11/2025: Klage på vedtak i Finnmark distriktsvalgstyre om å forkaste listeforslag fra Alliansen – Alternativ for Norge

1. Sakens spørsmål og bakgrunn

Saken gjelder klage på distriktsvalgstyret i Finnmarks vedtak om å forkaste listeforslaget fra Alliansen – Alternativ for Norge.

Alliansen – Alternativ for Norge leverte listeforslag til Finnmark fylkeskommune innen fristen 31. mars kl. 12.

Distriktsvalgstyret i Finnmark valgdistrikt behandlet de innsendte listeforslagene den 27. mai 2025 og vedtok å forkaste listeforslaget fra Alliansen – Alternativ for Norge, da det ikke oppfylte krav til antall underskrifter i valgloven § 5-4 andre ledd. Vedtaket var i tråd med fylkeskommunedirektørens innstilling til vedtak.

Alliansen – Alternativ for Norge v/Hans Jørgen Lysglimt Johansen ble deretter orientert om at listeforslaget ble forkastet, og at klagefristen etter valgloven § 16-6 tredje ledd var 3. juni 2025.

Alliansen – Alternativ for Norge v/Hans Jørgen Lysglimt Johansen klaget på vedtaket den 6. juni 2025. Vedlagt klagen fulgte klagen av 12. mai 2025 til riksvalgstyret.

I e-post fra Finnmark fylkeskommune sendt 11. juni 2025 ble klager bedt om å opplyse om hvorvidt det forelå en hindring utenfor klagers kontroll som årsak bak fristoversittelsen, og evt. om den hadde vært uforholdsmessig tyngende å overvinne.

I e-post 13. juni 2025 opplyste klager om at […], samt at […]. Som følge av disse forholdene ble klagen ikke framsatt innen fristen.

Klager sendte en e-post til blant annet Finnmark fylkeskommune og riksvalgstyret 17. juni 2025 hvor det blant annet framgår at det er urealistisk og uforholdsmessig å kreve at partiet skal «oppfylle alle krav til klagefrister, innsendelser og korrekt håndtering innen syv dager» ettersom staten har fratatt partiet alle økonomiske ressurser og reelle muligheter til å stille lister.

Distriktsvalgstyret behandlet klagen i møte 18. juni 2025, og fattet følgende vedtak:

Distriktsvalgstyret i Finnmark valgdistrikt har behandlet klage fremsatt av Hans Lysglimt Johansen og finner at klagen må avvises. Klagen sendes derfor videre til Riksvalgstyret for endelig klagesaksbehandling.

Finnmark fylkeskommune oversendte klagen til riksvalgstyret samme dag.

Sekretariatet til riksvalgstyret oversendte saksdokumentene til Hans Jørgen Lysglimt Johansen 19. juni og ba om at eventuelle merknader ble oversendt innen 24. juni 2025. Johansen har ikke oversendt merknader til dokumentene.

Riksvalgstyret behandlet klagen i digitalt møte 30. juni 2025, jf. valgloven § 16-9 første ledd andre punktum. I møtet behandlet riksvalgstyret en habilitetsinnsigelse reist av klager mot leder Ørnulf Røhnebæk. Riksvalgstyret kom til at Røhnebæk var inhabil, og Kristel Heyerdahl fungerte som leder i hans sted, mens Anne Cathrine Haug-Hustad deltok i behandlingen som varamedlem.

2. Klagers syn på saken

Alliansen – Alternativ for Norge v/Hans-Jørgen Lysglimt Johansen viser til at underskriftskravet i valgloven § 6-3 tredje ledd er i strid med Grunnloven § 49, og viser til klage sendt til riksvalgstyret 12. mai.

Klager viser til å ha levert listeforslag i alle valgdistrikter. Ingen av listeforslagene har blitt godkjent. Klager ber på bakgrunn av klagen innsendt 12. mai om at riksvalgstyret legger til grunn at klagen er framsatt innen fristen, og at klagen dermed tas til behandling.

Alliansen – Alternativ for Norge er fratatt all økonomisk støtte, får ikke ført eller revidert regnskap og partiet drives utelukkende av partileder Hans Jørgen Lysglimt Johansen uten økonomisk kompensasjon eller støtte. Disse forholdene er en del av et større konstitusjonelt problem og bør vektlegges i behandlingen, særlig når det gjelder vurderingen av om klagefristen er overholdt. 

Av klagen 12. mai 2025 framgår det at klager prinsipalt mener å ha klagerett etter valgloven § 16-2 første ledd nr. 3 ettersom Alliansen – Alternativ for Norge har fremmet listeforslag i flere fylker, og klagen gjelder den urettmessige underkjennelsen. Subsidiært anfører klager å ha klagerett etter valgloven § 16-2 første ledd som stemmeberettiget i Oslo valgdistrikt.

Underskriftskravet på én prosent i valgdistriktet og den særnorske regelen om at hver velger kun kan signere på ett listeforslag til sammen bryter med Grunnloven §§ 49 og 50. Det er praktisk talt umulig for nye partier og uavhengige grupper å oppfylle disse kravene, og retten til å stille lister er satt til side. Grunnloven § 49 sikrer at «folket utøver den lovgivende makt gjennom Stortinget» og § 50 gir alle borgere rett til å stille til valg. Det er ikke tilstrekkelig med en formell adgang til å stille til valg hvis det ikke er praktisk mulig.

Norge er bundet av Venezia-kommisjonens retningslinjer for demokratiske valg, som sier at valgregelverk ikke må gjøre det uforholdsmessig vanskelig for nye lister å stille. I en dom fra Oslo tingrett avsagt 10. mars i år, er det fastslått at den nye norske modellen med både én-prosent-regelen og at velgerne bare kan underskrive på en liste, er i strid med disse retningslinjene. Klager viser for øvrig til anførslene i denne dommen.

Et faktisk bevis på grunnlovsbruddet er etter klagers syn at det i praksis knapt finnes noen uavhengige eller alternative lister som er i stand til å stille ved stortingsvalget i 2025. Et demokrati der bare de etablerte partiene i praksis har mulighet til å stille til valg, og der systemet hindrer nye stemmer fra å delta, er ikke lenger et demokratisk valg i Grunnlovens forstand.

Riksvalgstyret leder, Ørnulf Røhnebæk er inhabil til å behandle denne klagen. Begrunnelsen er at Røhnebæk var en sentral premissleverandør og hovedarkitekt bak den nye valgloven, som er gjenstand for denne klagen. Det er etter klagers syn usannsynlig at han vil kunne behandle klagen upartisk, og klager ber derfor om at en habil instans/person oppnevnes.

Behandlingen av klagen haster. Klager anmoder riksvalgstyret om at Alliansen – Alternativ for Norges listeforslag godkjennes. Videre ber klager om at partiet får muligheten til å utbedre eventuelle formelle mangler ved listeforslaget, i tråd med praksis der andre har fått en uke eller mer.

Det framstår som urealistisk og uforholdsmessig at valgloven, valgstyrene og riksvalgstyret forventer at en partiorganisasjon som i praksis er fratatt alle økonomiske ressurser og all reell mulighet til å stille liste, samtidig skal oppfylle alle krav til klagefrister, innsendelser og korrekt håndtering innen syv dager. Når organisasjonen de facto er brutt sammen, finnes det heller ikke mennesker igjen til å følge med på fristene, lese brevene eller skrive svar. Det finnes heller ingen økonomiske ressurser, da Partilovnemnda allerede har fratatt partiet all offentlig støtte.

3. Distriktsvalgstyrets behandling av klagen

Distriktsvalgstyrets vedtak i møte 18. juni 2025 om at klagen må avvises og oversendes riksvalgstyret for endelig behandling, var i tråd med fylkeskommunedirektørens innstilling til vedtak. Av fylkeskommunedirektørens vurdering framgår det at klagen kom inn til fylkeskommunen etter fristens utløp:

Det påklagede vedtaket truffet den 27. mai og de godkjente listene ble kunngjort på fylkeskommunens hjemmeside samme dag. Klagefristen på 7 kalenderdager startet å løpe fra og med den 28. mai og løp dermed ut den 3. juni. Når så klagen kom inn den 6. juni var dette 3 dager etter fristens utløp.

Det følger videre av vurderingen at klagen sendt riksvalgstyret 12. mai 2025 ikke innebærer at klagen skal anses å være framsatt innen fristen:

Den vedlagte «klagen» til riksvalgstyret av 12. mai er ikke en klage i lovens forstand, og kan ikke reparere på den omstendighet at klagen kom inn for sent. På det tidspunktet klagen ble sendt til riksvalgstyret var det knappest fattet vedtak i noen av landets distrikts valgstyrer.

En klage i lovens forstand må forutsette et vedtak. Det er gjennom klageadgangen at vedtak blir prøvet av to instanser, og klageinstansens oppgave er å etterprøve underinstansens vedtak. Fylkeskommunedirektøren vil i denne forbindelse vise til valgloven § 16- 6 (3) som regulerer fristen for å klage på distriktsstyrets vedtak. Bestemmelsen forutsetter uttrykkelig i ordlyden at det er et vedtak som påklages.

Det vedlagte skrivet stilet til riksvalgstyret må derfor kun anses som en innvending eller protest mot valglovens system og mot dens eventuelle grunnlovsmessighet. Men en slik innvending kan på ingen måte tjene som en klage overfor distriktsstyret i Finnmark. Mot denne bakgrunn er det fylkeskommunedirektørens oppfatning at klagen over vedtaket av 27. mai ble fremsatt for sent.

Det er også foretatt en vurdering av om klagen skal realitetsbehandles selv om den er framsatt etter klagefristens utløp, jf. valgloven § 21-5:

I sin epost av 13. juni har klager redegjort for det han mener er en slik hindring som lå utenfor hans kontroll. Han har vist til at […].

Fylkeskommunedirektøren er ikke enig i at nevnte § 21-5 skal kunne gi klager rett til å få klagen behandlet. Bestemmelsen i § 21- 5 er en sikkerhetsventil som i helt begrensede tilfeller skal kunne komme en klager til hjelp. Bestemmelsen skal tolkes strengt og er forbeholdt helt spesielle omstendigheter som for eksempel at nettet ligger nede over lang tid slik at en ikke får sendt en epost, at det foreligger streiker som gjør at postgangen ikke fungerer eller at en rammes av en så akutt alvorlig sykdom at det nærmest ikke er mulig å kunne sende inn en klage.

Fylkeskommunedirektøren har forståelse for at de forhold som klager har beskrevet […]. Men det er likevel ikke tale om […] som kan sies å ha ligget utenfor klagers kontroll. Den kan heller ikke anses for å ha vært uforholdsmessig tyngende å overvinne. Klager har opplyst at […]. Men han […] sende inn en klage den 6. juni og det er intet som tyder på situasjonen kan ha vært vesentlig annerledes da enn den var den 3. juni.

I alle tilfeller […] klager må ha vært […] sende inn en klage den 3. juni. Om nødvendig kunne han ha sendt en kort epost og vedlagt den opprinnelige klagen av 12. mai med en henvisning til at de anførsler som går frem av vedlegget blir gjort gjeldende overfor distriktsstyret i Finnmark.

Etter fylkesdirektørens oppfatning forelå det derfor ingen hindring som lå utenfor klagers kontroll og som var uforholdsmessig tyngende å overvinne, slik loven krever.

Av den grunn var ikke klagen fremsatt i tide og klagen foreslås derfor avvist.

Det følger også av saksframlegget at klager ikke har klagerett:

Valgloven oppstiller spesifikke vilkår for å kunne fremsette klage med dekning i valgloven.

Enkeltpersoner kan klage over det de mener er brudd på bestemmelser i Grunnloven, se for eksempel i § 16-1, bokstav a. Men ifølge § 16-2, (1) må klagen i så fall gjelde et vedtak som er fattet av et organ i det valgdistriktet hvor klager står manntallsført. Bestemmelsen utelukker dermed en person som er manntallsført i Oslo fra å kunne klage på et vedtak fattet av et organ i Finnmark valgdistrikt, slik som i denne saken.

Videre gir valgloven § 16- 2 (3) de som har stilt liste i Finnmark valgdistrikt adgang til å klage over vedtak som er fattet av distriktsstyret i Finnmark. Men slike klager på vegne av listen kan kun fremmes av listens tillitsutvalg. Dette går frem av ordlyden i paragraf 16- 2 (3), og er dessuten presisert i lovforarbeidene ved at det uttrykkelig er slått fast at kun tillitsutvalget kan fremme en klage etter dette leddet. Ifølge valgloven § 5-6, annet ledd er tillitsutvalget de 5 øverste underskriverne av listen. Bestemmelsen utelukker således en klage fra en enkeltperson fra den aktuelle listen.

Det er dermed på det rene at klager Hans Jørgen Lysglimt Johansen heller ikke oppfyller valglovens krav med hensyn til klagerett. Fylkeskommunedirektøren innstiller derfor med forankring også i dette grunnlaget på at klagen må avvises.

4. Riksvalgstyrets vurdering

Klagen er framsatt av Alliansen – Alternativ for Norge v/partileder Hans Jørgen Lysglimt Johansen. Hvem som har klagerett er regulert i valgloven § 16-2. Bestemmelsen i første ledd slår fast at «[a]lle med stemmerett ved stortingsvalg kan klage på forhold nevnt i § 16-1 bokstav a til d i det valgdistriktet der de er manntallsført». Hans Jørgen Lysglimt Johansen er ikke manntallsført i Finnmark valgdistrikt, og har dermed ikke klagerett etter denne bestemmelsen.

Det følger av bestemmelsen i tredje ledd at «[a]lle som har stilt liste kan klage på forhold nevnt i § 16-1 bokstav a til d i det valgdistriktet der de stilte liste». Det er tillitsutvalget som har myndighet til å klage. For listeforslag fra et registrert politisk parti er det styret for avdelingen med ansvaret for det valgdistriktet listen gjelder som er tillitsutvalget, jf. valgloven § 5-6 første ledd andre punktum.

Riksvalgstyret finner ikke grunn til å ta endelig stilling til spørsmålet om klagerett, da riksvalgstyret uansett har kommet til at klagen må avvises.

Valgloven § 16-10 første ledd første punktum slår fast at riksvalgstyret «skal avvise en klage hvis vilkårene for å behandle den ikke er oppfylt». Valgloven § 16-6 fastsetter klagefristene etter loven. Fristen for å klage på distriktsvalgstyrets vedtak om å godkjenne eller forkaste listeforslag er syv dager etter at overskriftene på de godkjente valglistene er kunngjort, jf. bestemmelsen i tredje ledd. Spørsmålet er om klagen er framsatt innen fristen.

Distriktsvalgstyret vedtok å forkaste listeforslaget fra Alliansen – Alternativ for Norge 27. mai 2025 og kunngjorde overskriftene på de godkjente listene samme dag. Klagen ble framsatt for distriktsvalgstyret i Finnmark 6. juni. Det innebærer at klagen ble framsatt etter utløpet av lovens frist.

Alliansen – Alternativ for Norge har anført at klagen likevel må anses rettidig på bakgrunn av klagen som ble framsatt for riksvalgstyret 12. mai 2025, som ble behandlet på riksvalgstyrets møte 24. juni.

Det følger av valgloven § 16-7 tredje ledd at «hvis klagen gjelder et vedtak, skal den settes frem for det organet som fattet vedtaket». Klagen datert 12. mai er framsatt for riksvalgstyret, og ikke for distriktsvalgstyret i Finnmark, som har fattet det aktuelle vedtaket om å forkaste listeforslaget.

Av valgloven § 16-7 femte ledd framgår det at en klage er framsatt i tide hvis den har kommet inn til «kommunen, organet som traff det påklage vedtaket, klageinstansen, departementet eller Valgdirektoratet før klagefristen har løpt ut». Bestemmelsen viderefører bestemmelsen i valgloven 2002 § 13-1 tredje ledd, som slo fast at «[k]lagen skal være skriftlig og skal fremsettes for valgstyret, fylkesvalgstyret, statsforvalteren, departementet eller Stortingets administrasjon». Det følger av forarbeidene at hvis klagen er sendt til feil organ, skal den straks videresendes til rett organ, jf. Prop. 45 L (2022–2023) s. 296.

Klagen er framsatt for riksvalgstyret, som er klageinstans for vedtak truffet av distriktsvalgstyret, og kom inn til riksvalgstyret før utløpet av distriktsvalgstyrets klagefrist. At Finnmark distriktsvalgstyre på tidspunktet klagen ble sendt riksvalgstyret, ennå ikke hadde fattet et vedtak om å forkaste listeforslaget, taler etter riksvalgstyrets syn for at klagen 12. mai ikke skal anses som en klage på distriktsvalgstyrets vedtak.

Klagen 12. mai 2025 gjelder spørsmål om valgloven § 5-4 andre og tredje ledd er i strid med blant annet Grunnloven § 49, og er satt fram etter at Oslo tingrett avviste spørsmålet fra behandling. Klagen gjelder ikke Finnmark distriktsvalgstyres eller andre distriktsvalgstyrers anvendelse av regelverket i forbindelse med behandling av listeforslagene. Riksvalgstyret viser til at det riktig nok framgår av klagen 12. mai 2025 at de innleverte listeforslagene er i ferd med å bli underkjent, men forkastelsen hadde på klagetidspunktet ennå ikke skjedd. I klagen ber klager om at «ingen endelig avvisning av våre listeforslag skjer før klagen er realitetsbehandlet». Riksvalgstyret mener det er nærliggende å forstå klagen 12. mai og klagen 6. juni som to ulike klager framsatt for to ulike organer.

Også e-post fra Alliansen – Alternativ for Norge sendt 13. mars 2025, peker etter riksvalgstyrets vurdering i samme retning. I e-posten framgår det at partiet vil klage til riksvalgstyret på at valgloven er i strid med Grunnloven. Det framgår også at partiet antagelig vil fremme klage på vedtakene om ikke å godkjenne listeforslagene.

Riksvalgstyret kan etter dette ikke se at det i dette tilfellet skal legges til grunn at klagen 12. mai 2025 skal anses som en klage på distriktsvalgstyret i Finnmarks vedtak 27. mai 2025 om å forkaste listeforslaget fra Alliansen – Alternativ for Norge, og dermed skal anses rettidig.

Klager har også bedt om at klagen tas til behandling selv om den er framsatt for sent. Fylkeskommunen ba om opplysninger fra klager på hvorvidt fristoversittelsen skyldtes en hindring utenfor hans kontroll og om den evt. var uforholdsmessig tyngende å overvinne. Klager har opplyst at […], og at dette har forårsaket at […]. Klager anfører at dette forholdet skal ha vært årsak til fristoversittelsen. Bestemmelsen i valgloven § 21-5 lyder:

Hvis en melding eller klage gis etter utløpet av en frist etter loven her, kan den bare tas til behandling hvis fristoversittelsen skyldes hindringer som var utenfor melderens eller klagerens kontroll, og som det var uforholdsmessig tyngende å overvinne.

Av forarbeidene til valgloven 2002 § 15-5 framgår det at «hindringer som var utenfor melderens kontroll» for eksempel er «feilaktig eller mangelfull informasjon fra det offentliges side» eller «force-majeure-liknende forhold (som uvær)», se Ot.prp. nr. 45 (2001–2002) s. 247.

For at klagen skal kunne tas til behandling, må i tillegg hindringen være «uforholdsmessig tyngende å overvinne». Ordlyden legger opp til en proporsjonalitetsvurdering. Selv om det forelå en hindring utenfor klagers kontroll, vil ikke en fristoversittelse blir godtatt dersom det er rimelig å forvente at vedkommende tok nødvendige skritt for å overholde fristen. Et moment i en slik vurdering vil kunne være tidsperspektivet – hvor lang tid som var tilgjengelig for å handle og hvor lenge hindringen var virksom. Omfanget og alvoret av hindringen, myndighetens kapasitet til å veilede og om veiledningen foregår av eget tiltak eller på forespørsel, vil også kunne være relevant. Om vilkåret er oppfylt vil bero på konkret rimelighetsvurdering.

Riksvalgstyret legger til grunn at […] etter en konkret vurdering kan være å anse som en «hindring» som er «utenfor […] klagerens kontroll». Både ordlyden i bestemmelsen og uttalelsene i forarbeidene om «force-majeure-liknende forhold» gir imidlertid anvisning på at det er en høy terskel for at et forhold skal omfattes. Klagen ble mottatt av fylkeskommunen 6. juni, tre dager etter fristen utløp. Klager har vist til at […], men det er ikke i e-posten fra klager beskrevet nærmere hvordan […] utgjorde en hindring i forkant av klagefristens utløp. Det er heller ikke vist til konkrete omstendigheter som gjorde hindringen «uforholdsmessig tyngende» å overvinne.

Riksvalgstyret har også lagt vekt på at det stilles få krav til en klage. Klager har dessuten i e-post 17. juni 2025 vist til at det er urealistisk at en partiorganisasjon som er fratatt all reell mulighet til å stille liste skal kunne oppfylle lovens krav til klagefrister på syv dager, da det ikke er mennesker igjen til å følge med på fristene. Opplysningene i e-posten trekker i retning av at det har vært andre forhold enn […] som har medført at partiet ikke har framsatt klagen innen klagefristen. Riksvalgstyret finner etter dette ikke at forholdene klager viser til innebærer at lovens vilkår i § 21-5 er oppfylt.

Riksvalgstyret har på denne bakgrunn kommet til at klagen skal avvises, jf. valgloven § 16-10 første ledd første punktum, jf. § 16-6 tredje ledd. 

5. Vedtak

Klagen avvises.

Vedtaket er enstemmig.

Vedtaket er endelig og kan ikke bringes inn for domstolene, jf. valgloven § 16-9 fjerde ledd.

Kristel Heyerdahl                   Aksel-Bernhard Berggren        Anne Cathrine Haug-Hustad

    (fung. leder)

Jette F. Christensen                                        Jan Petersen

Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke håndskrevne signaturer.