49/2025: Klage på vedtaket fra valgstyret i Oslo om å forkaste listeforslaget fra Alliansen – Alternativ for Norge og diverse forhold ved valggjennomføringen

1. Sakens spørsmål og bakgrunn

Saken gjelder klage fra Alliansen – Alternativ for Norge og Hans Jørgen Lysglimt Johansen på flere forhold ved valggjennomføringen.

Klagen ble mottatt av Oslo kommune 12. september 2025. Vedlagt klagen fulgte dom fra Oslo tingrett 10. mars 2025 (24-168520TVI-TOSL/03) og et videoopptak fra Sæter, Nordstrand i Oslo.

Valgstyret i Oslo behandlet klagen 18. september og fattet følgende vedtak:

Klagens punkt 1-5 og punkt 7-8 tas ikke til følge, og denne delen av klagen sendes riksvalgstyret for behandling.

Klagens punkt 9 tas til følge. Forholdet kan ikke rettes, og denne delen av klagen oversendes riksvalgstyret for behandling.

Valgstyret tilbakeviser de udokumenterte påstandene om valgfusk i Oslo, og viser for øvrig til at det ikke er rette organ for behandling av klager over vedtak i partilovnemnda eller klager over gyldigheten av stortingsvalget 2025.

Riksvalgstyrets sekretariat oversendte saksdokumentene til Alliansen – Alternativ for Norge 19. september 2025 med frist for eventuelle merknader 23. september 2025. Johansen har ikke oversendt ytterligere merknader.

Riksvalgstyret behandlet saken i møte 30. september 2025, jf. valgloven § 16-9 første ledd.

Alliansen – Alternativ for Norge har også gått til søksmål for Oslo tingrett med krav om at den nye valgloven § 5-4 andre ledd er i strid med Grunnloven §§ 49 og 97 og bryter med Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) protokoll 1 artikkel 3, og at de berørte partiene må gis anledning til å stille valglister i hele Norge etter forenklede regler med krav om kun to underskrifter.

Oslo tingrett avsa dom i saken 10. mars 2025. Påstanden knyttet til brudd på Grunnloven §§ 49 og 97 ble avvist. For øvrig ble staten ved Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) frifunnet.

Alliansen – Alternativ for Norge anket tingrettens avgjørelse til Borgarting lagmannsrett. Borgarting lagmannsrett avgjorde saken ved kjennelse og beslutning 17. september 2025 (LB-2025-81742). Anken over tingrettens avvisningskjennelse ble forkastet. Anken over tingrettens dom ble nektet fremmet i medhold av tvisteloven § 29-13 andre ledd fordi lagmannsretten fant at det var klar sannsynlighetsovervekt for at anken ikke ville føre fram.

I perioden mellom avgjørelsen fra Oslo tingrett og avgjørelsen fra lagmannsretten avviste riksvalgstyret flere klager fra Alliansen – Alternativ for Norge. I vedtak 24. juni 2025 avviste riksvalgstyret en klage om at kravene til underskrifter på listeforslag i valgloven § 5-4 andre og tredje ledd er i strid med Grunnloven §§ 49, 50 og 2. Riksvalgstyret kom til at klageretten etter valgloven § 16-1 bokstav a ikke omfatter abstrakte rettsspørsmål, men etterlevelsen av reglene ved forberedelse og gjennomføring av et valg. Det vil si at klageretten  bare omfatter konkrete forhold – handlinger, unnlatelser og vedtak. I dette tilfelle var det ikke klaget på at et listeforslag var forkastet.

Riksvalgstyret avviste deretter Alliansen – Alternativ for Norges klage på distriktsvalgstyret i Oslos vedtak om å forkaste listeforslaget fra partiet den 30. juni 2025. Klagen ble framsatt etter lovens klagefrist. Tilsvarende klager i 16 av de andre valgdistriktene ble også avvist av riksvalgstyret på grunn av at de var framsatt etter lovens klagefrist.

2. Klagers syn på saken

Alliansen – Alternativ for Norge og Hans Jørgen Lysglimt Johansen viser til at klagen er framsatt innen fristen på en uke etter valgdagen i valgloven § 13-2.

Valgloven § 13-2 gir klagerett til både velgere og listeforslagsstillere. Johansen klager både som velger og i egenskap av å være partileder og utøvende organ for partiet Alliansen – Alternativ for Norge, som er registrert i partiregisteret og leverte listeforslag i samtlige valgdistrikter, som ble forkastet, ved stortingsvalget i år.

Listeforslaget fra Alliansen – Alternativ for Norge ble forkastet selv om partiet hadde rett til å stille på bakgrunn av resultatet oppnådd ved stortingsvalget i 2021. Denne retten ble fratatt partiet ved vedtakelsen av den nye valgloven. Dette er i seg selv grunnlovsstridig.

Den nye valgloven bryter med Grunnloven §§ 49 og 50, samt §§ 2 og 100.

Bygdelistene var ikke representert da loven ble utarbeidet. Ingen har ivaretatt deres interesser opp mot Grunnloven. Resultatet er at de er avskåret fra å delta.

Partiet har fått medhold av Oslo tingrett i at den nye valgloven bryter med Grunnloven og Veneziakommisjonens prinsipper.

Det er første gang den nye loven får anvendelse. Klagen må derfor behandles med ekstra nøysomhet og aktsomhet. Demokratiet og tilliten til valgsystemet vil være best tjent med at spørsmålene belyses grundig nå.

Fylkesvalgstyrene mangler uavhengighet og følger Valgdirektoratets råd uten å gjøre en selvstendig vurdering. Dette illustrerer en grunnlovsstridig sentralisering. 

Den nye valgloven fungerer i praksis som et hinder for små partier, bygdelister osv. Summen av tiltak viser en bevisst strategi for å hindre særlig høyreopposisjonelle partier som Alliansen – Alternativ for Norge og Liberalistene.

En valgmedarbeider i et valglokale på Nordstrand i Oslo ga feil informasjon om at det ikke er lov å lage en egen stemmeseddel. Johansen la likevel stemmeseddelen i valgurnen. Episoden viser hvordan den nye loven brukes til å villede velgere og svekke alternativene.

Klager mistenker valgfusk i opptellingen. For eksempel er kun åtte stemmer i Oslo underkjent, mens i Akershus er det over 600 stemmer som er underkjent.

Partilovnemnda har fratatt Alliansen – Alternativ for Norge all støtte, noe som fratar partiet muligheten til å granske valget og forsvare partiets interesser.

Stortingsvalget må erklæres ugyldig. Subsidiært krever klager en granskning der hvert valgstyre foretar en egen selvstendig vurdering. Granskningen må inkludere påstanden om grunnlovsstridig prosess der partier ble fratatt opparbeidende rettigheter, valgfusk ved opptellingen og en vurdering av hva som kan forventes fram mot valget i 2027, der bygdelister og småpartier risikerer å bli utradert.

3. Valgstyrets behandling av saken

Valgstyrets vedtak var i overensstemmelse med direktørens forslag. Av kommunens saksframlegg framgår det at klagen er rettidig og at andre formelle krav for å klage, er oppfylt. Av vurderingen framgår følgende til punktene i klagen som handler om innføring og konsekvenser av bestemmelsen om antall underskrifter for å stille til valg i valgloven § 5-4:

Klagegrunnene gjelder ikke konkret forhold ved forberedelsen eller gjennomføringen av stortingsvalget 2025, men tilblivelsen og konsekvenser av bestemmelser i den nye valglovens § 5-4 ang. krav til underskrifter for å stille liste til valg.

Direktøren viser til at spørsmålet om at Alliansen – Alternativ for Norge er fratatt opparbeidede rettigheter er drøftet i Oslo tingretts dom av 10. mars 2025 (heretter tingrettens dom), jf. pkt. 4.6, ref. pkt. 4.2.2, og viser til rettens vurderinger.

Videre drøfter tingrettens dom den nye valglovens forhold til grunnloven. Grunnloven § 50 fastslår den alminnelige stemmeretten for norske borgere som har fylt 18 år, og det sees ikke hvordan denne bestemmelsen berører forberedelsene eller gjennomføringen av valget.

Henvisningen til § 2 antas å gjelde menneskerettsloven, og ikke Grunnloven. Menneskerettsloven § 2 tilsvarer Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjon protokoll 1 artikkel 3, og forholdet til disse bestemmelsene er vurdert i tingrettens dom, jf. pkt. 4.6, og direktøren viser til rettens vurderinger.

Spørsmålet om forholdet til Grunnloven § 97 er drøftet i tingrettens dom pkt. 4.6, ref. pkt. 4.2.2, og direktøren viser til rettens vurderinger. Direktøren anser for øvrig at spørsmålene om forholdet til Grunnloven ikke kan avgjøres i lokalt valgstyre

Direktøren bemerker at loven er kommet til gjennom ordinær lovgivningsprosess og viser til tingrettens redegjørelse i dommens pkt. 2. Det er en vid klageadgang etter lovens kapittel 16, og at forhold knyttet til Grunnloven og valgloven ikke kan avgjøres i lokalt valgstyre.

Direktøren viser for øvrig til tingrettens dom pkt. 4.6, og avslutningsvis domsslutningen der saksøker (klager) ikke ble gitt medhold i noen av sine påstander.

Når det gjelder påstanden om manglende uavhengighet hos fylkesvalgstyrene framgår det av saksframlegget at valgadministrasjonen i Oslo kommune har vurdert klagen på selvstendig grunnlag og uten råd fra Valgdirektoratet, samt at valgstyrets medlemmer på vanlig måte kan fremme forslag til behandlingen.

Til punktet i klagen om at Johansen ble feilinformert av en valgmedarbeider da han skulle avgi stemme, framgår følgende vurdering i saksframlegget:

Av videoen det er lenket til fremgår at Lysglimt Johansen hadde med seg et blant ark til valglokalet, der han i stemmeavlukket skrev navnet på et parti (Alliansen – Alternativ for Norge) som ikke stilte liste i Oslo ved stortingsvalget 2025, samt sitt eget navn med “#1” foran.

Da han ville levere dette arket som sin stemme, sa stemmemottaker og leder i valglokalet at han måtte benytte stemmesedlene som lå i avlukket, og ville ikke ta imot stemmen, dvs. stemple den, krysse av Lysglimt Johansen i manntallet og legge stemmen i urnen. Lysglimt Johansen la selv arket i valgurnen.

Dette ble feil håndtert i valglokalet, da det er adgang for velgere til å ta med egne stemmesedler. Korrekt håndtering ville innebåret at stemmemottaker tok imot stemmen, stemplet den og krysset ham av i manntallet.

Dersom korrekt håndtering hadde blitt fulgt ville stemmen ved kontroll av stemmesedler blitt forkastet på grunnlag av at det ikke fremgår hvilket valg den gjelder, jf. valgloven § 10-3 første ledd bokstav b), og på grunnlag av at partiet eller gruppen ikke stiller liste i valgdistriktet, jf. samme bestemmelse bokstav d):

(1) En stemmeseddel skal godkjennes hvis

a. den har offentlig stempel

b. det fremgår hvilket valg den gjelder

c. det fremgår hvilket parti eller hvilken gruppe velgeren har stemt på

d. partiet eller gruppen stiller liste i valgdistriktet.

Direktøren ser at det her har blitt gjort en feil ved håndtering av stemmen. Feilen har ikke hatt betydning for valget da stemmen i alle tilfeller ville blitt forkastet. Forholdet kan ikke rettes og spørsmålet oversendes riksvalgstyret for behandling, jf. valgloven § 16-8(2).

Når det gjelder påstanden om valgjuks, bestrides den i saksframlegget. Påstanden kommenteres ikke nærmere da det ikke framkommer konkrete opplysninger knyttet til gjennomføringen av valget i Oslo kommune.

4. Riksvalgstyrets vurdering

Partileder for Alliansen – Alternativ for Norge tar opp flere ulike forhold i klagen.

Når det gjelder klagen over at valgloven er i strid med Grunnloven, ble en klage over det samme spørsmålet avvist fra behandling av riksvalgstyret i sak 1/2025 den 24. juni i år. Riksvalgstyret la som nevnt til grunn at klageretten kun omfatter etterlevelsen av reglene ved forberedelse og gjennomføring av et valg. Det vil i dette tilfelle si at det måtte være fattet et vedtak om å forkaste et listeforslag for at det skal være mulig å klage på anvendelsen av reglene.

Klagen over at listeforslaget ble forkastet, har også tidligere blitt avvist av riksvalgstyret. Valgstyret i Oslo vedtok å forkaste listeforslaget til Alliansen – Alternativ for Norge den 27. mai 2025. Alliansen – Alternativ for Norge klaget på vedtaket etter at klagefristen på syv dager i valgloven § 16-6 tredje ledd var utløpt. Klagen på dette forholdet ble derfor avvist av riksvalgstyret i vedtak 30. juni 2025.

Riksvalgstyret skal avvise en klage hvis «samme klagegrunnlag allerede er behandlet», jf. § 16-10 første ledd. Klagen på disse forholdene må derfor avvises.

Når det gjelder de øvrige punktene i klagen, har riksvalgstyret kommet til at disse delene av klagen tas under behandling. Klager er manntallsført i Oslo kommune og har klagerett etter bestemmelsen i valgloven § 16-2 første ledd. Klagen er også framsatt innen fristen i valgloven § 16-6 første ledd og oppfyller ellers kravene til å klage, jf. § 16-7.

Riksvalgstyret vil først vurdere klagen over at Johansen ble gitt feil informasjon i valglokalet av en valgmedarbeider da han skulle stemme.

Det er enighet om hendelsesforløpet da Johansen kom for å forhåndsstemme. Riksvalgstyret legger til grunn at Johansen hadde med seg et ark, som han i valgavlukket skrev Alliansen – Alternativ for Norge og sitt eget navn på. Da han skulle levere arket som sin stemme, fikk han beskjed fra en valgmedarbeider og lederen i valglokalet at han måtte benytte stemmesedlene som lå i avlukket. Johansen la likevel arket i valgurnen. Arket ble ikke stemplet, og det ble ikke satt kryss ved Johansens navn i valgmanntallet.

Det følger av valgloven § 7-5 første ledd at stemmemottakeren når velgeren stemmer i kommunen vedkommende er manntallsført i, skal sette kryss i manntallet ved velgers navn etter å ha stemplet stemmeseddelen. Velgeren skal deretter legge stemmeseddelen i en urne.

Det er ikke et krav etter valgloven at velger må benytte stemmesedlene som er trykket opp etter valgloven § 5-13, for at stemmeseddelen skal godkjennes, jf. valgloven § 10-3.

Etter riksvalgstyrets vurdering skulle arket vært stemplet, og det skulle vært satt kryss ved Johansens navn i manntallet. Når det ikke ble gjort, var framgangsmåten i strid med valgloven § 7-5 første ledd.

Videre er riksvalgstyret enig med Oslo kommune i at dersom riktig framgangsmåte var fulgt, skulle stemmeseddelen ikke blitt godkjent fordi partiet Alliansen – Alternativ for Norge ikke stilte liste i valgdistriktet, jf. valgloven § 10-3 første ledd bokstav d. Riksvalgstyret legger til grunn opplysningen fra Oslo kommune om at det heller ikke framgikk av stemmeseddelen hvilket valg den gjelder, og stemmeseddelen skal også forkastes av den grunn, jf. § 10-3 første ledd bokstav b.

Valgloven § 16-11 regulerer i hvilke tilfeller riksvalgstyret skal kjenne et valg ugyldig. Første ledd lyder slik:

Hvis retting av feil ikke er mulig, skal riksvalgstyret kjenne valget ugyldig

a. når bestemmelser i Grunnloven, lov eller forskrift om hvordan valg skal forberedes og gjennomføres, er brutt, og det er sannsynlighetsovervekt for at dette har påvirket den samlede fordelingen av mandatene mellom listene

b. når det har skjedd en handling som oppfyller den objektive gjerningsbeskrivelsen i straffeloven §§ 151, 152, 153 eller 154, og det er sannsynlighetsovervekt for at dette har påvirket den samlede fordelingen av mandatene mellom listene

c. når det er sannsynlighetsovervekt for at forhold nevnt i bokstav a og b til sammen har påvirket den samlede fordelingen av mandatene mellom listene. 

Fordi stemmeseddelen uansett ikke skulle blitt godkjent, er det ikke mulig at feilen har påvirket den samlede mandatfordelingen mellom listene. Etter valgloven § 16-10 andre ledd skal klager likevel gis medhold i at det har skjedd feil.  

Når det gjelder de øvrige punktene i klagen, viser riksvalgstyret til at det ikke framkommer noen konkrete opplysninger om hva som skal ha skjedd, eller hvilke bestemmelser klager mener er overtrådt. Riksvalgstyret kan, basert på opplysningene i klagen, ikke se at det er holdepunkter for at det har skjedd brudd på valgloven eller valgforskriften når det gjelder disse forholdene.

Når det gjelder punktet i klagen om at kun åtte stemmer i Oslo ikke ble godkjent, mens i det var over 600 stemmer som ikke ble godkjent i Akershus valgdistrikt, viser riksvalgstyret til at dette forholdet ble vurdert i vedtak 31/2025. Basert på en redegjørelse fra Valgdirektoratet la riksvalgstyret der til grunn at nettsiden valgresultat.no ved en feil viste åtte forkastede stemmesedler, mens det faktisk var 436 forkastede stemmesedler. Riksvalgstyret fant ikke at det var noe som tilsa at gjennomføringen av valget hadde skjedd i strid med valglovens bestemmelser.

5. Vedtak

1. Klagen på spørsmålet om grunnlovsstrid og klagen på vedtaket fra Oslo valgstyre om å forkaste listeforslaget fra Alliansen – Alternativ for Norge avvises.

2. Klageren gis medhold i at det har skjedd brudd på valgloven § 7-5 første ledd.

3. Feilen har ikke hatt betydning for den samlede mandatfordelingen mellom listene, og vilkårene for ugyldighet er ikke oppfylt.

4. For øvrig tas klagen ikke til følge.

Vedtaket er enstemmig.

Vedtaket er endelig og kan ikke bringes inn for domstolene, jf. valgloven § 16-9 fjerde ledd andre punktum.

Kristel Heyerdahl (fung. leder)          Lars Magnus Bergh                Aksel-Bernhard Berggren

Jette F. Christensen                                        Jan Petersen

Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke håndskrevne signaturer.