66/2025: Klage på diverse mangler ved gjennomføring av forhåndsstemming i et valglokale på et kjøpesenter i Gjesdal kommune

1. Sakens spørsmål og bakgrunn

Klagen gjelder diverse mangler ved gjennomføringen av forhåndsstemmingen i et valglokale på et kjøpesenter i Gjesdal kommune.

Klagen ble framsatt for valgstyret i Gjesdal kommune 2. september 2025. Valgstyret behandlet klagen i møte 2. oktober 2025 og fattet følgende vedtak:

Klagen tas ikke til følge og videresendes til riksvalgstyret for videre behandling.

Klagen ble oversendt riksvalgstyret for avgjørelse samme dag.

Riksvalgstyrets sekretariat orienterte Nysveen per e-post 3. oktober 2025 kl. 10 om mottak av klagen, og ga frist til 3. oktober 2025 kl. 17 for eventuelle merknader i saken, jf. valgloven § 16-9 andre ledd. Riksvalgstyret har ikke mottatt merknader fra Nysveen.

Ved en feiltakelse ble e-post med forespørsel om å gi merknader først sendt til Hallvard Nygård 2. oktober 2025. Riksvalgstyrets sekretariat forberedte samtidig en klage fra Nygård i sak 65/2025, og navnene ble blandet. Nygård svarte imidlertid samme dag på e-post at han var den korrekte klageren også i sak 66/2025. Han viste til konkrete forhold og la ved bilder som indikerer at det var han som framsatte klagen i Gaute Nysveens navn:

Navn falt dessverre ut i oversendelse av klage til Gjesdal kommune. Det er benyttet en teknisk løsning for håndtering av epost-tråden, men mitt navn har ikke blitt med i den forbindelse. Jeg har ikke vært oppmerksom på det før nå. Korrekt klager er Hallvard Nygård.

Riksvalgstyret behandlet klagen i møte 7. oktober 2025, jf. valgloven § 16-9 første ledd andre punktum.

2. Klagers syn på saken

Gaute Nysveen klager på at et valglokale for forhåndsstemming i inngangen til et kjøpesenter manglet ro og orden. Nysveen forklarer følgende:

Jeg var tilstede litt før stengetid av valglokale i Ålgård Amfi kjøpesenter. Der var valglokalet rigget til i ene inngangspartiet. Det var gjennomgangstrafikk av folk som ikke skulle stemme.

Lokalet kommunen har tatt i bruk egner seg ikke som valglokale.

Det var ikke kontroll på om noen uvedkommende førte kontroll med hvem som stemmer. Det gikk å sitte på benk uten at valgmedarbeiderne la merke til det. Senterets kameraovervåkning er antakelig rettet mot inngangen. Man kan nok se skjermer fra inne i butikken bak stemmemottaker. Dette bryter med prinsippet om hemmelige valg. Se gjerne valgloven §1-1 (1), grunnloven §49 første ledd andre punktum samt valgloven §6-6 (3) om at det ikke er tillatt for uvedkommende å føre kontroll med hvem som stemmer.

Det var uro i valglokalet. Konstant strøm av mennesker som skal bruke kjøpesenterets inngang og går «gjennom» valglokalet. Denne trafikken og støyen i «valglokalet» bruker med ordensreglene i valgloven § 6-6 (2). I valgloven § 7-2 (2) andre punktum står det at «Valglokalene skal være egnet for stemming.». Dette lokalet er ikke egnet for stemming.

Behandling av personopplysningene i så åpent miljø er også på kanten til sikkerhetsbrudd jfr personopplysningsloven. At noen kan stå inne i butikken og følge med gjør at deres personvernombud bør vurdere om dette må meldes fra om til Datatilsynet.

3. Valgstyrets behandling av saken

Valgstyret i Gjesdal kommune tok ikke klagen til følge. Saksframlegget inneholder et utkast til oversendelsesbrev til riksvalgstyret, hvor det anbefales at klagen bør avvises:

Det følger av valgloven § 16-1 at det kan klages på gjennomføringen av valg. Videre følger det av valgloven § 16-2 at alle med stemmerett ved stortingsvalg kan klage til det valgdistrikt der de er manntallsført. Klagen gjelder Gjesdal kommune. Klager er imidlertid ikke en person som finnes i manntallet eller folkeregisteret. Vedkommende kan dermed ikke sies å ha stemmerett til stortingsvalget. Klager har derfor ikke klagerett.

[…]

Med bakgrunn i at klager ikke er en reell person, anbefaler valgstyret å avvise klagen.

Valgstyret har likevel enkelte kommentarer til klagen:

Gjesdal kommune har også dette året hatt forhåndsstemmelokale på kjøpesenteret Amfi Ålgård. Plasseringen av stemmelokalet inne på senteret har variert fra år til år. Gjesdal kommune er enig i at årets plassering ikke var optimal for gjennomføring av forhåndsstemming. Gjesdal kommune har allerede tatt dette opp i intern evaluering og vil sørge ny plassering til neste valg.

Når det gjelder spørsmålet om kameraovervåkningen gjorde det mulig å se hva folk stemmer, så har vi fått bekreftet av ledelsen ved Amfi Ålgård at dette ikke var mulig. Det var også svært vanskelig å se på stemmemottakers skjerm fra butikken bak. Kommunen har derfor vurdert at dette ikke utgjorde en situasjon som bryter med loven.

Klager skriver at det var mulig for uvedkommende å føre kontroll på hvem som stemmer. Gjesdal kommune er av den oppfatning om at dette er en konsekvens av å ha forhåndsstemming på kjøpesenter og andre sentrale steder. Det vil da ikke være mulig å ha like god kontroll over stemmelokalet som andre mer lukkede lokaler.

Valgstyret fant ikke grunnlag for å ta klagen til følge.

I tillegg til behandling i valgstyret, har lederen av valgstyret i Gjesdal kommune svart klageren per e-post:

Takk for din henvendelse til valgstyret med innspill til gjennomføringen av forhåndsvalg på Amfi Ålgård. Vi prøver å gjøre stemmelokalene lett tilgjengelige for folk, slik at flest mulig vil benytte seg av stemmeretten sin, og mener slik at valgdeltakelsen styrkes gjennom dette. Demokratiske prosesser og frie valg uten påvirkning er viktig for oss i Gjesdal.

Alle våre stemmelokaler skal være rigget slik at de tilfredsstiller kravene som er satt i loven. Vi er av den oppfatning at lokalet på Amfi også gjør det.

Vi har fått forsikringer fra ledelsen på Amfi om at det ikke er mulig gjennom overvåkningskameraet å kunne registrere navn fra manntall på skjerm eller se inn i avlukkene hva folk stemmer. Det er teoretisk mulig å kunne kikke gjennom glassvegg mot valgfunksjonærenes arbeidsplass der de sitter ved skjerm, men skriften vil være så liten at det vil være tilnærmet umulig å lese teksten gjennom glassveggen. Uansett vil skjermen være skjult siden valgfunksjonæren skygger for den. Slik vi vurderer det, skaper ikke den teoretiske muligheten for at noen skulle kunne kikke gjennom glassveggen, en situasjon som bryter med loven.

Det er som du anfører en viss uro i lokalet. Det er ikke en ideell situasjon, men heller ikke uvanlig i lokaler som brukes til ordinære valglokaler i Gjesdal eller andre kommuner.

Valgavlukket som vi bruker på Amfi Ålgård, er lik de som brukes i de ordinære valglokalene. Det er ikke mulig å kikke inn i avlukket for å se hva folk stemmer.

Vi vil etter at årets valg er gjennomført, legge opp til en diskusjon i valgstyret om de spørsmål du reiser, samt vurdere om noe av dette også bør drøftes med valgdirektoratet.

4. Riksvalgstyrets vurdering

Riksvalgstyret viser til at Hallvard Nygård i en uttalelse viser til at det er han som står bak klagen til Gaute Nysveen. Hallvard Nygård har klagerett i Gjesdal kommune, jf. vedtak i sak 65/2025. Riksvalgstyret mener imidlertid at det ikke kan legges til grunn at klagen ble framsatt av Nygård, da den er underskrevet av og sendt fra e-postadressen til Gaute Nysveen. Om det har skjedd en feil på Nygårds side ved framsettelsen av klagen, må han bære ansvaret for det selv. Riksvalgstyret legger i den videre behandlingen til grunn at klagen datert 2. september 2025 er framsatt av Gaute Nysveen. 

Valgloven § 16-2 regulerer hvem som kan klage på feil ved forberedelsen og gjennomføringen av stortingsvalg. Bestemmelsens første ledd lyder:

Alle med stemmerett ved stortingsvalg kan klage på forhold nevnt i § 16-1 bokstav a til d i det valgdistriktet der de er manntallsført. De som ikke er manntallsført, kan klage hvis klagen gjelder stemmerett eller adgang til å stemme.

Kommunen opplyser at Nysveen ikke er oppført i manntallet eller i folkeregisteret. Riksvalgstyret mener på denne bakgrunnen at det er mest sannsynlig at han ikke har stemmerett i valgdistriktet, slik at han heller ikke har klagerett etter valgloven § 16-2 første ledd. Det kan ikke utelukkes at han har stemmerett, men har vært bosatt utenfor Norge de siste ti årene eller er oppført på en manntallsliste etter valgforskriften § 1-8 i en annen kommune i valgdistriktet. Riksvalgstyret legger til grunn at sannsynligheten for et av disse alternativene er lav. Ved fastleggelsen av det faktum riksvalgstyret skal bygge sine avgjørelser på gjelder det alminnelige forvaltningsrettslige prinsippet om sannsynlighetsovervekt.

Riksvalgstyret har på denne bakgrunn kommet til at klagen skal avvises, jf. valgloven § 16-10 første ledd første punktum, jf. § 16-2 første ledd.

Riksvalgstyret merker seg likevel valgstyret i Gjesdals vurdering av det materielle grunnlaget for klagen, hvor kommunen sier seg enig med Nysveen i at «årets plassering ikke var optimal for gjennomføring av forhåndsstemming» og at «Gjesdal kommune [allerede har] tatt dette opp i intern evaluering og vil sørge [for] ny plassering til neste valg». Tiltakene valgstyret har iverksatt med sikte på framtidige valg framstår etter riksvalgstyrets vurdering som gode.  

For øvrig viser kommunen til at verken kameraovervåkningen eller innsyn til stemmemottakers skjerm fra butikken bak utgjør en situasjon som bryter med loven. I tillegg mener kommunen at muligheten for uvedkommende til å føre kontroll med hvem som stemmer som konsekvens vil være større når forhåndsstemmingen foregår på sentrale steder. Lederen av valgstyret viser i brev til klageren til at det i Gjesdal har vært et viktig hensyn «å gjøre stemmelokalene lett tilgjengelige for folk, slik at flest mulig vil benytte seg av stemmeretten sin». Riksvalgstyret bemerker at en balansering av ulike hensyn ved vurderingen av valglokalers egnethet, må foretas i overenstemmelse med valglovens regler. Det er derfor fornuftig at kommunen vil revurdere lokalets egnethet til neste valg.

5. Vedtak

Klagen avvises.

Vedtaket er enstemmig.

Vedtaket er endelig og kan ikke bringes inn for domstolene, jf. valgloven § 16-9 fjerde ledd andre punktum.

Ørnulf Røhnebæk (leder)                   Kristel Heyerdahl                   Aksel-Bernhard Berggren

Jette F. Christensen                          Jan Petersen

Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke håndskrevne signaturer.