44/2025: Klage på uriktig registrering av forhåndsstemming i Kristiansand kommune

1. Sakens spørsmål og bakgrunn

Klagen gjelder at en velger på valgdagen fikk opplyste at det var registrert at han allerede hadde stemt under stortingsvalget ved forhåndsstemming 27. august 2025. Hans stemmegiving på valgdagen ble imidlertid mottatt i særskilt konvolutt og han fikk opplyst at denne ville bli telt opp. I valgstyrets møte 9. september 2025 ble stemmegivningen forkastet med henvisning til at velgeren allerede var registrert med godkjent stemmegivning, jf. valgloven § 10-2 første ledd bokstav e.

Klagen ble satt fram 11. september 2025 og ble behandlet av valgstyret i Kristiansand kommune 17. september 2025. Valgstyret traff vedtak med slik slutning:

1. Valgstyret tar klagen til orientering.
2. Valgstyret bekrefter at det ble gjort en feilregistrering 27. august, og at stemmegivningen på valgdagen ble forkastet i møte 9. september 2025, jf. valgloven § 10-2.
3. Valgstyret vurderer at rutinen for mottak av stemmegivning i konvolutt ble fulgt, men at informasjonen som ble gitt til velgeren ikke var i tråd med opplæringen.
4. Klageren orienteres skriftlig om vedtaket og om at saken oversendes Riksvalgstyret for videre behandling.
5. Administrasjonen gjennomgår opplæringsmaterialet knyttet til forkastelser og håndtering av konvoluttstemmer, med mål om tydeligere kommunikasjon til valgmedarbeidere.
6. Klagen oversendes Riksvalgstyret i henhold til gjeldende regelverk.

Klagen ble samme dag oversendt riksvalgstyret. Riksvalgstyrets sekretariat orienterte klageren per e-post 19. september 2025 om mottak av klagen, og ga frist til 23. september 2025 for eventuelle merknader i saken, jf. valgloven § 16-9 andre ledd. Riksvalgstyret mottok klagerens merknader i saken 22. september 2025. Riksvalgstyret behandlet klagen i møte 26. september, jf. valgloven § 16-9 første ledd andre punktum.

2. Klagers syn på saken

Klager opplyser at han står i sametingsmanntallet og at han 27. august ønsket å forhåndsstemme ved Universitetet i Agder til sametingsvalget. Samtidig ønsket han å ta med seg barna sine til Rådhuset for å stemme til stortingsvalget på selve valgdagen. Han anser valg som en høytidelig begivenhet og at det å ta med barna er en del av en god demokratisk oppdragelse.

På valgdagen møtte han opp ved Rådhuset ca. kl. 17. Han ble overrasket da han ved stemmeurnen fikk beskjed om at det var krysset av i manntallet at han allerede hadde stemt. Lederen i stemmelokalet ga uttrykk for at hans stemme skulle telle med, men at den måtte legges i egen konvolutt med personalia. Stemmen ble stemplet, lagt i en konvolutt og deretter i en egen urne.

Han ga uttrykk for at han ikke var overbevist om at hans stemme ville bli talt, men ble da forsikret om at hans bekymring var ubegrunnet. Stemmen måtte bare igjennom en manuell prosess. Der og da – med tre barn til stede – slo han seg nølende til ro med dette. Ved nærmere ettertanke kom han til at opplysningene fra lederen i stemmelokalet umulig kunne være riktig. Hun kjente ikke til den underliggende årsaken til at han skulle ha blitt registrert feil i manntallet.

Klager drøftet hendelsen med en bekjent som hadde jobbet i et valglokale på valgdagen. Vedkommende opplyste at valgmedarbeiderne hadde fått beskjed om å gi tilsvarende beskjeder ved slike tilfeller for å sikre en effektiv gjennomføring og for å unngå diskusjoner i valglokalet. Om det er tilfellet, så er det «skandale for tilliten som underbygger valget». Han ber om at det undersøkes om dette kan medføre riktighet. Han ber også om at det avklares om det hele kan skyldes en «ærlig feil» i form av en feilregistrering av valgmedarbeidere ved hans stemmegivning til sametingsvalget, eller om forklaringen kan være valgtekniske utfordringer med kombinasjonen forhåndsstemme til sametingsvalg og  stemmegivning til stortingsvalget på valgdagen. Det er forholdsvis få mennesker som står oppført i Sametingets valgmanntall. Kombinasjonen med forhåndsstemme til et valg og ordinær stemme ved stortingsvalg er neppe særlig vanlig.

Klager ser av kommunens saksbehandling at de ikke har undersøkt hvorvidt instrukser til øvrige valgmedarbeidere faktisk har blitt feilaktig gitt, men at det konstateres at det i så fall ikke er i tråd med opplæring.

3. Valgstyrets behandling av saken

Kommunedirektøren har som ledd i klagebehandlingen for valgstyret i Kristiansand redegjort skriftlig for hendelsesforløpet. Fra redegjørelsen inntas:

Etter gjennomgang i vårt valgadministrasjonssystem er det avdekket at det ble gjort en feil 27. august. Velgeren ble da feilaktig registrert som å ha avgitt stemme til Stortingsvalget, selv om han kun stemte til Sametingsvalget.

På valgdagen 8. september forsøkte han å stemme til Stortingsvalget ved Rådhuset, men fikk beskjed om at han allerede var registrert.

Stemmegivningen ble tatt imot i særskilt konvolutt for manuell behandling, i tråd med gjeldende rutine.

Valgstyret fattet i møte 9. september 2025 vedtak om å forkaste stemmegivningen, jf. valgloven § 10-2 (1) e.

(…)

Ettersom velgeren allerede var registrert som å ha avgitt stemme, kunne ikke stemmegivningen på valgdagen godkjennes.

Klageren uttrykte usikkerhet om stemmen ville bli godkjent, og ble fortalt av leder i valglokalet om at dette ikke var noe å bekymre seg for. Dette er senere bekreftet av lederen. 

Det uttales at feilen som oppsto 27. august 2025 er beklagelig, og det er forståelig at klageren opplever at situasjonen bidrar til å redusere tilliten til valggjennomføringen. Håndteringen var ikke i tråd med kommunens rutiner. Stemmer til sametingsvalget skal tas imot i konvolutt og ikke registreres elektronisk. Feilregistreringen viser hvor viktig det er med korrekt praktisk gjennomføring og tydelig opplæring.

Valgstyret erkjenner at det ble gjort en feil som fikk direkte konsekvenser for klagerens mulighet til å avgi godkjent stemme til stortingsvalget. Feilregistreringen kunne ikke rettes i ettertid, og stemmegivningen måtte derfor forkastes i henhold til valgloven § 10-2.

Feilregistrering skjer svært sjelden, men har stor betydning for den enkelte velger og for tilliten til valggjennomføringen. Rutinen for mottak av stemme i konvolutt på valgdagen ble fulgt, men informasjonen som ble gitt til velgeren var ikke i tråd med opplæringen. Dersom det stemmer, slik en bekjent av klageren har opplyst, at valgmedarbeidere skal ha fått beskjed om å gi beroligende svar til velgere i liknende situasjoner for å unngå diskusjoner, er dette ikke i tråd med opplæringen. I opplæringen informeres det at dersom en velger allerede er registrert som å ha avgitt stemme, skal stemmegivningen tas imot i særskilt konvolutt. Om velgeren spør, skal det informeres om at stemmen kan bli forkastet. Det uttales samtidig at valgmedarbeidere ikke skal gå inn i diskusjoner med velgeren i valglokalet.

Om framtidige tiltak uttales det:

Vi har erfart at det i enkelte tilfeller skjer feil i håndteringen av stemmegivning i konvolutt under forhåndsstemmegivningen – herunder også stemmer til Sametingsvalget.

Dette skjer til tross for at opplæringen på dette punktet er tydelig, noe som viser behov for ytterligere presisering. Forbedret og tydeligere opplæring i håndtering av konvoluttstemmer var allerede planlagt som tiltak før denne klagen ble mottatt.

Som en del av oppfølgingen etter valget vil vi også gå gjennom opplæringsmaterialet knyttet til forkastelser, for å sikre at dette kommuniseres enda tydeligere til valgmedarbeiderne.

Oversendelsen til riksvalgstyret inneholder ikke ytterligere argumentasjon.

4. Riksvalgstyrets vurdering

Klageren er manntallsført i Vest-Agder valgdistrikt og har derfor klagerett i saken, jf. valgloven § 16-2 første ledd. Klagen er framsatt innen fristen i valgloven § 16-6 første ledd og oppfyller også ellers de formelle kravene til klage, jf. valgloven § 16-7. Klagen tas under behandling.

Det synes ikke å være noen uenighet om sakens fakta, og riksvalgstyret legger til grunn det som er sitert foran fra kommunedirektørens redegjørelse. På grunn av en feilregistrering 27. august 2025 ble klagerens stemme til stortingsvalget avgitt på valgdagen forkastet av valgstyret 9. september 2025. På det tidspunktet forelå det ingen klage fra klageren i saken og valgstyret hadde ingen foranledning eller mulighet til å undersøke om registreringen 27. august 2025 var riktig eller ikke.

Riksvalgstyret legger til grunn at feilen – slik det er avdekket i ettertid – medførte at klageren ikke fikk avgitt tellende stemme ved stortingvalget 2025. Dette er et brudd på valgloven § 7-5  ved at det er satt kryss ved klagerens navn i manntallet uten at han har stemt. Det førte til at klageren ikke fikk godkjent stemmegivningen til stortingsvalget, jf. § 10-2 første ledd bokstav e. Feilen kan ikke rettes.

Når det er begått en feil under valggjennomføringen og denne ikke kan rettes, foreligger det etter loven to mulige utganger. Etter valgloven § 16-11 skal valget kjennes ugyldig dersom det er «sannsynlighetsovervekt» for at feilen har påvirket den samlede fordelingen av mandatene ved valget. Dersom det ikke foreligger slik sannsynlighetsovervekt, skal mandatfordelingen bli stående selv om det er gjort en feil, jf. valgloven § 16-10 andre ledd. Riksvalgstyret må derfor foreta en vurdering av om det er sannsynlighetsovervekt for at feilen har påvirket den samlede fordelingen av mandatene.

I Vest-Agder valgdistrikt ble det som følge av feilen avgitt 1 – én – stemme for lite. Ved valgoppgjøret ble direktemandatene fordelt med to til Fremskrittspartiet og ett mandat hver til Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti. Arbeiderpartiet var nærmest til å ta det siste mandatet, som gikk til Fremskrittspartiet. Det følger av protokollen for valgoppgjøret i Vest-Agder at Arbeiderpartiet måtte mottatt mer enn 5 000 ekstra stemmer for å erobre sistemandatet.

Én stemme ekstra til Arbeiderpartiet eller til noen annen liste ville derfor ikke hatt noen påvirkning på valgoppgjøret. Riksvalgstyret legger til grunn at én ekstra stemme i Vest-Agder valgdistrikt heller ikke ville påvirket fordelingen av utjevningsmandater. Det er derfor ikke sannsynlighetsovervekt for at feilen har påvirket mandatfordelingen.

Etter valgloven § 16-10 andre ledd skal klageren i et tilfelle som dette gis medhold i at det har skjedd en feil. Det kommer til uttrykk i vedtaket under. Riksvalgstyret finner det riktig å innta som et eget punkt at vilkårene for ugyldighet ikke foreligger og at mandatfordelingen blir stående.

Etter valgloven § 16-10 tredje ledd skal riksvalgstyret pålegge valgorganene å rette feil så langt det er mulig. Feilen i saken her kan ikke rettes. Riksvalgstyret vil likevel bemerke at de tiltakene Kristiansand kommune vil sette i verk med sikte på kommende valg, jf. vedtaket punkt 5, framstår som gode.

5. Vedtak

1. Klageren gis medhold i at det har skjedd brudd på valgloven §7-5.
2. Feilen har ikke hatt betydning for den samlede mandatfordelingen mellom listene, og vilkårene for ugyldighet er ikke oppfylt.

Vedtaket er enstemmig.

Vedtaket er endelig og kan ikke bringes inn for domstolene, jf. valgloven § 16-9 fjerde ledd andre punktum.

Ørnulf Røhnebæk (leder)                   Kristel Heyerdahl                   Aksel-Bernhard Berggren

Jette F. Christensen                                        Jan Petersen

Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke håndskrevne signaturer.