22/2025: Klage på brudd på ordensreglene ved forhåndsstemmingen i Oslo kommune

1. Sakens spørsmål og bakgrunn

Saken gjelder klage datert 21. august 2025 fra Ole Anders Flatmo, tillitsvalgt for Norgesdemokratene Oslo, på brudd på ordensreglene ved gjennomføringen av forhåndsstemmingen ved valglokalet på Grønland torg i Oslo kommune 15. august 2025.

Oslo valgstyre behandlet klagen 27. august 2025 og traff følgende vedtak:

Valgstyret i Oslo viser til valgloven § 16-8(2) om at klager på gjennomføring av valget skal sendes til riksvalgstyret i tilfeller der valgstyret ikke er enig i klagen, eller forholdet det er klaget over ikke kan rettes.

Valgstyret mener at det utfra foreliggende opplysninger ikke ville være grunnlag for å ta klagen til følge. Valgstyret viser til at forhåndsstemmegivningen gikk som normalt hele dagen fredag 15. august, og at alle stemmesedler var til stede i forhåndsstemmelokalet på Grønland torg.

Valgstyret viser for øvrig til at forholdet det er klaget over ikke kan rettes, og oversender klagen for behandling i riksvalgstyret.

Klagen ble oversendt til riksvalgstyret samme dag.

Sekretariatet til riksvalgstyret oversendte saksdokumentene til Ole Anders Flatmo og ba om at eventuelle merknader ble oversendt innen 2. september 2025, jf. valgloven § 16-9 andre ledd. Klager har ikke kommet med noen ytterligere merknader til klagesaken.

Riksvalgstyret behandlet saken i møte 16. september 2025, jf. valgloven § 16-9 første ledd andre punktum.

2. Klagers syn på saken

I forbindelse med at Norgesdemokratenes partileder var på Grønland torg med internasjonale gjester, ble det arrangert en form for «motdemonstrasjon» ved partienes valgboder og i umiddelbar nærhet til forhåndsstemmelokalet.

Det er ikke tillatt å utføre handlinger som kan forstyrre valget, i eller i umiddelbar nærhet av valglokalet.

Klager ble utsatt for trusler og fysiske tildragelser av demonstrasjonen på vei til torget. Klager ble hjulpet vekk av politiet, men var effektivt forhindret fra å komme fram til torget og stemmelokalet hvor andre partier var til stede.

Klager har flere spørsmål til valgstyret:

• Ble det gjennomført stemmegivning under hele demonstrasjonen til tross for at personer med ND-logo på tøyet var forhindret fra å komme fram til valglokalet?
• Ble stemmingen gjennomført med alle lister tilgjengelig?
• Hvordan betrakter valgstyret at ordføreren – valgstyrets leder – var sentral i å samle og oppildne en slik demonstrasjon som i praksis omringet et lokale for forhåndsstemming?

Klager oppfatter hendelsene som ulovlig forstyrrelse av valget og ber valgstyret se på saken, særlig med tanke på spørsmålene han reiser.

3. Valgstyrets behandling av klagen

Valgstyret vedtok i møte 27. august 2025 å ikke ta klagen til følge.

Kommunedirektøren har i saksframlegget til valgstyrets møte 27. august 2025 redegjort nærmere for klagen og administrasjonens vurdering av klagen.

Kommunedirektøren legger til grunn at klagen er rettidig og at andre formelle krav er oppfylt.

Klagen gjelder brudd på valgloven § 6-6 andre ledd om at «[i] valglokalet og dets umiddelbare nærhet er det ikke tillatt å utføre handlinger som kan forstyrre valget».

Bystyrets sekretariat ble kjent med demonstrasjonen mot Norgesdemokratenes besøk på Grønland torg torsdag 14. august 2025. Direktøren etablerte samme dag kontakt med Beredskapsetaten i Oslo kommune, som tok videre kontakt med Oslo Politidistrikt. Det ble fra kommunens side uttrykt bekymring for valglokalet på Grønland torg og rundt håndhevelse av valgloven.

Ettermiddagen torsdag 14. august 2025 ble leder for valgadministrasjonen kontaktet av Oslo politidistrikt, som forsikret om at politiet ville avblåse demonstrasjonen dersom den kom ut av kontroll, eller noe uforsvarlig hendte. Det ble samtidig gitt forsikringer om at det var uproblematisk at forhåndsstemmestedet holdt åpent.

Bystyrets sekretariat har innhentet informasjon fra bydelsansvarlig for valget, som var til stede i forhåndsstemmelokalet hele dagen fredag 15. august 2025. Demonstrasjonen hadde ikke påvirket forhåndsstemmegivningen, og alt hadde gått bra i valglokalet. Det er videre bekreftet av alle valgmedarbeidere i forhåndsstemmelokalet at alle stemmesedler har vært på plass hele tiden, og at det ikke er opplevd aksjoner mot noen partiers stemmesedler så langt i forhåndsstemmeperioden.

Direktøren ser alvorlig på en situasjon der man etter det opplyste ikke har fått tilgang til et forhåndsstemmelokale grunnet en markering i samme område. At klager i denne situasjonen ble hjulpet vekk av politiet må anses som en handling som ble vurdert nødvendig for å ivareta hans egen sikkerhet. Det er imidlertid ikke opplysninger i saken som tyder på at det i valglokalet eller dets umiddelbare nærhet er utført handlinger som kan forstyrre valget.

Når det gjelder spørsmålet om ordfører Anne Lindbos rolle den aktuelle dagen, har man som politiker og folkevalgt et stort rom for å delta i uformelle markeringer og uttrykke meninger i det offentlige rom, uten at dette kommer i strid med rollen som ordfører eller leder av valgstyret, eller bryter med de forventningene befolkningen har til folkevalgte. Tvert imot anses folkevalgtes engasjement i enkeltsaker og deltakelse i markeringer som positivt blant de aller fleste, og som en forutsetning for et levende demokrati.

4. Riksvalgstyrets vurdering

Klagen er framsatt av Norgesdemokratene Oslo ved fylkesleder/listetillitsvalgt Ole Anders Flatmo. Ole Anders Flatmo er manntallsført i Oslo valgdistrikt og har derfor klagerett i medhold av valgloven § 16-2 første ledd. Det er derfor ikke nødvendig å drøfte hvem som i denne saken ville hatt klagerett på vegne av Norgesdemokratene Oslo, jf. valgloven § 16-2 tredje ledd.

Klagen er fremmet innenfor fristen i valgloven § 16-6 første ledd og oppfyller også ellers de formelle kravene til klage, jf. valgloven § 16-7. Klagen tas under behandling.

Riksvalgstyret legger som Oslo kommune til grunn at klagen gjelder spørsmål om brudd på valgloven § 6-6 andre ledd. Det følger av denne bestemmelsen at «[i] valglokalet og dets umiddelbare nærhet er det ikke tillatt å utføre handlinger som kan forstyrre valget».

Bestemmelsen omfatter handlinger som kan forstyrre valget, men bare dersom de skjer i valglokalet og dets umiddelbare nærhet. Dersom noen utfører slike handlinger i dette området, kan lederen eller nestlederen i valglokalet bortvise de som utfører handlingene, jf. valgloven § 6-6 femte ledd.

Det følger av Prop. 45 L (2022–2023) side 167 at «dersom aktiviteten for eksempel hindrer velgerne i å bevege seg fritt inn i valglokalet eller utøves på en trakasserende måte, vil aktiviteten rammes av forslaget om forbud mot å utføre handlinger som kan forstyrre valget». Dette gjelder likevel bare dersom handlingen utføres i valglokalet eller det umiddelbare nærhet. Hvilke områder som må ansees å ligge i umiddelbar nærhet av valglokalet, vil måtte vurderes konkret for det enkelte valglokalet, jf. Prop 45 L (2022–2023) side 167. Det er ikke fastsatt at en viss minsteavstand til valglokalet alltid skal ansees å være i dets umiddelbare nærhet. Det er begrunnet med at det vil «avhenge av uteområdets utforming, og hvilket område som naturlig hører til bygget eller stedet der valglokalet er».

Klager viser til at han på grunn av demonstrasjonen var effektivt forhindret fra å komme fram til torget og stemmelokalet hvor andre partier var til stede.

Oslo kommune viser på sin side til at demonstrasjonen ikke hadde påvirket forhåndsstemmingen, og at alt hadde gått bra i valglokalet. Kommunen hadde dagen før vært i kontakt med politiet som opplyste at de ville avblåse demonstrasjonen dersom den kom ut av kontroll, eller noe uforutsett hendte.

Verken klager eller Oslo kommune har redegjort detaljert for hvor demonstrasjonen foregikk sett hen til valglokalets plassering. Klager oppgir at han «var effektivt forhindret fra å komme frem til torget og stemmelokalet hvor andre partier var til stede», og kommunen oppgir at demonstrasjonen ikke hadde påvirket forhåndsstemmingen. Begge disse uttalelsene taler for at  demonstrasjonen ikke foregikk i valglokalets «umiddelbare nærhet». Riksvalgstyret mener på bakgrunn av dette at det er mest sannsynlig at demonstrasjonen ikke ble gjennomført i strid med bestemmelsen i valgloven § 6-6 andre ledd. Ved fastleggelsen av det faktum riksvalgstyret skal bygge sine avgjørelser på gjelder det alminnelige forvaltningsrettslige prinsippet om sannsynlighetsovervekt.

Riksvalgstyret viser for øvrig til at Oslo kommune opplyser om at kommunen ikke har opplevd aksjoner mot noen partiers stemmesedler i valglokalet så langt i forhåndsstemmeperioden og at alle stemmesedler har vært på plass hele tiden.

Riksvalgstyret kan heller ikke se at ordførers rolle i demonstrasjonen – som ikke er nærmere beskrevet – innebærer noe brudd på bestemmelsene i valgloven eller valgforskriften. Det er vanlig praksis i svært mange kommuner at nettopp ordføreren er leder av valgstyret. Det kan ikke medføre at vedkommende ikke kan opptre fullt ut som aktiv politiker i samme periode.

5. Vedtak

Klagen tas ikke til følge.

Vedtaket er enstemmig.

Vedtaket er endelig og kan ikke bringes inn for domstolene, jf. valgloven § 16-9 fjerde ledd andre punktum.

Ørnulf Røhnebæk (leder)                   Kristel Heyerdahl                   Lisa Elin Rosendal Bech

Eva Lian                                        Jan Petersen

Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke håndskrevne signaturer.