd og oppfyller også ellers de formelle kravene til klage, jf. valgloven § 16-7. Klagen tas under behandling.   

4.1 Manglende identifisering av velger

Til Solbergs første anførsel om at en velger fikk stemme uten identifikasjon og uten at valgmedarbeiderne kjente vedkommende, viser kommunen til at velgeren i dette tilfellet var kjent og derfor fikk avgi stemme:

Velgeren hadde identifisert seg med 11 siffer, men hadde legitimasjon som var delvis ødelagt, og som derfor ikke kunne aksepteres. Den valgansvarlige påpeker at velgeren var kjent for den valgansvarlige, og at velgeren derfor fikk avgi sin stemme.

Valgloven § 6-11 andre ledd åpner for at «en velger [som] ikke kan vise legitimasjon» likevel kan få stemme, i tilfeller der velgeren «er kjent for stemmemottakeren». Spørsmålet er hvem som regnes som «stemmemottaker» etter loven.

I denne saken var det den valgansvarlige i kommunen som bekreftet velgerens identitet. Riksvalgstyret legger basert på saksframleggets til grunn at den valgansvarlige ikke hadde rollen som stemmemottaker i den snevre betydningen av å registrere stemmegivninger ved bordet.

I forarbeidene til bestemmelsen framstår det likevel som ordet «stemmemottaker» er ment bredere. I Prop. 45 L (2022–2023) på side 161–162 skriver departementet at:

I likhet med utvalget foreslår departementet ikke en åpning for at andre personer enn valgmedarbeidere kan gå god for velgere uten legitimasjon. En slik åpning kan i ytterste konsekvensåpne for juks ved at det stemmes i andre velgeres navn.

Forarbeidene legger altså opp til at «valgmedarbeidere» kan identifisere velgere uten legitimasjon. Av utdraget framkommer det også at hensynet bak å begrense identifiseringsmuligheten til stemmemottakere er å unngå å åpne for juks. Dette taler for at «stemmemottaker» ikke er ment å avgrense mot andre valgmedarbeidere.

Etter valgloven 2002 § 8-4 sjette ledd og § 9-5 andre ledd skulle en velger som var ukjent for stemmemottaker, legitimere seg. Selv om også denne loven brukte ordet «stemmemottaker» ble loven tolket slik at også valgfunksjonærer kunne bekrefte velgeres identitet, jf. Prop. 45 L (2022–2023) side 159.

Bestemmelsen i valgloven § 6-11 andre ledd er basert på et forslag fra valglovutvalget, som foreslo å videreføre regelen om at en velger som er kjent for stemmemottaker skal få stemme. Det følger av NOU 2020: 6 på side 229 at stemmemottaker ikke skal tolkes snevert, men at også en valgfunksjonær i valglokalet kan bekrefte identiteten til velgeren:

Samtidig mener utvalget at dersom en velger er kjent for stemmemottakeren eller valgfunksjonæren, bør vedkommende få stemme selv om vedkommende ikke har med seg legitimasjon.

Dette støttes ytterligere i Karnov-kommentaren til valgloven § 6-11 andre ledd, hvor det framgår at: «Lova opnar altså ikkje for at ein valmedarbeidar kan få veljarens identitet stadfesta av nokon andre som er til stades i vallokalet».

Riksvalgstyret legger med dette til grunn at også andre valgmedarbeidere kan bekrefte identiteten til en velger. Det er naturlig å anse valgansvarlig i kommunen som valgmedarbeider når han eller hun er til stede i valglokalet i egenskap av å være valgansvarlig.

Riksvalgstyret legger i det videre til grunn kommunens redegjørelse for at det var den valgansvarlige som bekreftet velgerens identitet slik at velgeren fikk avgi stemme. Dette er i tråd med prosessen for legitimering i valgloven § 6-11 andre ledd.

Riksvalgstyret kan etter dette ikke se at gjennomføringen av forhåndsstemmingen har skjedd i strid med valglovens bestemmelser.

4.2 Valgmedarbeidere rørte ved stemmeseddel

Solberg anfører at valgmedarbeiderne «holdt […] fast under stempling og da kunne de se hva som ble stemt grunnet utforming som stemmeseddlene hadde».

Valgloven § 7-5 første ledd fastslår at: «Hvis en velger som forhåndsstemmer er manntallsført i kommunen, skal stemmemottakeren stemple stemmeseddelen og sette kryss ved velgerens navn. Velgeren skal legge stemmeseddelen i en urne».

I Valgdirektoratets Arbeidsbeskrivelse for forhåndsstemmemottakere framkommer det under punkt 7 «Stemple stemmeseddelen» at «[v]elgere skal holde stemmeseddelen når den stemples». Kommunen har også beskrevet at «[v]algmedarbeiderne er instruert under opplæringen at de ikke skal røre stemmeseddelen, og at velgeren skal holde stemmeseddelen når den stemples».

Riksvalgstyret viser til at det er vanskelig å fastslå hva som faktisk har skjedd, ettersom valgansvarlig ikke kjenner seg igjen i Solbergs beskrivelse. Riksvalgstyret finner det ikke nødvendig for saken å avklare om stemmemottakerne i forhåndsstemmelokalet på Kulturbadet rørte ved stemmesedlene, da det uansett ikke stilles konkrete krav i lov eller forskrift om at stemmemottakere ikke kan røre stemmeseddelen.

Riksvalgstyret kan etter dette ikke se at gjennomføringen av forhåndsstemmingen har skjedd i strid med valglovens bestemmelser.

4.3 Valgavlukkene var ikke trukket ordentlig for ved bruk

Ifølge Solberg var det ikke mulig å trekke forhenget til valgavlukkene helt for. Det var derfor en glippe inn til avlukket slik at alle kunne se hva velgerne stemte. Det var ett avlukke som var problemet.

Av valgloven § 6-9 første ledd følger det at «[v]elgeren skal avskjermet og usett velge stemmeseddel, gjøre eventuelle endringer og brette sammen stemmeseddelen, slik at det ikke er synlig hva velgeren har stemt».

Kommunen opplyser at det ved forhåndsstemmegivningen på Kulturbadet ble brukt standard valgavlukker (2011–2021-modellen), kjøpt inn gjennom Valgdirektoratets rammeavtale. Det vises til kommunens redegjørelse for dette gjengitt over.

Lederen for valglokalet har videre opplyst at der et forheng ikke er trukket ordentlig for og dette legges merke til, vil en valgmedarbeider korrigere dette. Lederen opplyser samtidig at mange velgere ikke trekker forhenget ordentlig for, på tross av beskjed fra valgmedarbeidere. Lederen forklarer at mange velgere mener dette er unødvendig fordi de bare er inne i avlukket et lite øyeblikk.

I denne saken synes klageren og kommunen å være uenige om hvorvidt det var mulig å trekke for forhenget til det aktuelle valgavlukket. Riksvalgstyret viser til at kommunen brukte standardavlukkene, kjøpt inn gjennom Valgdirektoratets rammeavtale, og legger med dette til grunn at kommunen har lagt til rette for at velgere skal stemme avskjermet og usett. Kommunen opplyser også at de samme avlukkene ble brukt gjennom hele forhåndsstemmeperioden og på valgting, uten at det ble rapportert om tilsvarende problem. Basert på dette legger riksvalgstyret til grunn av at forhenget på det aktuelle avlukket lot seg trekke for. Ved fastleggelsen av det faktum riksvalgstyret skal bygge sine avgjørelser på gjelder det alminnelige forvaltningsrettslige prinsippet om sannsynlighetsovervekt.

Riksvalgstyret kan etter dette ikke se at gjennomføringen av forhåndsstemmingen har skjedd i strid med valglovens bestemmelser.

4.4 Feil ved bretting av stemmesedler som ga muligheter for å se hva velgeren stemte

Solberg klager videre på at stemmedeler «ble brettet og bedt om å bli brettet rett for å så stemples slik at funksjonær kunne se hva som ble stemt på». Han beskriver at:

Noen av de som skulle stemme hadde brettet stemmeseddelene etter at de hadde lukket de så fikk de beskjed om å brette de ut igjen slik at de kun var lukket og ikke brettet . Når da de som skulle stemme brettet tilbake fikk både de som stod i kø og valgfunksjonærer se hva som ble stemt .

Stemmeseddel er jo egentlig et a4 ark som er brettet slik at det blir a5 når den «lukkes» men noen brettet stemmeseddel i tillegg og da kunne ikke stemmeseddel stemples så når de skulle rette dette fikk uheldigvis alle som ville se hva personen ha stemt se det da stemmeseddlene ble brettet tilbake til a5 størrelse

Valgloven § 6-9 første ledd slår fast at velgeren avskjermet og usett skal velge stemmeseddel, gjøre eventuelle endringer og brette sammen stemmeseddelen, slik at det ikke er synlig hva velgeren har stemt.

Av Veileder om stemming, utarbeidet av Kommunal- og distriktsdepartementet, framkommer det at:

Dersom en velger kommer ut av valgavlukket med en stemmeseddel som ikke er brettet korrekt, slik at det er synlig for andre hvilken stemmeseddel velgeren har valgt, skal velgeren vises tilbake til valgavlukket for å brette stemmeseddelen riktig. For å unngå dette anbefales det å veilede velgerne om hvordan stemmeseddelen skal brettes, samt å ha gode rutiner for å følge med og vise velgere som har brettet feil tilbake til avlukket.

Kommunen forklarer at «[v]algmedarbeiderne er opplært i å henvise velgere som ikke har brettet stemmeseddelen, eller brettet den feil, tilbake til valgavlukket for korrigering av brettingen». Dette er i tråd med veilederen. Kommunen forklarer også å ha veiledet om brettingen ved bruk av bruksanvisninger i valgavlukket og plakater i valglokalet.

Riksvalgstyret anser på bakgrunn av dette at kommunen hadde rutiner for og veiledet velgerne om hvordan stemmeseddelen skulle brettes. Riksvalgstyret legger til grunn at dersom en stemmeseddel var brettet dobbelt – det klageren kaller «lukket» og så «brettet» – skulle velgeren vises tilbake til valgavlukket, dersom det var mulig å se hva velgeren ville stemme. Slik lederen i valglokalet beskriver ville likevel enkelte velgere i stedet «korrigere stemmeseddelen rett foran bordet der valgmedarbeiderne sitter istedenfor å følge instruksene til valgmedarbeiderne om å gå tilbake til valgavlukket».

Riksvalgstyret bemerker at det er uheldig dersom slike situasjoner har medført at valgmedarbeidere og andre velgere har kunnet se hvilken stemmeseddel velgeren har valgt. Samtidig ser riksvalgstyret ikke at lovens krav om at velgeren avskjermet skal «brette sammen stemmeseddelen» har blitt brutt.

Riksvalgstyret kan etter dette ikke se at gjennomføringen av forhåndsstemmingen har skjedd i strid med valglovens bestemmelser.

5. Vedtak

Klagen tas ikke til følge.

Vedtaket er enstemmig.

Vedtaket er endelig og kan ikke bringes inn for domstolene, jf. valgloven § 16-9 fjerde ledd andre punktum.

Ørnulf Røhnebæk (leder)                   Kristel Heyerdahl                   Aksel-Bernhard Berggren

Jette F. Christensen                          Jan Petersen

Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke håndskrevne signaturer.