57/2025: Klage på vedtaket fra distriktsvalgstyret i Telemark om å forkaste listeforslaget fra Alliansen – Alternativ for Norge og diverse forhold ved valggjennomføringen

1. Sakens spørsmål og bakgrunn

Saken gjelder klage fra Alliansen – Alternativ for Norge og Hans Jørgen Lysglimt Johansen på flere forhold ved valggjennomføringen.

Klagen ble mottatt av Telemark fylkeskommune 12. september 2025. Vedlagt klagen fulgte dom fra Oslo tingrett 10. mars 2025 (24-168520TVI-TOSL/03) og et videoopptak fra Sæter, Nordstrand i Oslo.

Distriktsvalgstyret behandlet klagen 26. september 2025 og fattet følgende vedtak:

Klagen avvises, og oversendes riksvalgstyret for endelig behandling.

Distriktsvalgstyret oversendte saken til riksvalgstyret 29. september 2025.

Riksvalgstyret behandlet saken i møte 30. september 2025, jf. valgloven § 16-9 første ledd andre punktum. I sakene 1, 4–16 og 18–21 for 2025 reiste klager en inhabilitetsinnsigelse mot leder Ørnulf Røhnebæk, og riksvalgstyret kom til at Røhnebæk var inhabil. Riksvalgstyret har kommet til at Røhnebæk er inhabil også i denne saken, og Kristel Heyerdahl fungerte som leder i hans sted, mens Lars Magnus Bergh deltok i behandlingen som varamedlem.

Alliansen – Alternativ for Norge har også gått til søksmål for Oslo tingrett med krav om at den nye valgloven § 5-4 andre ledd er i strid med Grunnloven §§ 49 og 97 og bryter med Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) protokoll 1 artikkel 3, og at de berørte partiene må gis anledning til å stille valglister i hele Norge etter forenklede regler med krav om kun to underskrifter.

Oslo tingrett avsa dom i saken 10. mars 2025. Påstanden knyttet til brudd på Grunnloven §§ 49 og 97 ble avvist. For øvrig ble staten ved Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) frifunnet.

Alliansen – Alternativ for Norge anket tingrettens avgjørelse til Borgarting lagmannsrett. Borgarting lagmannsrett avgjorde saken ved kjennelse og beslutning 17. september 2025 (LB-2025-81742). Anken over tingrettens avvisningskjennelse ble forkastet. Anken over tingrettens dom, ble nektet fremmet i medhold av tvisteloven § 29-13 andre ledd fordi lagmannsretten fant at det var klar sannsynlighetsovervekt for at anken ikke ville føre fram.

I perioden mellom avgjørelsen fra Oslo tingrett og avgjørelsen fra lagmannsretten avviste riksvalgstyret flere klager fra Alliansen – Alternativ for Norge. I vedtak 24. juni 2025 avviste riksvalgstyret en klage om at kravene til underskrifter på listeforslag i valgloven § 5-4 andre og tredje ledd er i strid med Grunnloven §§ 49, 50 og 2. Riksvalgstyret kom til at klageretten etter valgloven § 16-1 bokstav a ikke omfatter abstrakte rettsspørsmål, men etterlevelsen av reglene ved forberedelse og gjennomføring av et valg. Det vil si at klageretten bare omfatter konkrete forhold – handlinger, unnlatelser og vedtak. I dette tilfelle var det ikke klaget på at et listeforslag var forkastet.

Riksvalgstyret avviste deretter Alliansen – Alternativ for Norges klage på distriktsvalgstyret i Telemarks vedtak om å forkaste listeforslaget fra partiet den 3. juli 2025. Klagen ble framsatt etter lovens klagefrist. Tilsvarende klager i 16 av de andre valgdistriktene ble også avvist av riksvalgstyret på grunn av at de var framsatt etter utløpet av lovens klagefrist.

2. Klagers syn på saken

Alliansen – Alternativ for Norge og Hans Jørgen Lysglimt Johansen viser til at klagen er framsatt innen fristen på en uke etter valgdagen i valgloven § 13-2.

Valgloven § 13-2 gir klagerett til både velgere og listeforslagsstillere. Johansen klager både som velger og i egenskap av å være partileder og utøvende organ for partiet Alliansen – Alternativ for Norge, som er registrert i partiregisteret og leverte listeforslag i samtlige valgdistrikter, som ble forkastet, ved stortingsvalget i år.

Listeforslaget fra Alliansen – Alternativ for Norge ble forkastet selv om partiet hadde rett til å stille på bakgrunn av resultatet oppnådd ved stortingsvalget i 2021. Denne retten ble fratatt partiet ved vedtakelsen av den nye valgloven. Dette er i seg selv grunnlovsstridig.

Den nye valgloven bryter med Grunnloven §§ 49 og 50, samt §§ 2 og 100.

Bygdelistene var ikke representert da loven ble utarbeidet. Ingen har ivaretatt deres interesser opp mot Grunnloven. Resultatet er at de er avskåret fra å delta.

Partiet har fått medhold av Oslo tingrett i at den nye valgloven bryter med Grunnloven og Veneziakommisjonens prinsipper.

Det er første gang den nye loven får anvendelse. Klagen må derfor behandles med ekstra nøysomhet og aktsomhet. Demokratiet og tilliten til valgsystemet vil være best tjent med at spørsmålene belyses grundig nå.

Fylkesvalgstyrene mangler uavhengighet og følger Valgdirektoratets råd uten å gjøre en selvstendig vurdering. Dette illustrerer en grunnlovsstridig sentralisering. 

Den nye valgloven fungerer i praksis som et hinder for små partier, bygdelister osv. Summen av tiltak viser en bevisst strategi for å hindre særlig høyreopposisjonelle partier som Alliansen – Alternativ for Norge og Liberalistene.

En valgmedarbeider i et valglokale på Nordstrand i Oslo ga feil informasjon om at det ikke er lov å lage en egen stemmeseddel. Johansen la likevel stemmeseddelen i valgurnen. Episoden viser hvordan den nye loven brukes til å villede velgere og svekke alternativene.

Klager mistenker valgfusk i opptellingen. For eksempel er kun åtte stemmer i Oslo underkjent, mens i Akershus er det over 600 stemmer som er underkjent.

Partilovnemnda har fratatt Alliansen – Alternativ for Norge all støtte, noe som fratar partiet muligheten til å granske valget og forsvare partiets interesser.

Stortingsvalget må erklæres ugyldig. Subsidiært krever klager en granskning der hvert valgstyre foretar en egen selvstendig vurdering. Granskningen må inkludere påstanden om grunnlovsstridig prosess der partier ble fratatt opparbeidende rettigheter, valgfusk ved opptellingen og en vurdering av hva som kan forventes fram mot valget i 2027, der bygdelister og småpartier risikerer å bli utradert.

3. Distriktsvalgstyrets behandling av saken

Av fylkeskommunens saksframlegg framgår følgende vurdering fra fylkesdirektøren:

Den generelle klagefristen er fire dager etter valgdagen, jf. valgloven 16-6 første ledd. Klagen er datert 12.9.25, og er således rettidig innkommet. Det er gjort en vurdering av klagers klagerett etter valglovens § 16-2, som setter tydelige rammer for hvem som har klagerett.

Hans Jørgen Lysglimt Johansen er ikke manntallsført i Telemark valgdistrikt, og klagen gjelder ikke adgang til å stemme, eller stemmerett, jf. valgloven § 16-2 første ledd. Videre har ikke Lysglimt Johansen avlagt forhåndsstemme, eller forsøkt å avlegge forhåndsstemme i Telemark valgdistrikt, jf. valgloven § 16-2 andre ledd.

Alliansen- Alternativ for Norge ønsket å stille liste i Telemark valgdistrikt, men listeforslaget møtte ikke valglovens krav. Listeforslaget fra Alliansen- alternativ for Norge ble forkastet, forkastelsen ble påklaget. Riksvalgstyret vedtok den 3. juli 2025 å avvise klagen, Alliansen-alternativ for Norge stilte ikke liste i Telemark valgdistrikt og kan ikke klage etter valgloven § 16- 2 tredje ledd. Valgloven § 16-2 femte og sjette ledd anses ikke aktuelle i dette tilfellet.

Klagen punkt 1–5, 7, 8 og 11 gjelder valgloven, Grunnloven og partistøtte, og distriktsvalstyret er ikke rett klageinstans. Punkt 9 gjelder klage på feilaktig informasjon gitt av valgmedarbeidere ved et valglokale i Oslo kommune, og punkt 10 gjelder forkasting av stemmesedler i Oslo og Akershus valgdistrikt. Distriktsvalstyret i Telemark er ikke rett klageinstans for nevnte forhold. Klagen punkt 6 gjelder habilitet knyttet til Valgdirektoratets øverste leder, og administrasjonen har ikke vært i kontakt med Valgdirektoratet i forbindelse med klagebehandlingen.

På denne bakgrunn, vurderes det at Hans Jørgen Lysglimt Johansen ikke har klagerett i Telemark valgdistrikt etter valgloven § 16-2. Fylkesdirektøren innstiller på at klagen avvises. Vedtar distriktsvalgstyret innstillingen oversendes klagen til riksvalgstyret jf. valgloven § 16-8.

4. Riksvalgstyrets vurdering

Partileder for Alliansen – Alternativ for Norge tar opp flere ulike forhold i klagen.

Når det gjelder klagen over at valgloven er i strid med Grunnloven, ble en klage over det samme spørsmålet avvist av riksvalgstyret i sak 1/2025 den 24. juni i år. Riksvalgstyret la som nevnt til grunn at klageretten kun omfatter etterlevelsen av reglene ved forberedelse og gjennomføring av et valg. Det vil i dette tilfelle si at det måtte være fattet et vedtak om å forkaste et listeforslag for at det skal være mulig å klage på anvendelsen av reglene.

Spørsmålet om klager hadde rett til å stille liste, har også tidligere blitt avvist av Riksvalgstyret. Distriktsvalgstyret i Telemark vedtok å forkaste listeforslaget til Alliansen – Alternativ for Norge den 28. mai 2025 og kunngjorde overskriftene på de godkjente listene samme dag. Alliansen – Alternativ for Norge klaget på vedtaket etter at klagefristen på syv dager i valgloven § 16-6 tredje ledd var utløpt. Klagen på dette forholdet ble derfor avvist av riksvalgstyret i vedtak 3. juli 2025.

Riksvalgstyret skal avvise en klage hvis «samme klagegrunnlag allerede er behandlet», jf. § 16-10 første ledd. Klagen på disse forholdene må derfor avvises.

Når det gjelder de øvrige punktene i klagen, har riksvalgstyret kommet til at også disse delene av klagen må avvises fordi klager ikke har klagerett i Telemark valgdistrikt etter bestemmelsen i valgloven § 16-2.

Klagen er framsatt av partileder for Alliansen – Alternativ for Norge Hans Jørgen Lysglimt Johansen. Valgloven § 16-2 regulerer hvem som kan klage på feil ved forberedelsen og gjennomføringen av stortingsvalg. Bestemmelsens første ledd slår fast at «[a]lle med stemmerett ved stortingsvalg kan klage på forhold nevnt i § 16-1 bokstav a-d i det valgdistriktet der de er manntallsført». Johansen er ikke manntallsført i Telemark valgdistrikt, og har derfor ikke klagerett i dette valgdistriktet.

Bestemmelsen i tredje ledd slår fast at «[a]lle som har stilt liste, kan klage på forhold nevnt i § 16-1 bokstav a til d i det valgdistriktet der de stilte liste». Det er tillitsutvalget som har myndighet til å klage. For listeforslag fra et registrert politisk parti er det styret for avdelingen med ansvaret for det valgdistriktet listen gjelder som er tillitsutvalget, jf. valgloven § 5-6 første ledd andre punktum.

Bestemmelsen i § 16-2 tredje ledd er tatt inn i ny valglov for å gi listestillerne en selvstendig klagerett, som etter valgloven 2002 ble ansett for å være ivaretatt ved at forslagsstillerne var manntallsført i valgdistriktet og dermed også hadde klagerett, jf. NOU 2020: 6 s. 302 og Prop. 45 L (2022–2023) punkt 27.7.6.1. Politiske partier hadde etter tidligere rett en begrenset klagerett på listeforslag. Bestemmelsen i § 16-2 tredje ledd er altså en utvidelse av de politiske partienes selvstendige klagerett.

Alliansen – Alternativ for Norge leverte listeforslag i Telemark valgdistrikt innen fristen, men fikk som nevnt listen forkastet.

Spørsmålet er om Alliansen – Alternativ for Norge i lovens forstand «har stilt liste» i Telemark valgdistrikt og fortsatt har klagerett etter § 16-2 tredje ledd etter at partiets listeforslag er forkastet. 

Et parti som har levert et listeforslag som ikke blir godkjent, kan klage over valgstyrets vedtak. Klageretten ligger hos partiets tillitsutvalg. I denne sammenheng må vilkåret «har stilt liste» i valgloven § 16-2 tredje ledd forstås slik at partier som har levert listeforslag, har klagerett. Listestillers klagerett over vedtak om å forkaste listeforslag følger også forutsetningsvis av valgloven § 16-6 tredje ledd. Riksvalgstyrets fortolkning av valgloven § 16-2 tredje ledd er på dette punktet i samsvar med den fortolkningen Borgarting lagmannsrett la til grunn i LB-2025-81742.

Når det er endelig avgjort at et partis listeforslag er forkastet, vil det etter riksvalgstyrets syn ikke være i samsvar med alminnelig språkbruk å si at partiet «har stilt liste» i valgdistriktet. Spørsmålet er ikke direkte behandlet i forarbeidene til valgloven, men riksvalgstyret kan ikke se at det er uttalelser i forarbeidene som peker i retning av at lovgiver har ment å gi klagerett på forhold nevnt i § 16-1 bokstav a til d til alle som har levert inn et listeforslag som ikke ble godkjent, og derfor ikke har stilt liste ved det aktuelle valget. Riksvalgstyret kan heller ikke se at det er reelle hensyn som tilsier at partier som ikke stiller liste ved valget, skal ha klagerett over forhold som nevnt i § 16-1 bokstav a til d.

Riksvalgstyrets konklusjon er at partier som ikke har fått godkjent sitt listeforslag, ikke lenger har klagerett etter valgloven § 16-2 tredje ledd.

Det tilføyes at Borgarting lagmannsrett i LB-2025-81742 fortolket det tilsvarende vilkåret – «har stilt liste» – i valgloven § 16-5 om klagerett over Stortingets vedtak om valgets gyldighet på samme måte. 

5. Vedtak

Klagen avvises.

Vedtaket er enstemmig.

Vedtaket er endelig og kan ikke bringes inn for domstolene, jf. valgloven § 16-9 fjerde ledd andre punktum.

Kristel Heyerdahl (fung. leder)          Lars Magnus Bergh                Aksel-Bernhard Berggren

Jette F. Christensen                                        Jan Petersen

Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke håndskrevne signaturer.