56/2025: Klage på rutiner ved forhåndsstemmingen i Bergen kommune

1. Sakens spørsmål og bakgrunn

Klagen gjelder en velgers adgang til å få se at det er krysset av for stemmegivingen i manntallet i EVA.

Klagen ble satt fram for Bergen kommune 12. september 2025. Valgstyret i Bergen kommune behandlet klagen i ekstraordinært møte 23. september 2025, og traff vedtak med slik slutning:

1. Klagen fra Cato Paus Skrede tas ikke til følge.

2. Klagen sendes videre for endelig avgjørelse i riksvalgstyret.

Klagen ble oversendt riksvalgstyret 24. september 2025. Klageren, Cato Paus Skrede, har kommentert valgstyrets vedtak i e-post til riksvalgstyret samme dag.

Riksvalgstyret behandlet klagen i møte 30. september 2025, jf. valgloven § 16-9 første ledd andre punktum.

2. Klagers syn på saken

Skrede forhåndsstemte ved valglokalet på IKEA i Åsane 5. eller 6. september 2025. Det han opplevde har gjort ham alvorlig bekymret når det gjelder «rutinene for bekreftelse av avgitt stemme» og velgeres rettssikkerhet.

Etter at valgfunksjonæren hadde tatt imot hans stemmeseddel, ba han eksplisitt om å få se på skjermen at han var blitt krysset av i det elektroniske manntallet. Han ville ha en «visuell bekreftelse på» at hans «stemme var korrekt registrert». Dette ble han nektet, og stedlig leder ble kontaktet. Vedkommende beklaget at Skrede ikke hadde fått se skjermen, og sa at hun selv ville ha vist ham den. Hun uttalte at systemet var «tillitsbasert» og at han ikke skulle bekymre seg. Han fikk bekreftet at det ikke var valgobservatører til stede i lokalet.

Det er uakseptabelt at en velger nektes innsyn i egen registrering i sanntid. Det undergraver tilliten til valgprosessen. Kommentaren om at systemet er «tillitsbasert» indikerer en holdning hvor velgerens rett til verifikasjon ikke anses som viktig:

I et Norge hvor det er investert enorme summer i digitalisering av offentlige tjenester, fremstår det som uforståelig at man ikke kan tilby en enkel, elektronisk bekreftelse. Vi mottar digitale kvitteringer for alt fra parkeringsavgifter til kjøp av kaffe, men ved den viktigste demokratiske handlingen en borger foretar seg – å stemme – blir man avspist med en muntlig forsikring og en henvisning til «tillit». Dette er ikke tilstrekkelig for å ivareta min og andre velgeres sikkerhet.

Medieoppslaget om hendelsene i Østre Toten kommune har forsterket hans bekymring. Det viser at feil kan skje:

Når systemet svikter, er det velgerens rett til kontroll og verifikasjon som er den siste skansen for å sikre at alt går riktig for seg.

I klagen kreves det at valgstyret i Bergen:

• Gir en grundig redegjørelse for hvorfor en velger kan nektes visuell bekreftelse på avkrysning i manntallet.

• Tar stilling til om henvisningen til et «tillits basert» system er i tråd med valgloven og prinsippet om en transparent og kontrollerbar valg gjennomføring.

• Vurderer umiddelbare tiltak for å sikre at alle velgere ved fremtidige valg får en utvetydig og verifiserbar bekreftelse på at deres stemme er registrert. Dette kan være et minimumskrav om å vise skjermen, eller helst en form for elektronisk eller fysisk kvittering.

Valgstyrets begrunnelse for å avvise klagen hviler på en feilaktig og urimelig tolkning av sikkerhetsrutinene. Forespørselen om å få se skjermen kom etter at hans brettede stemmeseddel var levert og lagt i urnen. Den hemmelige valghandlingen var da ugjenkallelig fullført. Manntallet avslører ikke stemmegivning, men kun en bekreftelse på at han har stemt. Den inneholder ikke informasjon om hvilket parti han stemt på. Når det gjelder valgstyrets argument om at andre i køen kan se skjermen, finnes det praktiske løsninger for å unngå dette. Andre personer i køen får ikke se skjermen dersom den vinkles eller om den kun vises til den aktuelle velgeren.

En valghandling skal være verifiserbar, ikke kun «tillitsbasert». Henvisningen til at systemet er «tillitsbasert» viser i en uholdbar holdning i en moderne, digitalisert valgprosess. Tillit er et resultat av åpenhet og kontrollerbarhet. Når en velger ber om en enkel verifikasjon, og blir nektet, skaper det ikke tillit, men usikkerhet. Vi mottar digitale kvitteringer for de minste transaksjoner. Det er et legitimt krav å kunne få en umiddelbar bekreftelse på at en demokratisk handling er korrekt registrert.

Riksvalgstyret må vurdere de prinsipielle sidene ved saken. Retten til en umiddelbar, visuell bekreftelse på avkrysning i manntallet vil styrke tilliten, åpenheten og robustheten i valgprosessen, og ikke svekke sikkerheten eller prinsippet om hemmelig valg.

Riksvalgstyret må ta klagen til følge, og vurdere å innføre en nasjonal anbefaling eller forskrift som sikrer denne retten for alle velgere.

3. Valgstyrets behandling av saken

Bystyredirektøren i Bergen har i saksframlegget for valgstyret gjengitt klagerens krav i fire punkter:

1. Klager ønsker bekreftelse på at stemmegivningen er registrert i det elektroniske manntallet i EVA.
2. Ifølge klager bad han om å få se på skjermen at han var blitt krysset av i det elektroniske manntallet, for å få en bekreftelse på at stemmen var korrekt registrert, men stemmemottaker gav ikke klager innsyn i manntallet. Velger anfører at dette «undergraver tilliten til hele valgprosessen». Klager skriver videre at «Lederen beklaget at jeg ikke hadde fått se skjermen, og sa at hun selv ville ha vist meg den. Deretter uttalte hun at systemet var «tillits basert» og at jeg ikke skulle bekymre meg.»
3. Klager mener at Bergen kommune må vurdere umiddelbare tiltak for å sikre at alle velgere ved fremtidige valg får en bekreftelse på at deres stemme er registrert.
4. Klager påpeker også at det ikke var valgobservatører til stede i lokalet.

Til punkt 1 er det opplyst:

Avkryssingsmanntall for Bergen kommune er lastet ned fra EVA og kontrollert 16.09.2025. Bystyredirektøren bekrefter at Cato Paus Skrede er registrert med mottatt forhåndsstemmegivning.

Til punkt 2 er det bl.a. opplyst:

Når stemmeseddelen er lagt i en urne uten bruk av stemmeseddelkonvolutt, er stemmegivningen godkjent når stemmemottakeren har krysset av ved velgerens navn i manntallet, iht. valgloven § 10-1. Velger legger selv den stemplede stemmeseddelen i urnen, og vet da at stemmegivingen er godkjent, og stemmeseddelen er gyldig. Det skal ikke være behov for at velger selv kontrollerer avkryssing i manntall, for å forsikre seg om at stemmen er mottatt.

Valgmedarbeiderne er instruert til å registrere stemmegivningen i EVA etter kontroll av legitimasjon, så stemple stemmeseddel, før velger selv legger den i urnen. Det er ikke praksis å gi velger visuell bekreftelse på avkrysning i det elektroniske manntallet. Valgloven med forskrift regulerer ikke denne spesifikke situasjonen. Det er innebygd kontroll og logging i EVA-systemet, og lovbestemmelser og rutiner som sikrer at velgerne får avlagt kun én stemme.

Det vil som regel være vanskelig for stemmemottaker å vise skjerm til kun én velger, og samtidig skjule skjermbildet for andre velgere som står bak i køen og ivareta hensynet til hemmelige valg. Alternativt måtte velger fått tilgang bak mottaksbordet. Området bak mottaksbordene er imidlertid definert som «rød sone» der kun personell med tjenstlig behov skal ha adgang, iht. Valgdirektoratets sikkerhetsveileder, v4

Til punkt 3 er det opplyst:

Det gis ikke kvittering for avgitt stemme, verken fysisk eller digitalt. Valglov med forskrift hjemler ikke mulighet for å lage slike kvitteringer. Dette beskytter hemmelig valg og forhindrer at velgere kan bli presset til å dokumentere stemmegivning i etterkant. EVA innehar kontrollmekanismer og sporbarhet, og kan etterprøves av autoriserte instanser ved behov.

Til punkt 4 er det bl.a. opplyst at Bergen kommune under gjennomføring av stortings- og sametingsvalget 2025 tok imot en rekke valgobservatører, både i forbindelse med forberedelser, i valglokaler, ved mottak av stemmesedler på Bergen Rådhus og under opptellingen. Valgobservatører bestemmer selv hvor og hva de ønsker å observere. Det er ikke slik at det skal være valgobservatører til stede i alle valglokaler til enhver tid.

4. Riksvalgstyrets vurdering

Skrede er manntallsført i Bergen kommune. Han har derfor klagerett i samsvar med valgloven § 16-2 første ledd. Klagen er framsatt innen fristen i valgloven § 16-6 første ledd og oppfyller også ellers de formelle kravene til klage, jf. valgloven § 16-7. Klagen tas under behandling.

Riksvalgstyret kan i sin helhet slutte seg til de synspunktene som framkommer i saksutredningen for valgstyret i Bergen, med en liten tilføyelse.

Klagen synes å bygge på en misforståelse om formålet bak avkrysningen i manntallet og betydningen av slik avkrysning. Det primære formålet er å hindre at en velger stemmer flere ganger. Avkrysningen innebærer ingen bekreftelse overfor velgeren at han har avgitt en stemme. Det gis ingen kvittering for at velgeren har stemt, og det er heller ikke lett å se hva som skulle være formålet med en slik kvittering. Avkrysningen skal alene sette andre, framtidige valgfunksjonærer i stand til å se at vedkommende velger allerede har stemt, dersom velgeren forsøker å avgi stemme én gang til.

Det er ellers ingen forbindelse mellom avkrysningen og den stemmeseddelen som er lagt i valgurnen. En stemplet stemmeseddel vil bli telt uavhengig av om valgmedarbeideren har krysset av for at vedkommende har avgitt stemme i manntallet eller ikke. Det er ikke mulig å se på stemmeseddelen om det ble foretatt en avkrysning samtidig som stemmeseddelen ble lagt i urnen.

Også ved dette valget har det vært tilfeller der slik avkrysning har vært glemt, men det påvirker ikke gyldigheten av de stemplede stemmesedlene som er i valgurnen. Manglende avkrysning medfører derimot at det ikke blir samsvar mellom antall opptalte stemplede stemmesedler og avkrysninger i manntallet, noe som kan medføre en utfordring ved opptellingen. Det var bl.a. situasjonen i Østre Toten kommune og i Tønsberg kommune, se nærmere riksvalgstyrets vedtak i sak 31, 32, 34 og 36. Etter nærmere undersøkelser ble årsaken avdekket.

Vedtakene ligger tilgjengelig på riksvalgstyrets hjemmeside. Riksvalgstyret kan etter dette ikke se at gjennomføringen av forhåndsstemmingen har skjedd i strid med valglovens bestemmelser.

5. Vedtak

Klagen tas ikke til følge.

Vedtaket er enstemmig.

Vedtaket er endelig og kan ikke bringes inn for domstolene, jf. valgloven § 16-9 fjerde ledd andre punktum.

Ørnulf Røhnebæk (leder)                   Kristel Heyerdahl                   Aksel-Bernhard Berggren

Jette F. Christensen                          Jan Petersen

Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke håndskrevne signaturer.