23/2025: Klage på forhåndsstemmingen ved pleiehjem i Oslo kommune

1. Sakens spørsmål og bakgrunn

Klagen gjelder spørsmål om forhåndsstemme avgitt på et pleiehjem i Oslo kommune må anses ugyldig som følge av utilbørlig stemmepåvirkning, jf. straffeloven § 151 første ledd bokstav c, jf. valgloven 16-1 første ledd bokstav b.

Valgstyret i Oslo behandlet klagen i møte 27. august 2025. Valgstyret fant ikke grunnlag for å ta klagen til følge, og viser til at det uansett ikke er mulig å rette det påklagede forholdet.

Klagen ble oversendt riksvalgstyret for avgjørelse 28. august 2025.

Riksvalgstyrets sekretariat orienterte klager per e-post 29. august 2025 om mottak av klagen, og ga frist til 2. september 2025 for eventuelle merknader i saken, jf. valgloven § 16-9 andre ledd. 

Riksvalgstyret mottok klagers merknader i saken 29. august 2025.

Riksvalgstyrets sekretariat orienterte Oslo kommune per e-post 10. september 2025 om klagers merknader i saken. Oslo kommune opplyste samme dag at kommunen ikke hadde merknader til redegjørelsen fra klager.

Riksvalgstyret behandlet klagen i møte 16. september, jf. valgloven § 16-9 første ledd andre punktum. 

2. Klagers syn på saken

Klager er datter til en velger som er beboer på pleiehjem. Velgeren, en 94 år gammel kvinne, har vært dement i ca. 13 år. Hun er ikke samtykkekompetent, har minimalt med språk, forstår ikke enkle instrukser og har ikke gripemulighet i hendene på grunn av sykdom. Moren er ikke i stand til å ta en avgjørelse, gi korrekt uttrykk for hva hun mener eller gjennomføre et valg.

Ved tidligere valg har kvinnen stemt ved at hennes sønn har kommet til pleiehjemmet for å hjelpe henne med å stemme på samme parti som hun har stemt på i alle år.

Ved årets valg har velgeren avgitt stemme ved at valgmedarbeidere besøkte henne på rommet. Dette skjedde om morgenen før det ble åpnet opp for forhåndsstemming i kantina, der beboere kunne forhåndsstemme. Da kvinnens sønn kom på hjemmet for å hjelpe moren med å stemme, ble han derfor overrasket over at stemmingen allerede var gjennomført.

Senere samme dag svarte velger nei på spørsmål fra sønnen om hun hadde stemt. Velgeren var da ikke i stand til å gi respons på enkel kommunikasjon. Klageren stiller spørsmål ved hvordan moren kunne ta et valg inne på sitt rom med tre valgmedarbeidere til stede, uten at det ringer en bjelle hos noen. Det er noe galt med systemet når dette er mulig. Situasjonen er den samme for mange personer rundt i landet, og dette er en manipulering av valgresultatet.

Framgangsmåten oppleves som et overgrep mot velgeren og mot pårørende. Dette er valgfusk og stemmeseddelen burde være ugyldig og makuleres. Valgmedarbeiderne har opptrådt slik at velgeren har stemt annerledes enn tilsiktet, jf. straffeloven § 151 første ledd bokstav c. Noen har tatt et valg på vegne av velgeren.

Klagerens bror er framtidsfullmektig for moren og snakket 11. august med avdelingslederen på pleiehjemmet om stortingsvalget og informerte om at han skulle hjelpe moren med å stemme, siden han er framtidsfullmektig. Avdelingslederen var usikker på hvordan dette fungerte og skulle sjekke det opp. Avdelingslederen sjekket morens mappe, men fant ikke at klagerens bror var registrert som fullmektig. Klagerens bror og avdelingslederen ble enige om at avdelingslederen skulle få kopi av fullmakten på e-post for å registrere dette. Siden det i fullmakten også er andre personlige opplysninger, sendte klagerens bror ikke fullmakten på e-post, men tok den med på valgdagen. Da han ankom, fikk han vite at moren allerede hadde stemt. Da han spurte moren om hun hadde stemt, svarte hun bestemt nei.

3. Valgstyrets behandling av klagen

Valgstyret i Oslo vurderte at de formelle kravene til klagen var oppfylt.

Bydelsansvarlig, som har ansvar for forhåndsstemmingen på pleiehjemmet, har som ledd i behandling av klagen redegjort skriftlig for hendelsesforløpet.

Ansatte ved pleiehjemmet har i forkant av besøket fra valgmedarbeiderne spurt beboerne ved hjemmet om de har lyst til å stemme, og om de har lyst til å stemme på rommet eller i fellesarealet. Velgeren denne klagesaken gjelder uttrykte at hun ønsket å stemme. Det er ikke opplyst om hun har gitt uttrykk for om hun ønsket å stemme på rommet eller i fellesarealet.

En ansatt ved pleiehjemmet har fulgt valgmedarbeiderne under forhåndsstemmingen. Stemmingen på rommene foregikk slik at den ansatte først gikk inn på rommet for å fortelle beboeren at valgmedarbeiderne kommer. Så kom leder for institusjonsstemmingen og to valgmedarbeidere inn på rommet. Den ansatte bekreftet identiteten til beboere uten legitimasjon.

Kvinnen ble spurt om hun hadde lyst til å stemme, og hun uttrykte at hun hadde lyst til det. Valgmedarbeiderne tok fram en boks med stemmesedler som var tydelig skiltet med navn på partiene som velger kunne bla gjennom. En valgmedarbeider gikk sakte og tydelig gjennom alle partier. Velgeren uttrykte tydelig hvilket parti hun ønsket å stemme på ved å lage lyd og peke, men uten å bruke ord.

Valgmedarbeider tok opp stemmeseddelen fra partiet og spurte kvinnen to ganger om dette var riktig parti og om det var partiet hun hadde lyst til å stemme på. Velgeren uttrykte at det var riktig. Valgmedarbeider holdt da opp stemmeseddelen og brettet den foran beboer. Kvinnen ble identifisert av en ansatt og krysset av i det elektroniske manntallet i EVA. Stemmeseddelen ble stemplet på rommet foran velgeren og velgeren fikk stemmeseddelen tilbake og la denne selv i urnen på rommet.

Valgstyret fant i sin vurdering av klagen at det ikke forelå bekreftende opplysninger om at valgmedarbeiderne eller den ansatte har handlet slik at gjerningsbeskrivelsen i straffeloven § 151 er oppfylt.

Valgstyret fant derfor ikke grunnlag for å ta klagen til følge. Valgstyret viste også til at det uansett ikke er mulig å rette forholdet, ettersom stemmeseddelen i dette tilfellet er lagt i urnen og ikke kan gjenfinnes.

4. Riksvalgstyrets vurdering

Klager er manntallsført i Oslo valgdistrikt og har derfor klagerett etter valgloven § 16-2 første ledd. Klagen er framsatt innen fristen i valgloven § 16-6 første ledd og oppfyller også ellers de formelle kravene til klage, jf. valgloven § 16-7. Klagen tas under behandling.

Klager anfører at moren har stemt annerledes enn tilsiktet, fordi hun fikk assistanse av valgmedarbeidere og ikke av sin sønn, og viser til straffeloven § 151 første ledd bokstav c som lyder:

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som ved et offentlig valg […] opptrer slik at noen utilsiktet unnlater å stemme, eller stemmer annerledes enn tilsiktet.

Oslo kommune på sin side viser til at velgeren ga uttrykk for at hun ønsket å stemme og at hun fikk hjelp av to valgmedarbeidere til å avgi stemme, blant annet ved at de spurte henne om hun ønsket å stemme, viste henne stemmesedlene hun kunne velge blant og ved å brette stemmeseddelen for henne.

Etter valgloven § 6-8 andre ledd kan «[e]n velger som på grunn av funksjonsnedsettelse ikke kan stemme alene, […] etter eget ønske få hjelp av en valgmedarbeider eller en annen person som velgeren peker ut». Bestemmelsen gjelder uavhengig av hvor stemmingen foregår, også når stemmemottak foregår på pasientrom på helse- og omsorgsinstitusjoner etter valgloven § 7-2 tredje ledd og valgforskriften § 7-4.

Retten til assistanse fratar ikke velgeren den grunnleggende retten til selv å velge stemmeseddel og foreta sitt valg selvstendig. Stemmeretten er ikke betinget av velgers kognitive evner.

At en velger kan få hjelp til å stemme gir ikke andre rett til å ta valget for velgeren eller legge føringer for velgerens valg. Assistenten kan ikke velge stemmeseddel for velgeren. Verken en framtidsfullmakt etter vergemålsloven § 79 eller nærståendes representasjonsrett etter vergemålsloven § 94, kan omfatte kompetansen til å stemme ved valg. Det er for framtidsfullmakter direkte uttrykt i vergemålsloven § 80 tredje ledd. Ordningen er derfor at velgeren, ut fra egne forutsetninger, skal foreta sitt eget valg.

Riksvalgstyret mener at det ikke er tvilsomt at velgeren oppfyller vilkårene i bestemmelsen om at hun ikke kan stemme alene på grunn av demens og manglende gripemuligheter i hendene, og derfor har rett til assistanse.  

Det er heller ikke tvilsomt at valgmedarbeiderne har assistert velgeren ved å gå gjennom stemmesedlene, plukke ut en stemmeseddel og brette den for velgeren, før velgeren puttet stemmeseddelen i urnen.

I denne saken framkommer det ikke at valgmedarbeiderne har lagt føringer for velgerens valg av stemmeseddel. Ut fra sine forutsetninger har velgeren fått stemme slik hun ønsket. Det er derfor ikke grunnlag for å legge til grunn at velgeren har stemt «annerledes enn tilsiktet». Riksvalgstyret kan derfor ikke se at det har skjedd en handling som oppfyller den objektive gjerningsbeskrivelsen i straffeloven § 151 første ledd bokstav c, jf. valgloven § 16-1 første ledd bokstav b.

Spørsmålet er om dette blir annerledes fordi pleiehjemmet skal ha blitt varslet om at kvinnens sønn ville assistere moren under stemmegivingen. Her er det av betydning hva valgmedarbeiderne hadde kjennskap til. Dersom de var kjent med at kvinnen ønsket assistanse fra ett av sine barn var det galt å gjennomføre stemmegivningen uten å respekter dette ønsket. Det vises til at en velger som på grunn av funksjonsnedsettelse ikke kan stemme alene, kan peke ut en hjelper, jf. valgloven § 6-8 annet ledd.

Riksvalgstyret kan ut fra sakens opplysninger ikke legge til grunn at valgmedarbeiderne var kjent med dette ønsket. Stemmingen for denne velgeren ble derfor gjennomført på samme måte som for andre beboere på pleiehjemmet som trengte assistanse. Den risikoen for dårlig begrunnede valg og tilfeldigheter som følger av at det ikke er noen nedre kompetansekrav for å avgi stemme, er ikke til behandling her.

Det synes klart av sakens opplysninger at noen ved pleiehjemmet var klar over at moren ønsket bistand fra sønnen ved stemmingen, men at dette ønsket ikke nådde fram til valgmedarbeiderne og den ansatte ved pleiehjemmet som deltok under stemmingen. Det er beklagelig, men eventuelle kritikkverdige forhold knyttet til dette ligger utenfor riksvalgstyrets kompetanse.

Riksvalgstyret kan etter dette ikke se at gjennomføringen av forhåndsstemmingen har skjedd i strid med valglovens bestemmelser.

5. Vedtak

Klagen tas ikke til følge.

Vedtaket er enstemmig.

Vedtaket er endelig og kan ikke bringes inn for domstolene, jf. valgloven § 16-9 fjerde ledd andre punktum.

Ørnulf Røhnebæk (leder)                   Kristel Heyerdahl                   Lisa Elin Rosendal Bech

Eva Lian                                   Jan Petersen

Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke håndskrevne signaturer.