69/2025: Påstand om grove og villedende uttalelser i valgkampen

1. Sakens spørsmål og bakgrunn

Saken gjelder klage på at Arbeiderpartiet (Ap) har kommet med grove og villedende uttalelser i valgkampen.

Klagen ble framsatt for Valgdirektoratet 22. oktober 2025 og ble videresendt til riksvalgstyret 23. oktober 2025.

Riksvalgstyret behandlet klagen i møte 24. november 2025, jf. valgloven § 16-9 første ledd andre punktum.

2. Klagers syn på saken

Ap kom med uttalelser i valgkampen om gratis ferje og sletting av studielån. I ettertid har det kommet fram at disse løftene ikke lar seg realisere slik de ble presentert. Det kan stilles spørsmål ved om velgerne har blitt ført bak lyset i en grad som kan ha påvirket valget.

Det er ikke snakk om enkeltstående misforståelser, men en bevisst fremstilling av politikk som ikke stemmer med det som faktisk kunne eller ville bli gjennomført. Dette undergraver tilliten til hele valgprosessen.

Når et parti bruker feilinformasjon for å sikre stemmer, svekker det selve grunnlaget for et rettferdig valg. Velgere har krav på å ta informerte valg basert på ærlige fremstillinger.

Mange velgere i distriktene kan ha stemt basert på løftene om ferje og studielån. Dersom slike velgere føler seg lurt, har vi et alvorlig problem med representativitet og tillit.

Klager krever

• at det gjennomføres en uavhengig gransking av de nevnte uttalelsene og hvordan de ble brukt i valgkampen.
• at man vurderer om forholdene er så alvorlige at det bør gjennomføres omvalg eller sanksjoner mot partiet.
• at det utarbeides tydeligere retningslinjer for hva politiske partier kan love i en valgkamp, og hvilke krav som stilles til dokumentasjon og ærlighet.

3. Riksvalgstyrets vurdering

Det følger av valgloven § 16-10 første ledd andre punktum at «[r]iksvalgstyrets leder kan avvise klager som er satt frem etter at Stortinget, fylkestinget eller kommunestyret har trådt sammen».

Riksvalgstyrets leder har funnet at klagen bør behandles av hele riksvalgstyret. Klagen reiser spørsmål om klagefrister og behandling av klager knyttet til hendelser som først blir kjent etter at de alminnelige klagefristene er utløpt som hele riksvalgstyret bør ta stilling til.

Det følger av valgloven § 16-6 første ledd at den generelle klagefristen er fire dager etter valgdagen, dvs. 12. september 2025 ved årets valg. I tillegg kan det klages innen fire dager etter at distriktsvalgstyrene har kunngjort valgoppgjørene. Klagen er framsatt 22. oktober 2025. Det innebærer at den ble framsatt etter utløpet av fristen i loven.

Riksvalgstyret kan for øvrig ikke se at vilkårene for å ta saken til behandling etter valgloven § 21-5 er oppfylt, jf. riksvalgstyrets vedtak i sak 72/2025. Klagen skal derfor avvises, jf. valgloven § 16-10 første ledd.

Når det gjelder det materielle innholdet i klagen, viser riksvalgstyret til at valgloven § 16-1 fastsetter hvilke forhold det kan klages på.

Det at et parti eventuelt har kommet med grove og villedende uttalelser i valgkampen, er ikke et «brudd på bestemmelsene i Grunnloven, lov eller forskrift om hvordan valg forberedes og gjennomføres», jf. § 16-1 bokstav a. Det er ikke noen bestemmelser i dette regelverket som regulerer valgkampløfter.

Det at et parti eventuelt har kommet med grove og villedende uttalelser i valgkampen, oppfyller heller ikke «den objektive gjerningsbeskrivelsen i straffeloven §§ 151, 152, 153 eller 154», jf. § 16-1 bokstav b. Straffeloven § 151 har regler om stemmekjøp og utilbørlig stemmepåvirkning. Etter første ledd bokstav b straffes med bot eller fengsel inntil to år den som ved et offentlig valg «ved å gi et gode eller inngå avtale om det søker å oppnå at noen forplikter seg til å stemme på en bestemt måte eller unnlate å stemme». I forarbeidene til bestemmelsen, jf. Ot.prp. nr. 8 (2007–2008) side 326, framgår blant annet følgende:

Ensidige valgkampløfter, oppfordringer og annen argumentasjon for å påvirke velgeratferden skal etter forslaget derimot ikke kunne straffes, selv om påstandene og løftene som settes frem er svært urealistiske. Området for det straffbare er dermed snevret noe inn i forhold til straffeloven 1902, som i første punktum nevner det å gi et løfte om en fordel som et eksempel på straffbar stemmepåvirkning. Et av de sentrale siktemålene med en valgkamp er imidlertid å få velgere til å stemme på den som ønsker å bli valgt, og eventuelt annerledes enn velgerne opprinnelig tok sikte på. Først og fremst gjøres dette ved å fremheve fordelene ved ens eget alternativ og ulempene med motstanderens. Det er ingen naturlig oppgave for strafferetten å reagere mot tradisjonelt valgflesk. Å gi løfter om goder er sentrale virkemidler i en valgkamp. Dette er med på å danne bakgrunnen for at regelen ikke rammer det å påvirke velgerne til å stemme for et bestemt parti, selv om løftene som settes frem er så urealistiske at de ville vært straffbare som «løgnaktige forespeilinger» etter straffeloven 1902 § 105.

Klager viser også til at riksvalgstyret bør gjennomføre en uavhengig granskning basert på valgkampløftene. Riksvalgstyret skal behandle klager på valget, jf. valgloven § 4-1 første ledd andre punktum. Riksvalgstyret har ikke kompetanse til å foreta granskning av de nevnte uttalelsene og hvordan de ble brukt i valgkampen. Riksvalgstyret har heller ikke kompetanse til å utarbeide retningslinjer for hva politiske partier kan love i en valgkamp, og hvilke krav som stilles til dokumentasjon og ærlighet.

4. Vedtak

Klagen avvises.

Vedtaket er enstemmig.

Vedtaket er endelig og kan ikke bringes inn for domstolene, jf. valgloven § 16-9 fjerde ledd andre punktum.

Ørnulf Røhnebæk (leder)                   Kristel Heyerdahl                   Aksel-Bernhard Berggren

Jette F. Christensen                          Jan Petersen

Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke håndskrevne signaturer.