12/2025: Klage på vedtak i Oslo valgstyre om å forkaste listeforslag fra Alliansen – Alternativ for Norge

1. Sakens spørsmål og bakgrunn

Saken gjelder klage på valgstyret i Oslos vedtak om å forkaste listeforslaget fra Alliansen – Alternativ for Norge.

Alliansen – Alternativ for Norge leverte listeforslag til Oslo kommune innen fristen 31. mars kl. 12. Listeforslaget oppfylte ikke kravene i valgloven § 5-4 andre ledd til antall underskrifter.

Alliansen – Alternativ for Norge fikk en frist på syv dager til 10. april 2025 til å levere underskriftene som manglet, jf. valgloven § 5-10 tredje ledd.

Valgstyret i Oslo valgdistrikt behandlet de innsendte listeforslagene den 27. mai 2025 og vedtok å forkaste listeforslaget fra Alliansen – Alternativ for Norge da det ikke oppfylte krav til antall underskrifter i valgloven § 5-4 andre ledd. Vedtaket var i tråd med direktørens innstilling til vedtak.  

Alliansen – Alternativ for Norge v/Hans Jørgen Lysglimt Johansen klaget på vedtaket den 6. juni 2025. Vedlagt klagen fulgte klagen av 12. mai 2025 til riksvalgstyret.

Valgstyret behandlet klagen i møte 17. juni 2025, og fattet følgende vedtak:

1. Valgstyret avviser Hans Jørgen Lysglimt Johansens klage på valgstyrets vedtak om å forkaste listeforslaget til Alliansen – Alternativ for Norge.

2. Valgstyret avviser Hans Jørgen Lysglimt Johansens klage på valggjennomføringen til stortingsvalget 2025.

3. Klagene sendes riksvalgstyret.

Oslo kommune oversendte klagen til riksvalgstyret 18. juni 2025.

Sekretariatet til riksvalgstyret oversendte saksdokumentene til Hans Jørgen Lysglimt Johansen 19. juni og ba om at eventuelle merknader ble oversendt innen 24. juni 2025. Johansen har ikke oversendt merknader til dokumentene.

Riksvalgstyret behandlet klagen i digitalt møte 30. juni 2025, jf. valgloven § 16-9 første ledd andre punktum.  I møtet behandlet riksvalgstyret en habilitetsinnsigelse reist av klager mot leder Ørnulf Røhnebæk. Riksvalgstyret kom til at Røhnebæk var inhabil, og Kristel Heyerdahl fungerte som leder i hans sted, mens Anne Cathrine Haug-Hustad deltok i behandlingen som varamedlem.

2. Klagers syn på saken

Alliansen – Alternativ for Norge v/Hans Jørgen Lysglimt Johansen viser til at underskriftskravet i valgloven § 6-3 tredje ledd er i strid med Grunnloven § 49, og viser til klage sendt til riksvalgstyret 12. mai.

Klager viser til å ha levert listeforslag i alle valgdistrikter. Ingen av listeforslagene har blitt godkjent. Klager ber på bakgrunn av klagen innsendt 12. mai om at riksvalgstyret legger til grunn at klagen er framsatt innen fristen, og at klagen dermed tas til behandling.

Alliansen – Alternativ for Norge er fratatt all økonomisk støtte, får ikke ført eller revidert regnskap og partiet drives utelukkende av partileder Hans Jørgen Lysglimt Johansen uten økonomisk kompensasjon eller støtte. Disse forholdene er en del av et større konstitusjonelt problem og bør vektlegges i behandlingen, særlig når det gjelder vurderingen av om klagefristen er overholdt. 

Av klagen 12. mai 2025 framgår det at klager prinsipalt mener å ha klagerett etter valgloven § 16-2 første ledd nr. 3 ettersom Alliansen – Alternativ for Norge har fremmet listeforslag i flere fylker, og klagen gjelder den urettmessige underkjennelsen. Subsidiært anfører klager å ha klagerett etter valgloven § 16-2 første ledd som stemmeberettiget i Oslo valgdistrikt.

Underskriftskravet på én prosent i valgdistriktet og den særnorske regelen om at hver velger kun kan signere på ett listeforslag til sammen bryter med Grunnloven §§ 49 og 50. Det er praktisk talt umulig for nye partier og uavhengige grupper å oppfylle disse kravene, og retten til å stille lister er satt til side. Grunnloven § 49 sikrer at «folket utøver den lovgivende makt gjennom Stortinget» og § 50 gir alle borgere rett til å stille til valg. Det er ikke tilstrekkelig med en formell adgang til å stille til valg hvis det ikke er praktisk mulig.

Norge er bundet av Venezia-kommisjonens retningslinjer for demokratiske valg, som sier at valgregelverk ikke må gjøre det uforholdsmessig vanskelig for nye lister å stille. I en dom fra Oslo tingrett avsagt 10. mars i år, er det fastslått at den nye norske modellen med både én-prosent-regelen og at velgerne bare kan underskrive på en liste, er i strid med disse retningslinjene. Klager viser for øvrig til anførslene i denne dommen.

Et faktisk bevis på grunnlovsbruddet er at det i praksis knapt finnes noen uavhengige eller alternative lister som er i stand til å stille ved stortingsvalget i 2025. Et demokrati der bare de etablerte partiene i praksis har mulighet til å stille til valg, og der systemet hindrer nye stemmer fra å delta, er ikke lenger et demokratisk valg i Grunnlovens forstand.

Riksvalgstyrets leder, Ørnulf Røhnebæk er inhabil til å behandle denne klagen. Begrunnelsen er at Røhnebæk var en sentral premissleverandør og hovedarkitekt bak den nye valgloven, som er gjenstand for denne klagen. Det er etter klagers syn usannsynlig at han vil kunne behandle klagen upartisk, og klager ber derfor om at en habil instans/person oppnevnes.

Behandlingen av klagen haster. Klager anmoder riksvalgstyret om at Alliansen – Alternativ for Norges listeforslag godkjennes. Videre ber klager om at partiet får muligheten til å utbedre eventuelle formelle mangler ved listeforslaget, i tråd med praksis der andre har fått en uke eller mer.

3. Valgstyrets behandling av klagen

Valgstyrets vedtak 17. juni 2025 om å avvise klagen og oversende den til riksvalgstyret er i tråd med direktørens innstilling til vedtak. Av saksframlegget framgår blant annet følgende:

Klage på valgstyrets vedtak om å forkaste listeforslaget

Tillitsvalgte for listeforslag til Alliansen – Alternativ for Norge, har sendt inn klage på valgstyrets vedtak om ikke å godkjenne listeforslaget i sak 20/25 – Godkjenning av listeforslag til stortingsvalget 2025. Valgstyret forkastet listeforslaget da listeforslaget ikke oppfylte kravene i valgloven § 5-4 om antall underskrifter.

Fristen for å klage på valgstyrets vedtak om å forkaste et listeforslag er syv dager etter at overskriftene på de godkjente valglistene er kunngjort, valgloven § 16-6 (3). Klagefristen var 3. juni. Sekretariatet anbefaler valgstyret å avvise klagen med begrunnelse at klagen ble levert etter fristen.

Klage på valggjennomføringen til stortingsvalget

Alle med stemmerett har i følge valgloven § 16-2 (1) rett til å klage på forhold nevnt i § 16-1 a, brudd på bestemmelsene i Grunnloven, lov og forskrift om hvordan valg skal foreberedes og gjennomføres, i sitt valgdistrikt. Johansen har levert en klage på gjennomføringen av stortingsvalget 2025 etter § 16-1 a. Johansen klager på bestemmelsene i valglovens § 5-4 (2), listeforslaget skal være underskrevet av minst én prosent av antall personer med stemmerett ved forrige valg i valgdistriktet, og § 5-4 (3), underskriverne kan bare skrive under på ett listeforslag.

Hans Jørgen Lysglimt Johansen er folkeregistrert i Oslo. Valgstyret i Oslo må derfor ta stilling til denne klagen. Johansen klager på innholdet i vaglovens bestemmelse § 5-4 (2) og (3). Det er Stortinget som har vedtatt valgloven. Sekretariatet anbefaler valgstyret å avvise klagen. Den gjelder forhold utenfor valgstyrets beslutningsmyndighet.

Klager som ikke tas til følge videresendes riksvalgstyret

I følge valgloven, § 16-8 (1) og (2), skal klager sendes riksvalgstyret hvis valgstyret opprettholder vedtaket det klages på, eller ikke er enig i forholdene det klages på

4. Riksvalgstyrets vurdering

Klagen er framsatt av Alliansen –  Alternativ for Norge v/partileder Hans Jørgen Lysglimt Johansen.  Hvem som har klagerett er regulert i valgloven § 16-2. Bestemmelsen i første ledd slår fast at «[a]lle med stemmerett ved stortingsvalg kan klage på forhold nevnt i § 16-1 bokstav a til d i det valgdistriktet der de er manntallsført». Riksvalgstyret legger i likhet med valgstyret i Oslo til grunn at Hans Jørgen Lysglimt Johansen har klagerett da han er folkeregistrert i Oslo.

Valgloven § 16-10 første ledd første punktum slår fast at riksvalgstyret «skal avvise en klage hvis vilkårene for å behandle den ikke er oppfylt». Valgloven § 16-6 fastsetter klagefristene etter loven. Fristen for å klage på distriktsvalgstyrets vedtak om å godkjenne eller forkaste listeforslag er syv dager etter at overskriftene på de godkjente valglistene er kunngjort, jf. bestemmelsen i tredje ledd. Spørsmålet er om klagen er framsatt innen fristen.

Valgstyret vedtok å forkaste listeforslaget fra Alliansen – Alternativ for Norge 27. mai 2025. Oslo kommune oppgir i sitt saksframlegg at klagefristen var 3. juni. Riksvalgstyret legger dermed til grunn at valglistene ble kunngjort samme dag som de ble godkjent. Klagen ble framsatt for valgstyret i Oslo 6. juni. Det innebærer at klagen ble framsatt etter utløpet av lovens frist.

Alliansen – Alternativ for Norge har anført at klagen likevel må anses rettidig på bakgrunn av klagen som ble framsatt for riksvalgstyret 12. mai 2025, som ble behandlet på riksvalgstyrets møte 24. juni.

Det følger av valgloven § 16-7 tredje ledd at «hvis klagen gjelder et vedtak, skal den settes frem for det organet som fattet vedtaket». Klagen datert 12. mai er framsatt for riksvalgstyret, og ikke for valgstyret i Oslo, som har fattet det aktuelle vedtaket om å forkaste listeforslaget.

Av valgloven § 16-7 femte ledd framgår det at en klage er framsatt i tide hvis den har kommet inn til «kommunen, organet som traff det påklage vedtaket, klageinstansen, departementet eller Valgdirektoratet før klagefristen har løpt ut». Bestemmelsen viderefører bestemmelsen i valgloven 2002 § 13-1 tredje ledd, som slo fast at «[k]lagen skal være skriftlig og skal fremsettes for valgstyret, fylkesvalgstyret, statsforvalteren, departementet eller Stortingets administrasjon». Det følger av forarbeidene at hvis klagen er sendt til feil organ, skal den straks videresendes til rett organ, jf. Prop. 45 L (2022–2023) s. 296.

Klagen er framsatt for riksvalgstyret, som er klageinstans for vedtak truffet av distriktsvalgstyret, og kom inn til riksvalgstyret før utløpet av valgstyrets klagefrist. At Oslo valgstyre på tidspunktet klagen ble sendt riksvalgstyret, ennå ikke hadde fattet et vedtak om å forkaste listeforslaget, taler etter riksvalgstyrets syn for at klagen 12. mai ikke skal anses som en klage på distriktsvalgstyrets vedtak.

Klagen 12. mai 2025 gjelder spørsmål om valgloven § 5-4 andre og tredje ledd er i strid med blant annet Grunnloven § 49, og er satt fram etter at Oslo tingrett avviste spørsmålet fra behandling. Klagen gjelder ikke Oslo valgstyres eller andre distriktsvalgstyrers anvendelse av regelverket i forbindelse med behandling av listeforslagene. Riksvalgstyret viser til at det riktig nok framgår av klagen 12. mai 2025 at de innleverte listeforslagene er i ferd med å bli underkjent, men forkastelsen hadde på klagetidspunktet ennå ikke skjedd. I klagen ber klager om at «ingen endelig avvisning av våre listeforslag skjer før klagen er realitetsbehandlet». Riksvalgstyret mener det er nærliggende å forstå klagen 12. mai og klagen 6. juni som to ulike klager framsatt for to ulike organer.

Også e-post fra Alliansen – Alternativ for Norge sendt 13. mars 2025 til riksvalgstyret, peker etter riksvalgstyrets vurdering i samme retning. I e-posten framgår det at partiet vil klage til riksvalgstyret på at valgloven er i strid med Grunnloven. Det framgår også at partiet antagelig vil fremme klage på vedtakene om ikke å godkjenne listeforslagene

Riksvalgstyret kan etter dette ikke se at det i dette tilfellet skal legges til grunn at klagen 12. mai 2025 skal anses som en klage på valgstyret i Oslos vedtak 27. mai 2025 om å forkaste listeforslaget fra Alliansen – Alternativ for Norge, og dermed skal anses rettidig.

I valgloven § 21-5 er det fastslått at en klage som er for sent framsatt, kan «tas til behandling hvis fristoversittelsen skyldes hindringer som var utenfor melderens eller klagerens kontroll, og som det var uforholdsmessig tyngende å overvinne». Klager har ikke begjært oppfriskning for oversittelse av klagefristen etter denne bestemmelsen, og har heller ikke vist til hindringer utenfor klagers kontroll i lovens forstand. Riksvalgstyret kan ikke se at vilkårene for å behandle klagen etter § 21-5 ledd er oppfylt.

Riksvalgstyret har på denne bakgrunn kommet til at klagen skal avvises, jf. valgloven § 16-10 første ledd første punktum, jf. § 16-6 tredje ledd. 

5. Vedtak

Klagen avvises.

Vedtaket er enstemmig.

Vedtaket er endelig og kan ikke kan bringes inn for domstolene, jf. valgloven § 16-9 fjerde ledd andre punktum.

Kristel Heyerdahl                   Aksel-Bernhard Berggren        Anne Cathrine Haug-Hustad

    (fung. leder)

Jette F. Christensen                                        Jan Petersen

Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke håndskrevne signaturer.