60/2025: Klage med anmodning om at det gjennomføres en helhetlig gjennomgang og verifikasjon av stortingsvalget

1. Sakens spørsmål og bakgrunn

Klagen gjelder anmodning om at det gjennomføres en helhetlig gjennomgang og verifikasjon av stortingsvalget 2025. Klagen er framsatt 15. september 2025 av Svein-Roar Aas på vegne av Det Norske Folks Interesseorganisasjon (DNFI).

Klagen ble framsatt for Valgdirektoratet, som i e-post 16. september 2025 opplyste klageren om følgende:

Klager på gjennomføringen av valget må i utgangspunktet rettes til kommunen. Hvis klagen gjelder et vedtak, skal den settes frem for det organet som fattet vedtaket. Dere finner mer informasjon om hvordan dere klager, hva dere kan klage på, hvem klagen skal sendes til, og klagefrister på Riksvalgstyrets hjemmesider [1] og i valgloven kapittel 16 [2].

Direktoratet opplyste klageren senere samme dag om at det gjerne «sender […] klagen til riktig klageinstans, men da trenger [det] informasjon om hvilken kommune avsender har klagerett i».

Valgdirektoratet oversendte 17. september 2025 klagen til Gildeskål kommune.

Valgstyret i Gildeskål kommune behandlet klagen i møte 24. september 2025 og fattet følgende vedtak:

Klagen oversendes Riksvalgstyret for endelig behandling.

Klagen ble oversendt riksvalgstyret for avgjørelse 26. september 2025.

Riksvalgstyrets sekretariat orienterte klager per e-post 26. september 2025 om mottak av klagen, og ga frist til 28. september kl. 15 for eventuelle merknader i saken, jf. valgloven § 16-9 andre ledd. Riksvalgstyret har ikke mottatt merknader.

Riksvalgstyret behandlet klagen i møte 30. september 2025, jf. valgloven § 16-9 første ledd andre punktum.

2. Klagers syn på saken

Det Norske Folks Interesseorganisasjon ved Svein-Roar Aas anmoder om at det gjennomføres en helhetlig gjennomgang og verifikasjon av stortingsvalget 2025 «for å kvalitetssikre at det ikke foreligger avvik eller kritikkverdige forhold som kan ha påvirket valgresultatet». Fra klagen inntas følgende:

Vi ber i denne sammenheng om at det innhentes ekspertkompetanse helst fra amerikanske myndigheter som har avslørt omfattende valgfusk i USA for presidentvalget i 2020. Blant annet offentlig kunngjort av Pam Bondi – Justisminister i USA.

For ivaretakelse av tilliten til denne nasjonale og i så fall historiske gjennomgangen er det prekært at amerikansk ekspertise fra amerikanske myndigheter får bistå. Begrunnelsen er at det blant annet er mistanke om at Norge fikk innført digitale stemmeopptellingsprogrammer (evt. Smartmetic/Dominion system ca. i 2010) som det er avslørt kan utføre en lang rekke intrikate operasjoner for å skjule valgmanipulering. Det er offentlig stadfestet av norske myndigheter at våre stemmemaskiner (EVA-skan) er tilkoblet internett, noe som selvsagt medfører en signifikant risikofaktor for valgmanipulasjon som taler for nøye gjennomgang av Stortingsvalget. Kilde, se:

https://www.nrk.no/norge/teller-opp-stemmer-i-valget-pa-datamaskiner-tilkoblet-internett-1.13660659

Valget ble også påklaget i 2021 der det ble avdekket flere stemmer enn stemmeberettigede i valgkrets, usannsynlig høy valgdeltakelse i en rekke valgkretser særlig i Nord-Norge der valgavklaring forøvrig var vesentlig forsinket – og betydelig avvik angjeldende normalfordeling av tall – ut fra BENFORD – testen – samt en rekke flere observasjoner som det ikke er nødvedndig å redegjøre om ytterligere for denne klage.

For årets offentlige stemmedata er eksempelvis alle undertellinger fra Oslo ikke lagt ut på valg.no sine sider noe som gjør det utfordrende å anvende Benfordtesten som helst bør ha tilgjengelig minst 500 datapunkter.

Vår observasjon er imidlertid – dessverre – at det over år er observert avvik egnet til å svekke tilliten til norske valg.

[…]

For angjeldende valg fremmes følgende klagegrunner med anmodning om at man ser inn i alle hypotetiske muligheter til valgmanipulasjon og gjennomfører en omstendelig revisjon:

1.     Vi vet for sikkert at stemmetellingsmaskinene har alvorlige sikkerhetsutfordringer. Dette er avklart både av myndighetene selv vd at de er koblet opp mot internett, via vitenskapelig arbeid som masteroppgave og fremkommer av omfattende validerte utenlandske data.

Som kjent sitter nå Amerikanerne på servere, vitner og alt av nødvendig informasjon for å kunne avdekke nøyaktig hvordan valg manipuleres, og våre amerikanske allierte vil kunne bistå Norge med den aller beste kvalitetskontroll også slik at vi kan fjerne risiko for fremtidig valgmanipulering.

2.     Vi har observert ref. media at det over ett døgn etter valget innkom ca. 100.000 forhåndsstemmer som til da ikke var innregistrert – som medførte at et helt mandat skiftet fra FrP til MDG. Det bes spesielt her om at man identifiserer og avdekker nøyaktig stemmefordeling av disse 100.000 stemmene – da det er grunnlag for å mistenke at dette utvalget kan ha avveket signifikant fra den partifordeling som ble lagt til grunn av prognosene og øvrige innsendte stemmer.

Observasjonen er at det er totalt usannsynlig at partifordelingen ut fra prognoser lå så stabil under hele valgkveldssendingen og etter valget frem til disse 100.000 forhåndsstemmene medførte signifikant endring til en av partiblokkene. Av valg.no sin egen XL-oversikt kan det stilles flere spørsmål til hvorfor dataene ikke er konsistente, og derunder fremstår det pr. nå slik at det innkom omtrent 108.000 forhåndsstemmer etter første opptelling.

3.     Foran nevnte observasjon er særlig interessant fordi under fylkes- og kommunevalget i 2023 viste flere medier og valgmyndighetene selv til at det forsvant 100.000 stemmer og at de var borte en kort periode før de dukket opp igjen – der medienes graffremstilling av denne hendelsen hadde form som en U. Det ble så vidt vi kjenner til aldri gitt noen forklaring for dette betydelige avviket.

4.     Vi har observert at det for en eller to kommuner oppsto et avvik på ca. 7000 stemmer fra kommunal håndopptelling til valg.no sine egne tall – ref. mediedekning av Østre Toten mv. Om dette i ettertid kan forklares eller ikke er ikke poenget, de avvik som er offentliggjort har samlet vært med på å skape en misstillit til validiteten av det norske valget – en tillit som kun kan gjenopprettes ved en helhetlig revisjon.

5.     Vi ba om innsyn og avklaring angjeldende hvor mange som var stemmeberettiget i Norge før valget – noe vi fikk. Vi kan observere i ettertid at det er et avvik på ca. 2500-3000 stemmeberettigede fra valgdirektoratet sine egne tall før valget, og for en kort periode inn i valget – frem til det som ble lagt til grunn kort tid etter at valget kom i gang. En slik signifikant endring kan hypotetisk sett være egnet til å flytte et helt mandat og løfte eller senke partier relativt til sperregrensen.

6.     Vi har satt i gang arbeid for å analysere alle offentliggjorte data fra alle valgdistrikter, og vi vil selvsagt for ivaretakelse av folkets interesser ettersende relevante observasjoner som eventuelt bør undersøkes nærmere. Vi er i full forvisning om at alle tjenestemenn i Valgdirektoratet og Valg.no har minst like stor interesse som DNFI og det norske folk i å ivareta tilliten til den norske valgordningen.

Vi presiserer igjen at det er av særlig viktighet å få inn Amerikansk myndighetsekspertise, blant annet fordi EU-sine egne myndigheter har innrømmet at de går inn i EU/EØS stater eks. Romania – og beskytter Europeisk hegemoni – benevnt som Democracy Shield.

3. Valgstyrets behandling av klagen

Valgstyrets vedtak om at klagen oversendes riksvalgstyret for endelig behandling var i tråd med kommunedirektørens innstilling til vedtak. Av saksframlegget framgår blant annet følgende:

Valgdirektoratet har videresendt henvendelsen til Gildeskål kommune, da Svein-Roar Aas er manntalsført her.

[…]    

Kommunedirektøren kan ikke se at klagen omhandler gjennomføringen av Stortingsvalget i Gildeskål kommune.

Saken må oversendes til Riksvalgstyret som har kunnskap og kan fatte vedtak.

4. Riksvalgstyrets vurdering

Svein-Roar Aas er manntallsført i Gildeskål kommune og har derfor klagerett etter valgloven § 16-2 første ledd.

Etter valgloven § 16-6 første ledd er klagefristen «fire dager etter valgdagen». Klagen er framsatt 15. september 2025 og er for sent framsatt.

De formelle kravene til klagen er ikke oppfylt og klagen skal derfor avvises, jf. valgloven § 16-10 første ledd første punktum.

Riksvalgstyret har likevel enkelte merknader til det materielle. Når det gjelder påstanden om at det at skannerne er tilkoblet internett utgjør en sikkerhetsrisiko, viser riksvalgstyret til sak 45/2025. Riksvalgstyrets vedtak blir fortløpende publisert på riksvalgstyrets hjemmeside.

Når det gjelder det anførte avviket i Østre Toten mv. på «7000 stemmer fra kommunal håndopptelling til valg.no sine egne tall», vises det til saker 31, 32 og 34/2025.

Når det gjelder avvik på antall stemmeberettigede mellom «valgdirektoratet sine egne tall før valget» og «det som ble lagt til grunn kort tid etter at valget kom i gang», bemerker riksvalgstyret at departementet skal oppdatere manntallet til og med lørdagen før valgdagen, jf. valgloven § 2-3 første ledd andre punktum og valgforskriften § 1-2. Etter dette kan manntallet også oppdateres av kommunene til og med tirsdagen etter valgdagen, jf. valgforskriften § 1-2 bokstav c.

5. Vedtak

Klagen avvises.

Vedtaket er enstemmig.

Vedtaket er endelig og kan ikke bringes inn for domstolene, jf. valgloven § 16-9 fjerde ledd andre punktum.

Ørnulf Røhnebæk (leder)                   Kristel Heyerdahl                   Aksel-Bernhard Berggren

Jette F. Christensen                                        Jan Petersen

Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke håndskrevne signaturer.