45/2025: Klage på bruk av tellemaskiner med internettilkobling i Herøy kommune

1. Sakens spørsmål og bakgrunn

Klagen gjelder bruk av tellemaskiner med internettilkobling. Det anføres at dette kan være en sikkerhetsrisiko og svekke etterprøvbarheten og tilliten til valget.

Klagen ble satt fram for Herøy kommune 10. september 2025. Valgstyret i Herøy kommune behandlet klagen i møte 17. september 2025, og traff vedtak med slik slutning:

På bakgrunn av dei vurderingane som er gjorde, finn ein ikkje grunnlag for å ta klaga til følgje. Bruken av EVA Skanning og maskinell teljing er i samsvar med gjeldande regelverk og nasjonale retningslinjer, jf. §§ 10-11 og 20-1.

På dette grunnlaget blir klagen ikkje teken til følgje.

Klagen vert sendt vidare til Riksvalstyret i tråd med føringane fra Stortinget.

Klagen ble oversendt riksvalgstyret 18. september 2025. Riksvalgstyrets sekretariat orienterte klageren, Thomas Solheim, per e-post 19. september 2025 om mottak av klagen, og ga frist til 23. september 2025 for eventuelle merknader i saken, jf. valgloven § 16-9 andre ledd. Riksvalgstyret har ikke mottatt merknader.

Riksvalgstyret behandlet klagen i møte 30. september, jf. valgloven § 16-9 første ledd andre punktum.

2. Klagers syn på saken

Stemmetellingen ble ikke gjennomført på en tilstrekkelig betryggende måte. Det er rapportert at stemmene ble telt ved hjelp av datamaskiner koblet til internett. Etter valgloven § 1-1 skal valget gjennomføres på en måte som sikrer velgernes tillit og ivaretar prinsippene om frie og hemmelige valg. Videre følger det av valgloven at opptellingen skal foregå på en betryggende og forsvarlig måte.

Bruk av tellemaskiner med internettilkobling strider mot disse kravene. Det kan utgjøre en sikkerhetsrisiko og svekke både etterprøvbarhet og tillit.

3. Valgstyrets behandling av saken

Valgstyrets vedtak om at klagen ikke tas til følge og oversendes riksvalgstyret for behandling er i tråd med kommunedirektørens innstilling. Av saksframlegget framgår blant annet følgende under kommunedirektørens vurdering:

I Herøy kommune vart første oppteljing gjennomført manuelt og den andre maskinelt med EVA Skanning. Systemet er utvikla og godkjent av Valgdirektoratet og har vore i bruk ved fleire tidlegare val, mellom anna stortingsvalet i 2017, då om lag halvparten av kommunane i Noreg nytta denne løysinga. Kommunen har investert i eige utstyr. Installasjon og oppsett er utført av ein tredjepartsleverandør med rammeavtale med Valdirektoratet. Nettverksdrifta vert ivaretatt av den interkommunale leverandøren Søre Sunnmøre IKT (SSIKT), som har tilsvarande ansvar i fleire nabokommunar.

Programvara er utvikla av Valgdirektoratet, og krev eit bestemt oppsett på maskinene som brukast. Maskinene som nyttast til skanning er sikra, nettverkstilkopla og låste til formålet. Dei er kjøpt inn eins ærend for å handtere den maskinelle teljinga, og følgjer krav til installasjon og fysisk sikring. Dette inneber blant anna at klienten blir låst, og at datamaskinene ikkje kan nyttast til noko anna.

For å sikre etterprøvbarheit er det etablert rutinar for mellom anna stikkprøver og manuell verifisering. Maskinene og programvara blir overvaka av Valgdirektoratet og har krav til sertifikat og eigne innloggingar.

Datamaskinene er konfigurert i tråd med nasjonale krav, og vert oppbevart i fysisk sikra lokale i heile perioden før, under og etter oppteljing, og vert nytta utelukkande til dette føremålet.

[…]

Kommunen nyttar det elektroniske valadministrasjonssystemet som er stilt til disposisjon av Valgdirektoratet. Etter valglova § 20-1 første ledd er dette systemet obligatorisk å bruke for kommunane ved den andre maskinelle teljinga. Det inneber at både løysing, konfigurasjon og tryggingstiltak er nasjonalt fastsette, og kommunen har ikkje høve til å nytte andre system eller tilpasse bruken utover det som er bestemt av direktoratet.

4. Riksvalgstyrets vurdering

Det er i klagen bedt om at den behandles i henhold til «valgloven § 13-1». Dette synes å vise til den forrige valgloven fra 2002. Den ble avløst av ny valglov fra 1. mai 2024. Klageinstansen er nå riksvalgstyret, jf. § 16-9.

Kommunen har ikke tatt stilling til om Thomas Solheim har klagerett. I klagen har han oppgitt 6095 Bølandet som bosted, og riksvalgstyret legger derfor til grunn at han også er manntallsført i Herøy kommune. Han har da klagerett i samsvar med valgloven § 16-2 første ledd. Klagen er framsatt innen fristen i valgloven § 16-6 første ledd og oppfyller også ellers de formelle kravene til klage, jf. valgloven § 16-7. Klagen tas under behandling.

For å sikre et tillitskapende valg, jf. formålsbestemmelsen i valgloven § 1, skal stemmesedlene telles i flere omganger. Valgloven § 10-5 første ledd pålegger kommunene å telle alle stemmesedler to ganger. Den første opptellingen skal skje manuelt, jf. valgloven § 10-8 første ledd, og hovedregelen er at opptellingen skal skje for hvert enkelt valglokale. Den andre opptellingen kan være enten manuell eller maskinell, jf. valgloven § 10-11 andre ledd. Det er valgstyret som velger tellemetode.

Dersom det velges maskinell telling, følger det av valgloven § 20-1 andre ledd at kommunen må bruke det elektroniske valggjennomføringssystemet som er stilt til rådighet. Det innebærer at kommunene ikke kan benytte et annet elektronisk system for maskinell opptelling av stemmesedler. I valgloven § 20-1 første ledd heter det at departementet skal stille et elektronisk valggjennomføringssystem til rådighet. Denne oppgaven er i forskrift 5. november 2024 nr. 2699 «Delegering av myndighet til Valgdirektoratet etter valgloven, valgforskriften og forskrift om valg til Sametinget» punkt I lagt til Valgdirektoratet.

Det følger av dette at kommunen bare kunne etterkommet kravet fra klageren ved å gjennomføre to manuelle tellinger.

Riksvalgstyret har ingen holdepunkter for at skannerne med de sikkerhetstiltak som er innarbeidet, utgjør en sikkerhetsrisiko. Systemet er både etterprøvbart og inngir tillit. Det kan ikke forventes at den enkelte kommune skal måtte vurdere om det elektroniske valggjennomføringssystemet som tilbys er tilstrekkelig sikkert.

Som et helt avgjørende tillitskapende element viser riksvalgstyret til at det benyttes fysiske stemmesedler slik at det hele tida er mulig å foreta en manuell kontrolltelling om det skulle oppstå en situasjon der det kan være nødvendig.

Riksvalgstyret kan ikke se at det i saken foreligger brudd på bestemmelser i Grunnloven, valgloven eller forskrift. Klagen tas derfor ikke til følge.

5. Vedtak

Klagen tas ikke til følge.

Vedtaket er enstemmig.

Vedtaket er endelig og kan ikke bringes inn for domstolene, jf. valgloven § 16-9 fjerde ledd andre punktum.

Ørnulf Røhnebæk (leder)                   Kristel Heyerdahl                   Aksel-Bernhard Berggren

Jette F. Christensen                                        Jan Petersen

Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke håndskrevne signaturer.