30/2025: Klage på manglende adgang til å observere åpning av valgurne i Lillestrøm kommune

1. Sakens spørsmål og bakgrunn

Klagen, datert 1. september 2025, gjelder spørsmål om manglende adgang til å observere åpning av valgurne etter stengetid i et forhåndsstemmelokale i Lillestrøm kommune.

Valgstyret i Lillestrøm behandlet klagen i møte 10. september 2025. Valgstyret fant ikke grunnlag for å ta klagen til følge.

Klagen ble oversendt riksvalgstyret for avgjørelse samme dag.

Riksvalgstyrets sekretariat orienterte klager per e-post 15. september 2025 om mottak av klagen, og ga frist til 17. september 2025 for eventuelle merknader i saken, jf. valgloven § 16-9 andre ledd. 

Riksvalgstyret har ikke mottatt merknader fra klager i saken.

Riksvalgstyret behandlet klagen i møte 26. september 2025, jf. valgloven § 16-9 første ledd andre punktum. 

2. Klagers syn på saken

Klageren var til stede i forhåndsstemmelokalet på biblioteket i Lillestrøm litt før stengetid 1. september 2025. Han fikk bekreftet av valgmedarbeiderne at urnene ville bli åpnet etter stengetid, og at stemmesedlene deretter skulle pakkes i forseglingsposer. Klageren ba om å få observere dette, men ble avvist av vakthavende i valgstyret med begrunnelsen at dette foregikk på «rød sone».

Klageren viser til at valg er en offentlig handling og at det bør praktiseres stor åpenhet rundt prosess og håndtering av stemmer. Å bryte forseglingen på stemmer skal kunne observeres av publikum, slik at det kan observeres at forseglingen er intakt. Åpning av urner kan likestilles med valglovens regler om retten til å observere opptellingen, som alltid har vært en offentlig handling. Dette er derfor ikke noe valgmedarbeiderne kan ta på bakrommet.

3. Valgstyrets behandling av saken

Valgstyret i Lillestrøm kommune vurderte at de formelle kravene til klagen var oppfylt, med det forbehold at det ikke var mulig å verifisere om klageren har stemmerett, og dermed klagerett, da det verken fantes noen person med det oppgitte navnet i valgmanntallet eller folkeregisteret. Valgstyret tok likevel klagen til behandling.

Valgstyret viser til at tømming av urner og påfølgende forsegling i poser er forberedelse til senere transport av stemmesedler inn til sentralt lager. Tømmingen skjer på adgangsbegrenset område, hvor kun valgmedarbeidere har tilgang, og skjer i henhold til rutiner fastsatt i valgforskriften.

Regler om forsegling, oppbevaring, transport og overlevering av stemmesedler finnes i valgforskriften kapittel 9.

Etter forskriften § 9-1 første ledd ligger det til valgstyret å sørge for at det fastsettes betryggende, skriftlige rutiner for forsegling, oppbevaring og transport av valgmateriell i alle faser av valggjennomføringen i kommunen.

Etter § 9-2 første ledd skal valgstyret også sørge for at det fastsettes betryggende, skriftlige rutiner for tømming av valgurner i hele stemmeperioden. Minst to valgmedarbeidere skal være til stede når forseglingen av urnen brytes, jf. andre ledd.

Valgloven gir rett til å overvære opptellingen av stemmer. Det foretas ikke opptelling av stemmesedler i forhåndsstemmelokalene i forbindelse med tømming av urner. Valgstyret fant etter dette ikke grunnlag for å ta klagen til følge.

4. Riksvalgstyrets vurdering

Valgloven § 16-2 regulerer hvem som kan klage på feil ved forberedelsen og gjennomføringen av stortingsvalg. Bestemmelsens første ledd lyder:

Alle med stemmerett ved stortingsvalg kan klage på forhold nevnt i § 16-1 bokstav a til d i det valgdistriktet der de er manntallsført. De som ikke er manntallsført, kan klage hvis klagen gjelder stemmerett eller adgang til å stemme.

Kommunen opplyser at klageren ikke er oppført i valgmanntallet. Kommunen har heller ikke funnet velgeren i folkeregisteret. Riksvalgstyret mener på denne bakgrunnen at det er mest sannsynlig at velgeren ikke har stemmerett i valgdistriktet, slik at han heller ikke har klagerett etter valgloven § 16-2 første ledd. Det kan ikke utelukkes at velgeren har stemmerett, men har vært bosatt utenfor Norge de siste ti årene eller er oppført på en manntallsliste etter valgforskriften § 1-8. Riksvalgstyret legger til grunn at sannsynligheten for et av disse alternativene er lav. Ved fastleggelsen av det faktum riksvalgstyret skal bygge sine avgjørelser på gjelder det alminnelige forvaltningsrettslige prinsippet om sannsynlighetsovervekt.

Riksvalgstyret har på denne bakgrunn kommet til at klagen skal avvises, jf. valgloven § 16-10 første ledd første punktum, jf. § 16-2 første ledd.

Riksvalgstyret har ellers merket seg Lillestrøm kommunes vurdering av det materielle grunnlaget for klagen, og at det ikke er funnet brudd på valgloven eller forskrift 5. november 2024 nr. 2662 om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften). Det framstår som en riktig vurdering.

5. Vedtak

Klagen avvises.

Vedtaket er enstemmig.

Vedtaket er endelig og kan ikke bringes inn for domstolene, jf. valgloven § 16-9 fjerde ledd andre punktum.

Ørnulf Røhnebæk (leder)                   Kristel Heyerdahl                   Aksel-Bernhard Berggren

Jette F. Christensen                                        Jan Petersen

Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke håndskrevne signaturer.