55/2025: Klage på valggjennomføringen på nasjonalt plan med krav om gransking og åpenhet

1. Sakens spørsmål og bakgrunn

Saken gjelder klage på valggjennomføringen på nasjonalt plan med krav om gransking av og åpenhet ved valget.

Torkel Åsen sendte 14. september 2025 en klage til Valgdirektoratet. Etter en del e-postkorrespondanse mellom Åsen og Valgdirektoratet ble klagen oversendt Tønsberg kommune 17. september 2025.

Valgstyret i Tønsberg kommune behandlet klagen i møte 26. september 2025 og fattet følgende vedtak:

Klage fra Torkel Åsen vedrørende gjennomføring av stortingsvalget 2025 avvises. Klagen oversendes Riksvalgstyret for endelig klagebehandling.

Tønsberg kommune oversendte klagen til riksvalgstyret samme dag.

Riksvalgstyrets sekretariat orienterte klager per e-post 26. september 2025 om mottak av klagen, og ga frist til 28. september 2025 kl. 15 for eventuelle merknader i saken, jf. valgloven § 16-9 andre ledd. Riksvalgstyret mottok merknader fra Åsen innen fristen.

Riksvalgstyret behandlet klagen i møtet 30. september 2025, jf. valgloven § 16-9 første ledd andre punktum.

2. Klagers syn på saken

Klager krever at Stortingets fullmaktskomité:

Utsetter godkjenningen av valgoppgjøret til alle avvik er gransket og forklart

Sørger for full åpenhet og innsyn i valgsystemer, kontrakter og protokoller

Iverksetter tiltak som sikrer likebehandling av alle partier, innsyn for observatører, og rettferdig mediedekning i fremtidige valg

Bakgrunnen for klagen er at flere borgere har signert et nasjonalt opprop med krav om åpenhet, innsyn og likebehandling i norske valg.

Tilliten til demokratiet svekkes når det oppstår uforklarte avvik, forskjellsbehandling og skjult påvirkning. Dette handler ikke om partipolitikk, men om demokratiets legitimitet.

Flere forhold gir grunn til bekymring:

Store og uforklarte forskjeller i antall forkastede stemmer mellom fylkene (f.eks. 8 i Oslo, 680 i Rogaland, 689 i Akershus)

Manglende innsyn i valgsystemer, leverandørkontrakter og teknisk revisjon

Rapporterte hindringer for observatører ved opptelling, som i Sandnes

At enkelte partier ikke hadde stemmesedler tilgjengelig i valglokaler

Sterkt skjev mediedekning som systematisk favoriserer store partier

Skjult PR-bruk fra offentlige midler uten åpenhet om avtaler

Skyggelegging og blokkering av valgrelatert innhold i sosiale medier

Til sammen skaper dette en situasjon der resultatet ikke fremstår fullt ut etterprøvbart og der tilliten til valgordningen svekkes

Det skjer en skjult nedprioritering av innhold i valgkampen. Dette utgjør et brudd på de mest grunnleggende spillereglene for demokratiske valg:

Under valgkampen opplevde jeg at rekkevidden på min personlige Facebook-konto plutselig falt dramatisk — fra rundt 2,5 millioner visninger per måned til rundt 0,5 millioner, altså ned til omtrent en femtedel av normal rekkevidde.

Samtidig har fagpersoner som Siri Hermo, som deler rene fakta om EØS, opplevd at innlegg nesten ikke når ut til publikum, selv om de normalt har stor interesse og bred deling.

Dette skjedde uten at innholdet var feil, støtende eller i strid med regler, og uten at jeg fikk noen form for advarsel eller forklaring fra plattformen. Innholdet ble ikke fjernet, men bare usynliggjort.

Alt tyder på at dette er et resultat av algoritmisk nedprioritering («demotion») — der plattformen bevisst reduserer synligheten på utvalgte temaer eller personer, uten å fjerne innholdet.

Dette kan også utløses av forespørsler fra offentlige aktører gjennom Metas lukkede Content Request System (CRS), der myndigheter i ulike land kan be om at innhold dempes eller skjules — uten innsyn, uten at avsender får beskjed, og uten mulighet til å klage.

Når dette skjer rett før et valg, og rammer innhold med dokumentert faktainformasjon om EØS og demokratiet, mener jeg at det er:

et direkte brudd på prinsippet om likebehandling i valgkamp

et brudd på kravet om åpenhet og etterprøvbarhet i valgloven

og et alvorlig inngrep som svekker selve grunnlaget for et reelt og fritt valg.

Dette er ikke bare et teknisk problem — det er et brudd på demokratiets spilleregler. Velgere kan ikke ta informerte valg dersom fakta og kritiske perspektiver blir systematisk usynliggjort uten at noen vet at det skjer.

Vi krever derfor på ny full åpenhet om hvordan innhold kan nedprioriteres eller filtreres under norske valgkamper. Dersom dette ikke sikres, vil det kunne bli oppfattet som valgfusk.

Vi gjør også oppmerksom på at slike skjulte systemer kan misbrukes av utenlandske aktører med politiske interesser i Norge, og at dette derfor er et alvorlig nasjonalt sikkerhetsspørsmål i tillegg til et demokratisk problem.

3. Valgstyrets behandling av saken

Valgstyrets vedtak var i tråd med kommunedirektørens innstilling. Kommunedirektøren har i saksframlegget redegjort for saken. Fra saksframlegget inntas:

Klagen er kommet inn til Valgdirektoratet 14.09.2025, og videresendt til valgstyret i Tønsberg kommune 17.09.2025. Klagen er fra en velger som er manntallsført og har stemmerett i Tønsberg kommune. Klagen er skriftlig. Valglovens § 16-2 og § 16-7 anses dermed som oppfylt.

Som det fremkommer av klagen, har det vært en lenger dialog mellom Valgdirektoratet og klager angående hvem som er korrekt mottaker av klagen og klageinstans, samt hvilke forhold klagen gjelder. Dette til tross, har kommunedirektøren valgt å la valgstyret i kommunen behandle klagen.

Valgstyret er kjent med at det i Tønsberg kommune i opptellingen av forhåndsstemmer er et avvik på 50 flere stemmesedler enn manntallskryss. Dette er begrunnet i en hendelse i forhåndsstemmelokalet 12.08.2025 hvor en valgmedarbeider benyttet seg av feil funksjon i det valgadministrative systemet EVA, slik at velgere ble søkt opp i manntallet men ikke krysset av. Hendelsen ble loggført av valgmedarbeiderne i valglokalet, og med bistand fra Valgdirektoratet fikk kommunen logg fra systemet som verifiserte hendelsen og identifiserte de velgerne det gjaldt. Valgstyret kan ikke se at hendelsen har noen betydning for valgresultatet.

Kommunedirektøren er ikke kjent med resultater eller uforklarlige forskjeller i antall forkastede stemmer i flere fylker. Det er Valgdirektoratet som har ansvar for det elektroniske valgadministrasjonssystemet (EVA) som brukes av alle landets kommuner i valggjennomføringern. Kommunedirektøren er dermed heller ikke kjent med manglende innsyn i dette systemet eller øvrige leverandørkontrakter.

Opptelling i Tønsberg kommune ble gjennomført på rådhuset, ute i valglokalene og i skanningsenter i samarbeid med Horten kommune. Opptellingen har vært åpen og tilgjengelig for publikum. Kommunedirektøren er ikke kjent med at noen er avvist eller hindret valgobservasjon ved noen av kommunens valglokaler, verken på forhånd, valgdagen eller under opptellingen.

Slik klagen foreligger, fremkommer det ikke at det klages på noen av de faktiske forhold det kan klages på, jf. valglovens § 16-1.

Kommunedirektøren anbefaler valgstyret å avvise klagen på bakgrunn av at klagen ikke inneholder noen punkter det kan klages på i henhold til valgloven §16-1.

4. Riksvalgstyrets vurdering

Åsen har ifølge kommunens saksframlegg stemmerett og er manntallsført i Tønsberg kommune. Han har derfor klagerett etter valgloven § 16-2 første ledd på forhold i Vestfold valgdistrikt.

Det framstår noe uklart om Åsen klager på valggjennomføringen eller på valgoppgjøret. Riksvalgstyret legger til grunn at klagen gjelder valggjennomføringen, da de forholdene Åsen begrunner klagen med, ikke knytter seg til valgoppgjøret. I den grad forholdene blir regulert av valgregelverket, knytter de seg til valggjennomføringen.

Klagefristen er fire dager etter valgdagen, jf. § 16-6 første ledd. Klagen ble framsatt 14. september 2025 og er derfor framsatt for sent. Klagen skal på denne bakgrunn avvises, jf. valgloven § 16-10 første ledd første punktum.

Når det gjelder det materielle innholdet i klagen som knytter seg til påstanden om at det kun var åtte forkastede stemmer i Oslo kommune, viser riksvalgstyret til klagesak 31/2025. Når det gjelder bortvisning av person fra opptellingen i Sandnes kommune, viser riksvalgstyret til klagesak 37/2025. Vedtakene er tilgjengelige på riksvalgstyret.no.

5. Vedtak

Klagen avvises.

Vedtaket er enstemmig.

Vedtaket er endelig og kan ikke bringes inn for domstolene, jf. valgloven § 16-9 fjerde ledd andre punktum.

Ørnulf Røhnebæk (leder)                   Kristel Heyerdahl                   Aksel-Bernhard Berggren

Jette F. Christensen                                        Jan Petersen

Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke håndskrevne signaturer.