41/2025: Klage på vedtaket fra distriktsvalgstyret i Vestfold om å forkaste listeforslaget fra Alliansen – Alternativ for Norge og diverse forhold ved valggjennomføringen

1. Sakens spørsmål og bakgrunn

Saken gjelder klage fra Alliansen – Alternativ for Norge og Hans Jørgen Lysglimt Johansen på flere forhold ved valggjennomføringen.

Klagen ble mottatt av Vestfold fylkeskommune 12. september 2025. Vedlagt klagen fulgte dom fra Oslo tingrett 10. mars 2025 (24-168520TVI-TOSL/03) og et videoopptak fra Sæter, Nordstrand i Oslo.

Distriktsvalgstyret behandlet klagen 16. september 2025 og fattet følgende vedtak:

Klagen sendes til Riksvalgstyret for klagebehandling uten grunnet opphold. Saksfremlegget utgjør distriktsvalgstyrets syn på klagen.

Riksvalgstyrets sekretariat oversendte saksdokumentene til Alliansen – Alternativ for Norge 19. september 2025 med frist for eventuelle merknader 23. september 2025. Johansen har ikke oversendt ytterligere merknader.

Riksvalgstyret behandlet saken i møte 30. september 2025, jf. valgloven § 16-9 første ledd andre punktum. I sakene 1, 4–16 og 18–21 for 2025 reiste klager en inhabilitetsinnsigelse mot leder Ørnulf Røhnebæk, og riksvalgstyret kom til at Røhnebæk var inhabil. Riksvalgstyret har kommet til at Røhnebæk er inhabil også i denne saken, og Kristel Heyerdahl fungerte som leder i hans sted, mens Lars Magnus Bergh deltok i behandlingen som varamedlem.

Alliansen – Alternativ for Norge har også gått til søksmål for Oslo tingrett med krav om at den nye valgloven § 5-4 andre ledd er i strid med Grunnloven §§ 49 og 97 og bryter med Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) protokoll 1 artikkel 3, og at de berørte partiene må gis anledning til å stille valglister i hele Norge etter forenklede regler med krav om kun to underskrifter.

Oslo tingrett avsa dom i saken 10. mars 2025. Påstanden knyttet til brudd på Grunnloven §§ 49 og 97 ble avvist. For øvrig ble staten ved Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) frifunnet.

Alliansen – Alternativ for Norge anket tingrettens avgjørelse til Borgarting lagmannsrett. Borgarting lagmannsrett avgjorde saken ved kjennelse og beslutning 17. september 2025 (LB-2025-81742). Anken over tingrettens avvisningskjennelse ble forkastet. Anken over tingrettens dom, ble nektet fremmet i medhold av tvisteloven § 29-13 andre ledd fordi lagmannsretten fant at det var klar sannsynlighetsovervekt for at anken ikke ville føre fram.

I perioden mellom avgjørelsen fra Oslo tingrett og avgjørelsen fra lagmannsretten avviste riksvalgstyret flere klager fra Alliansen – Alternativ for Norge. I vedtak 24. juni 2025 avviste riksvalgstyret en klage om at kravene til underskrifter på listeforslag i valgloven § 5-4 andre og tredje ledd er i strid med Grunnloven §§ 49, 50 og 2. Riksvalgstyret kom til at klageretten etter valgloven § 16-1 bokstav a ikke omfatter abstrakte rettsspørsmål, men etterlevelsen av reglene ved forberedelse og gjennomføring av et valg. Det vil si at klageretten bare omfatter konkrete forhold – handlinger, unnlatelser og vedtak. I dette tilfelle var det ikke klaget på at et listeforslag var forkastet.

Riksvalgstyret avviste deretter Alliansen – Alternativ for Norges klage på distriktsvalgstyret i Vestlands vedtak om å forkaste listeforslaget fra partiet den 30. juni 2025. Klagen ble framsatt etter lovens klagefrist. Tilsvarende klager i 16 av de andre valgdistriktene ble også avvist av riksvalgstyret på grunn av at de var framsatt etter utløpet av lovens klagefrist.

2. Klagers syn på saken

Alliansen – Alternativ for Norge og Hans Jørgen Lysglimt Johansen viser til at klagen er framsatt innen fristen på en uke etter valgdagen i valgloven § 13-2.

Valgloven § 13-2 gir klagerett til både velgere og listeforslagsstillere. Johansen klager både som velger og i egenskap av å være partileder og utøvende organ for partiet Alliansen – Alternativ for Norge, som er registrert i partiregisteret og leverte listeforslag i samtlige valgdistrikter, som ble forkastet, ved stortingsvalget i år.

Listeforslaget fra Alliansen – Alternativ for Norge ble forkastet selv om partiet hadde rett til å stille på bakgrunn av resultatet oppnådd ved stortingsvalget i 2021. Denne retten ble fratatt partiet ved vedtakelsen av den nye valgloven. Dette er i seg selv grunnlovsstridig.

Den nye valgloven bryter med Grunnloven §§ 49 og 50, samt §§ 2 og 100.

Bygdelistene var ikke representert da loven ble utarbeidet. Ingen har ivaretatt deres interesser opp mot Grunnloven. Resultatet er at de er avskåret fra å delta.

Partiet har fått medhold av Oslo tingrett i at den nye valgloven bryter med Grunnloven og Veneziakommisjonens prinsipper.

Det er første gang den nye loven får anvendelse. Klagen må derfor behandles med ekstra nøysomhet og aktsomhet. Demokratiet og tilliten til valgsystemet vil være best tjent med at spørsmålene belyses grundig nå.

Fylkesvalgstyrene mangler uavhengighet og følger Valgdirektoratets råd uten å gjøre en selvstendig vurdering. Dette illustrerer en grunnlovsstridig sentralisering. 

Den nye valgloven fungerer i praksis som et hinder for små partier, bygdelister osv. Summen av tiltak viser en bevisst strategi for å hindre særlig høyreopposisjonelle partier som Alliansen – Alternativ for Norge og Liberalistene.

En valgmedarbeider i et valglokale på Nordstrand i Oslo ga feil informasjon om at det ikke er lov å lage en egen stemmeseddel. Johansen la likevel stemmeseddelen i valgurnen. Episoden viser hvordan den nye loven brukes til å villede velgere og svekke alternativene.

Klager mistenker valgfusk i opptellingen. For eksempel er kun åtte stemmer i Oslo underkjent, mens i Akershus er det over 600 stemmer som er underkjent.

Partilovnemnda har fratatt Alliansen – Alternativ for Norge all støtte, noe som fratar partiet muligheten til å granske valget og forsvare partiets interesser.

Stortingsvalget må erklæres ugyldig. Subsidiært krever klager en granskning der hvert valgstyre foretar en egen selvstendig vurdering. Granskningen må inkludere påstanden om grunnlovsstridig prosess der partier ble fratatt opparbeidende rettigheter, valgfusk ved opptellingen og en vurdering av hva som kan forventes fram mot valget i 2027, der bygdelister og småpartier risikerer å bli utradert.

3. Distriktsvalgstyrets behandling av saken

Av saksframlegget framgår blant annet følgende vurdering:

Fylkesdirektør mener klagen ikke bør føre frem, og sendes videre til behandling i Riksvalgstyret.

De klagegrunner som gjelder at listeforslaget tidligere er forkastet av distriktsvalgstyret, er allerede påklagd tidligere, og klagefristen er uansett utløpt. Det bemerkes at distrikstvalgstyret i tidligere vedtak av 6.5.25 har forkastet listeforslaget fordi valglovens krav til antall underskrifter ikke var oppfylt, og at de som var oppført ikke var å finne i manntallet, slik at det også manglet kandidater. Dette ble påklaget, og Riksvalgstyret avviste klagen fra behandling som for sent fremsatt, i eget vedtak av 30.6.25 i deres sak 5/2025. Klagefrist over vedtak om å forkaste listeforslag er utløpt, og uansett er samme klagegrunnlag behandlet tidligere.

Dersom de samme argumenter knytter seg til forberedelsen og gjennomføringen av valget den 8.9.2025, så vil fylkesdirektøren bemerke at valgloven ikke er i strid med Grunnloven. Oslo tingretts dom kan heller ikke tas til inntekt for det. Det er ikke grunnlag for påstand om at valg eller demokrati er «rigget». Det er ikke grunnlag for påstanden om at det skal ha skjedd juks eller lignende ved stemmeopptellingen, som skal ha gått utover Alliansen – Alternativ for Norge. Det bemerkes i den sammenheng at slik klage uansett skulle ha vært fremsatt til valgstyret i kommunen der det påklagede forholdet skjedde, altså Oslo kommune. Da denne klage i hovedsak er en klage over tidligere vedtak om å forkaste listeforslag, så tas dette likevel med i herværende oversendelse til Riksvalgstyret. Distriksvalgstyet har ikke sett grunn til å videresende denne del av klagen til valgstyret i Oslo kommune. Fylkesdirektør kan dermed ikke se at det er grunnlag for å hevde at Stortingsvalget 2025 er ugyldig eller lignende.

Fylkesdirektør mener at klager ikke har klagerett. Det følger av valgloven § 16-2 at «alle med stemmerett ved stortingsvalg kan klage på forhold nevnt i § 16-1 bokstav a til d i det valgdistriktet der de er manntallsført.» Klager er ikke manntallsført i Vestfold valgdistrikt, og har derfor ikke klagerett i Vestfold. Etter samme bestemmelse fremkommer det at «alle som har stilt liste, kan klage på forhold nevnt i § 16-1 bokstav a til d i det valgdistriktet der de stilte liste». Tillitsutvalget har myndighet til å klage på vegne av listen.» I dette tilfellet har ikke tillitsutvalget klaget, men partileder. Dette er ikke tilstrekkelig for å ha klagerett på vegne av listen.

Det er Riksvalgstyret som er klageinstans i denne saken og som skal behandle klagen. På bakgrunn av dette bør klagen avvises og alternativt ikke gis medhold.

4. Riksvalgstyrets vurdering

Partileder for Alliansen – Alternativ for Norge tar opp flere ulike forhold i klagen.

Når det gjelder klagen over at valgloven er i strid med Grunnloven, ble en klage over det samme spørsmålet avvist av riksvalgstyret i sak 1/2025 den 24. juni i år. Riksvalgstyret la som nevnt til grunn at klageretten kun omfatter etterlevelsen av reglene ved forberedelse og gjennomføring av et valg. Det vil i dette tilfelle si at det måtte være fattet et vedtak om å forkaste et listeforslag for at det skal være mulig å klage på anvendelsen av reglene.

Klage over at listeforslaget ble forkastet, har også tidligere blitt avvist av riksvalgstyret. Distriktsvalgstyret i Vestfold vedtok å forkaste listeforslaget til Alliansen – Alternativ for Norge den 6. mai 2025. Alliansen – Alternativ for Norge klaget på vedtaket etter at klagefristen på syv dager i valgloven § 16-6 tredje ledd var utløpt. Klagen på dette forholdet ble derfor avvist av riksvalgstyret i vedtak 30. juni 2025.

Riksvalgstyret skal avvise en klage hvis «samme klagegrunnlag allerede er behandlet», jf. § 16-10 første ledd. Klagen på disse forholdene må derfor avvises.

Når det gjelder de øvrige punktene i klagen, har riksvalgstyret kommet til at også disse delene av klagen må avvises fordi klager ikke har klagerett i Vestfold valgdistrikt etter bestemmelsen i valgloven § 16-2.

Valgloven § 16-2 regulerer hvem som kan klage på feil ved forberedelsen og gjennomføringen av stortingsvalg. Bestemmelsens første ledd slår fast at «[a]lle med stemmerett ved stortingsvalg kan klage på forhold nevnt i § 16-1 bokstav a-d i det valgdistriktet der de er manntallsført». Johansen er ikke manntallsført i Vestfold valgdistrikt, og har derfor ikke klagerett i dette valgdistriktet.

Bestemmelsen i tredje ledd slår fast at «[a]lle som har stilt liste, kan klage på forhold nevnt i § 16-1 bokstav a til d i det valgdistriktet der de stilte liste». Det er tillitsutvalget som har myndighet til å klage. For listeforslag fra et registrert politisk parti er det styret for avdelingen med ansvaret for det valgdistriktet listen gjelder som er tillitsutvalget, jf. valgloven § 5-6 første ledd andre punktum.

Bestemmelsen i § 16-2 tredje ledd er tatt inn i ny valglov for å gi listestillerne en selvstendig klagerett, som etter valgloven 2002 ble ansett for å være ivaretatt ved at forslagsstillerne var manntallsført i valgdistriktet og dermed også hadde klagerett, jf. NOU 2020: 6 s. 302 og Prop. 45 L (2022–2023) punkt 27.7.6.1. Politiske partier hadde etter tidligere rett en begrenset klagerett på listeforslag. Bestemmelsen i i § 16-2 tredje ledd er altså en utvidelse av de politiske partienes selvstendige klagerett.

Alliansen – Alternativ for Norge leverte listeforslag i Vestfold valgdistrikt innen fristen, men fikk som nevnt listen forkastet.

Spørsmålet er om Alliansen – Alternativ for Norge i lovens forstand «har stilt liste» i Vestfold valgdistrikt og fortsatt har klagerett etter § 16-2 tredje ledd etter at partiets listeforslag er forkastet.

Et parti som har levert et listeforslag som ikke blir godkjent, kan klage over valgstyrets vedtak. Klageretten ligger hos partiets tillitsutvalg. I denne sammenheng må vilkåret «har stilt liste» i valgloven § 16-2 tredje ledd forstås slik at partier som har levert listeforslag, har klagerett. Listestillers klagerett over vedtak om å forkaste listeforslag følger også forutsetningsvis av valgloven § 16-6 tredje ledd. Riksvalgstyrets fortolkning av valgloven § 16-2 tredje ledd er på dette punktet i samsvar med den fortolkningen Borgarting lagmannsrett la til grunn i LB-2025-81742.

Når det er endelig avgjort at et partis listeforslag er forkastet, vil det etter riksvalgstyrets syn ikke være i samsvar med alminnelig språkbruk å si at partiet «har stilt liste» i valgdistriktet. Spørsmålet er ikke direkte behandlet i forarbeidene til valgloven, men riksvalgstyret kan ikke se at det er uttalelser i forarbeidene som peker i retning av at lovgiver har ment å gi klagerett på forhold nevnt i § 16-1 bokstav a til d til alle som har levert inn et listeforslag som ikke ble godkjent, og derfor ikke har stilt liste ved det aktuelle valget. Riksvalgstyret kan heller ikke se at det er reelle hensyn som tilsier at partier som ikke stiller liste ved valget, skal ha klagerett over forhold som nevnt i § 16-1 bokstav a til d.

Riksvalgstyrets konklusjon er at partier som ikke har fått godkjent sitt listeforslag, ikke lenger har klagerett etter valgloven § 16-2 tredje ledd.

Det tilføyes at Borgarting lagmannsrett i LB-2025-81742 fortolket det tilsvarende vilkåret – «har stilt liste» – i valgloven § 16-5 om klagerett over Stortingets vedtak om valgets gyldighet på samme måte. 

5. Vedtak

Klagen avvises.

Vedtaket er enstemmig.

Vedtaket er endelig og kan ikke bringes inn for domstolene, jf. valgloven § 16-9 fjerde ledd andre punktum.

Kristel Heyerdahl (fung. leder)          Lars Magnus Bergh                Aksel-Bernhard Berggren

Jette F. Christensen                                        Jan Petersen

Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke håndskrevne signaturer.