71/2025: Påstand om bevisst feilinformasjon og usannheter i valgkampen

1. Sakens spørsmål og bakgrunn

Saken gjelder klage på at Arbeiderpartiet (Ap) bevisst har feilinformert og kommet med usannheter i valgkampen.

Klagen ble framsatt direkte for riksvalgstyret 19. oktober 2025.

Riksvalgstyret behandlet klagen i møte 24. november 2025, jf. valgloven § 16-9 første ledd andre punktum.

2. Klagers syn på saken

A stemte på Ap hovedsakelig grunnet løftene i valgkampen om gratis ferger. Dette viste seg å være bevisst feilinformasjon og usannheter. Klager håper riksvalgstyret tar affære for å gjenopprette tilliten til måten vi skal gjennomføre demokrati og valg på.

3. Riksvalgstyrets vurdering

Det følger av valgloven § 16-10 første ledd andre punktum at «[r]iksvalgstyrets leder kan avvise klager som er satt frem etter at Stortinget, fylkestinget eller kommunestyret har trådt sammen».

Riksvalgstyrets leder har funnet at klagen bør behandles av hele riksvalgstyret. Klagen reiser spørsmål om klagefrister og behandling av klager knyttet til hendelser som først blir kjent etter at de alminnelige klagefristene er utløpt som hele riksvalgstyret bør ta stilling til.

Det følger av valgloven § 16-6 første ledd at den generelle klagefristen er fire dager etter valgdagen, det vil si at klagefristen var 12. september 2025 ved årets valg. I tillegg kan det klages innen fire dager etter at distriktsvalgstyrene har kunngjort valgoppgjørene. Klagen er framsatt for riksvalgstyret 19. oktober 2025. Det innebærer at den ble framsatt etter utløpet av disse fristene.

Riksvalgstyret kan for øvrig ikke se at vilkårene for å ta saken til behandling etter valgloven § 21-5 er oppfylt, jf. riksvalgstyrets vedtak i sak 72/2025. Klagen skal derfor avvises, jf. valgloven § 16-10 første ledd.

Når det gjelder det materielle innholdet i klagen, viser riksvalgstyret til at valgloven § 16-1 fastsetter hvilke forhold det kan klages på.

Det at et parti eventuelt har feilinformert eller har kommet med usannheter i valgkampen, er ikke et brudd på bestemmelsene i Grunnloven, lov eller forskrift om hvordan valg forberedes og gjennomføres, jf. § 16-1 bokstav a. Det er ikke noen bestemmelser i dette regelverket som regulerer valgkampløfter.

Det at et parti eventuelt har feilinformert eller har kommet med usannheter i valgkampen, oppfyller heller ikke den objektive gjerningsbeskrivelsen i straffeloven §§ 151, 152, 153 eller 154, jf. § 16-1 bokstav b. Straffeloven § 151 har regler om stemmekjøp og utilbørlig stemmepåvirkning. Etter første ledd bokstav b straffes med bot eller fengsel inntil to år den som ved et offentlig valg «ved å gi et gode eller inngå avtale om det søker å oppnå at noen forplikter seg til å stemme på en bestemt måte eller unnlate å stemme». I forarbeidene til bestemmelsen, jf. Ot.prp. nr. 8 (2007–2008) side 326, framgår blant annet følgende:

Ensidige valgkampløfter, oppfordringer og annen argumentasjon for å påvirke velgeratferden skal etter forslaget derimot ikke kunne straffes, selv om påstandene og løftene som settes frem er svært urealistiske. Området for det straffbare er dermed snevret noe inn i forhold til straffeloven 1902, som i første punktum nevner det å gi et løfte om en fordel som et eksempel på straffbar stemmepåvirkning. Et av de sentrale siktemålene med en valgkamp er imidlertid å få velgere til å stemme på den som ønsker å bli valgt, og eventuelt annerledes enn velgerne opprinnelig tok sikte på. Først og fremst gjøres dette ved å fremheve fordelene ved ens eget alternativ og ulempene med motstanderens. Det er ingen naturlig oppgave for strafferetten å reagere mot tradisjonelt valgflesk. Å gi løfter om goder er sentrale virkemidler i en valgkamp. Dette er med på å danne bakgrunnen for at regelen ikke rammer det å påvirke velgerne til å stemme for et bestemt parti, selv om løftene som settes frem er så urealistiske at de ville vært straffbare som «løgnaktige forespeilinger» etter straffeloven 1902 § 105.

4. Vedtak

Klagen avvises.

Vedtaket er enstemmig.

Vedtaket er endelig og kan ikke bringes inn for domstolene, jf. valgloven § 16-9 fjerde ledd andre punktum.

Ørnulf Røhnebæk (leder)                   Kristel Heyerdahl                   Aksel-Bernhard Berggren

Jette F. Christensen                          Jan Petersen

Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke håndskrevne signaturer.