37/2025: Klage på diverse forhold ved valggjennomføringen i Sandnes kommune

1. Sakens spørsmål og bakgrunn

Klagen gjelder spørsmål om manglende forsegling av valgurne, utilstrekkelig forsegling av transportesker og bortvisning ved opptelling i Sandnes kommune. Det er formelt tale om tre ulike klager, alle framsatt av samme klager 9. september 2025. Klagene behandles samlet som en klage.

Valgstyret i Sandnes behandlet klagen fra Hallvard Nygård i møte 15. september 2025. Valgstyret fant ikke grunnlag for å ta klagen til følge.

Klagen ble oversendt riksvalgstyret for avgjørelse 16. september 2025.

Riksvalgstyrets sekretariat orienterte Nygård per e-post 17. september 2025 om mottak av klagen, og ga frist til 19. september 2025 for eventuelle merknader i saken, jf. valgloven § 16-9 andre ledd. 

Riksvalgstyret mottok klagerens merknader i saken 19. september 2025.

Riksvalgstyrets sekretariat orienterte Sandnes kommune per telefon og e-post 19. september 2025 om klagerens merknader i saken. Sandnes kommune opplyste samme dag per e-post at kommunen ikke hadde ytterligere merknader i saken.

Riksvalgstyret behandlet klagen i møte 30. september 2025, jf. valgloven § 16-9 første ledd andre punktum. 

2. Klagers syn på saken

2.1 Manglende forsegling av valgurne

Valgurnen som ble benyttet i Julebygdhallen, var ikke forseglet. Nygård varslet valgmedarbeiderne om dette da han oppdaget feilen. Ifølge valgmedarbeiderne var dette den eneste urnen som ble benyttet, slik at alle stemmesedlene var lagt i den. Urnen var også så full at «lokket» ikke gikk igjen, slik at stemmesedler nærmest tøt ut av den. «Lokket» det er tale om er klaffen man åpner fra baksiden. Klaffen var ikke igjen og man kunne se stemmesedler.

2.2 Utilstrekkelig forsegling av transportesker

Transporteskene som Sandnes kommune benytter er ikke tilstrekkelig forseglet. Sandnes kommune benytter SmartStore Classic 15 eller 31 plastbokser til frakt av stemmesedler. Stemmesedlene ligger løst i boksen. Boksene er forseglet med kun to strips. Dette er ikke sikkert. I fire bilder vedlagt klagen vises det hvordan tilsvarende plastesker kan åpnes fra siden slik at det både kan tas ut og legges i nye stemmesedler, uten at dette legger igjen spor. Det tar svært kort tid å gjennomføre. Det må antas at det samme kan gjøres med boksene kommunen bruker.

Kommunen har tidligere nektet å svare på spørsmål rundt forsegling, men antakelser om bruk av disse boksene ble bekreftet ved observasjon under årets valg. Bruken av transportboksene bryter med valgloven § 6-3. Alternativt kan stemmesedlene forsegles i nummerte plastposer oppi boksene. Kommunen sier det er rutiner for at to valgmedarbeidere alltid skal være til stede i rom hvor forseglede transportbokser oppbevares, men det skjer alltid at noen går ut ett minutt eller tre. Forseglingen tar ikke høyde for dette.

2.3 Bortvisning ved opptelling i Sandnes kommune

Valgadministrasjonen i kommunen kan ikke pålegge journalister bildeforbud i en offentlig opptelling, ettersom valgstyrets virke er åpent og offentlig. Alt man kan se, skal man kunne ta bilder av. Nygård var til stede i Julebygdhallen for å observere og dokumentere opptellingen. Den konkrete opptellingen hadde stor offentlig interesse, ettersom det allerede var observert manglende forsegling av en valgurne.

Nygård fortalte valgmedarbeiderne at han forsøkte å unngå å få med dem på bildene han tok, og at hvis de kom med på bildene, ville de sladdes. Han forklarte at han skulle bruke bildene i sitt gravearbeid med valg og valgsikkerhet. Han observerte opptellingen fra den andre siden av rommet, forholdt seg rolig og tok bilder derfra. Han ble sittende på stolen han fikk tilbudt og beveget seg aldri nærmere enn denne avstanden. Opptellingen ble ikke forstyrret av klagerens observasjon.

Etter ca. en halvtime kom kommuneadvokaten og valgansvarlig. Kommuneadvokaten hauset opp stemningen ved å si at billedtakningen forstyrret. Lederen for valglokalet svarte om Nygård at «han sitter helt rolig» og bekreftet ikke kommuneadvokatens påstand. Hvis noen laget uro i valglokalet, var det derfor kommuneadvokaten. Nygård ble bortvist fra stedet og mistet tilgang til å overvære og dokumentere opptellingen.

Å sende væpnet politi for å hindre billedtakning av kommunens valgmedarbeidere under en offentlig opptelling av stemmer er undertrykking av klagerens rettigheter. Dette hindrer klagerens rett til å søke informasjon og ytre seg om hvordan kommunen gjennomfører valget.

Kommunen sier de ikke står bak bortvisningen, men det er ikke korrekt. Det var kommuneadvokaten som serverte politiet en løgn om at det ikke er lov å ta bilder av valgmedarbeidere. På grunn av Sandnes kommune sin bruk av væpnet politi på valgdagen, valgte Nygård å ikke utfordre kommunen videre på billedtakingen. De truet med vold og det virket. 

Bildeforbud i valglokalet var et målrettet forbud mot Nygård, hans undersøkelser og hans journalistikk. Dette er forhåndssensur av journalistikk, og bryter med Grunnloven § 100 fjerde ledd. Det mangler innsikt i hvordan valget faktisk gjennomføres, og hva den faktiske tilstanden er på opptelling. Det mangler mest av alt at borger observerer og følger med på gjennomføringen. Klageren hadde rett til å ta bilder.

Det har skjedd en urett i kommunens bortvisning og kommuneadvokatens oppførsel i valglokalet, som bryter med valgloven § 10-5 fjerde ledd om at opptellingen skal være offentlig.

3. Valgstyrets behandling av klagen

Valgstyret i Sandnes kommune vurderte at de formelle kravene til klagen var oppfylt. Valgstyret fattet følgende vedtak:

Klagen tas ikke til følge, og videresendes riksvalgstyret for videre behandling.

Av kommunedirektørens redegjørelse for hendelsesforløpet framgår følgende om bakgrunnen for vedtaket:

3.1 Manglende forsegling av valgurne

Kommunens rutine er at urnene som brukes ved stemmingen skal være forseglet ved bruk av strips. Kommunen konstaterer at dette ikke er fulgt for valglokalet i Malmheim og Soma stemmekrets. Det aktuelle valglokalet er for en liten krets. Det ble kun benyttet én urne gjennom hele valgdagen. Denne var konstant under oppsyn av flere valgmedarbeidere. Det var fem valgmedarbeidere i lokalet.

Kommunen kjenner seg ikke igjen i at urnen var så full at lokket ikke gikk igjen. På den typen urne som brukes er lokket i bunn. Bildet som klager har sendt inn viser verken et lokk som ikke er igjen, eller at stemmesedler stikker ut. Det ble i det aktuelle valglokalet tatt imot 583 stemmesedler, noe som urnen er godt dimensjonert for.

Opptellingen i etterkant viser korrekt resultat når kryss i manntall og stemmesedler med stempel sammenliknes. Det er derfor god grunn til å tro at valggjennomføringen har resultert i korrekt resultat.

Kommunen vil i forbindelse med evalueringen av årets valg gjennomgå rutinene for forsegling av urnene brukt i valglokalene.

3.2 Utilstrekkelig forsegling av transportesker

Kommunens vurdering er at oppbevaring og transport skjer på en sikker måte, jf. valgloven § 6-13 og valgforskriften § 9-1 første ledd og § 9-3 første ledd. Kommunen har utarbeidet egne rutiner for dette. Rutinen har flere sikkerhetsmekanismer enn selve forseglingen. Blant annet skal det alltid være minst to valgmedarbeidere i et rom hvor det oppbevares stemmesedler også når disse er forseglet. En annen sikkerhetsmekanisme er at det er strenge restriksjoner på adgangen til rom som brukes til oppbevaringen av stemmesedler som er forseglet.

Klageren har på innsendte bilder brukt en annen form for strips enn det kommunen bruker, og i klagerens eksempel er det ikke hull gjennom selve klaffen som lukker esken.  

På bildene har klageren stemplet stemmesedlene med et stempel som virker å være fra Gjesdal kommune. Sandnes kommune har strenge rutiner for håndteringen og oppbevaringen av stempel, og er ikke sikker på hvordan klageren har anskaffet et slik stempel.

Som ledd i evalueringen av valget vil kommunen vurdere forseglingen av stemmesedler under transport og oppbevaring. Samtidig er det ikke grunnlag for å anta at det har skjedd noe ureglementert ved årets valggjennomføring. I den forbindelse vises det til protokollen fra valget som viser lite avvik mellom opptellingene, noe som tilsier at en kan ha tillit til at det ikke har skjedd noe med oppbevarte/ forseglede stemmesedler.

3.3 Bortvisning ved opptelling i Sandnes kommune

Kommunen hadde tilrettelagt for offentlighet i forbindelse med opptellingen i samtlige valglokaler, og i forbindelse med opptelling sentralt. I dette konkrete tilfellet opplevde valgmedarbeiderne at opptellingen ble forstyrret. Dette i tillegg til tidligere erfaring med klageren gjorde at en var usikker på hva klageren ville foreta seg i valglokalet, og det ble derfor bedt om bistand fra politiet.

Klageren var for det første kjent for kommunen. Under forhåndsstemmeperioden hadde Nygård, som er kjent som en person som er opptatt av valg, møtt opp i et valglokale i Gjesdal kommune (som er hans bostedskommune) for å stemme. Etter at stemmeseddelen var påført stempel og klargjort for sending, valgte han å ta denne med seg ut av lokalet. Han nektet å legge stemmen i urnen for konvoluttstemmer, selv om han ble oppfordret til dette. Kommunen var i etterkant i kontakt med Gjesdal kommune, omkringliggende kommuner og Valgdirektoratet, knyttet til bekymring rundt at Nygård kunne bruke stemmeseddelen med stempel til å påvirke valget. Hendelsen ble også fulgt opp på annet vis.

Nygård forstyrret også opptellingen ved å fotografere og skape usikkerhet rundt hva han ville foreta seg i lokalet. Valgmedarbeiderne gjorde klageren oppmerksom på at han forstyrret opptellingen, og ba ham følge de gitte anvisningene. Dersom dette ikke ble etterkommet, ville politiet bli kontaktet.

Valgmedarbeiderne valgte etter hvert å kontakte politiet. Da politiet ankom valgte de å bortvise klageren fra valglokalene i distriktet fram til klokka 8 dagen etterpå. Politiet tok beslutningen om bortvisning, ikke kommunen.

Opptellingen i Sandnes har vært offentlig. Det var mulig å ta bilder, men dette måtte ikke forstyrre opptellingen. Klageren fikk ta bilder i lokalet han observerte opptellingen i. I et annet valglokale på valgdagen etter stengetid var det en person som fulgte opptellingen. Tirsdagen etter valget observerte klageren også opptellingen sentralt. Ettersom han da innrettet seg etter anvisningene gitt av valgmedarbeiderne på stedet, fikk han følge opptellingen så lenge han ville. Også i denne forbindelsen fikk han ta en rekke bilder.  

Valgstyret la etter dette til grunn at valgloven var overholdt, og fant ikke grunnlag for å ta klagen til følge.

4. Riksvalgstyrets vurdering

Hallvard Nygård er manntallsført i Rogaland valgdistrikt og har derfor klagerett etter valgloven § 16-2 første ledd. Klagen er framsatt innen fristen i valgloven § 16-6 første ledd og oppfyller også ellers de formelle kravene til klage, jf. valgloven § 16-7. Klagen tas under behandling.

4.1 Manglende forsegling av valgurne

Det følger av valgloven § 6-5 at «[v]algurner som brukes ved stemmingen, skal være forseglet». Etter valgloven § 6-13 er det «[v]algstyret [som] skal sørge for at valgmateriellet oppbevares og transporteres på sikker måte». Valgforskriften § 9-1 første ledd fastsetter at «[v]algstyret skal sørge for at det fastsettes betryggende, skriftlige rutiner for forsegling, oppbevaring og transport av valgmateriell i alle faser av valggjennomføringen i kommunen».

Kommunen kjenner seg ikke igjen i at urnen i valglokalet i Malmheim og Soma krets var så full at «lokket» ikke gikk igjen eller at stemmesedler stakk ut av urnen. Klageren har i ettersendte merknader presisert at han sikter til stemmeseddelluken på toppen av urnen. Kommunen har ikke kommentert dette forholdet. Riksvalgstyret finner det ikke nødvendig for saken å avklare om lukkemekanismen på valgurnen var defekt, da det uansett ikke stilles konkrete krav i lov eller forskrift til en slik lukkemekanisme på valgurner, utover de sikkerhetskrav som følger av bestemmelsene gjengitt over.

Det synes imidlertid ikke å være noen uenighet om at kommunens rutine for forsegling av valgurner med strips ikke ble fulgt i det aktuelle valglokalet. Riksvalgstyret legger derfor til grunn at én valgurne i Julebygdhallen valglokale i Malmheim og Soma krets ikke var sikret med strips. Dette er brudd på valgloven § 6-5. Feilen kan ikke rettes.

Når det er begått en feil under valggjennomføringen og denne ikke kan rettes, foreligger det etter loven to mulige utganger. Etter valgloven § 16-11 skal valget kjennes ugyldig dersom det er «sannsynlighetsovervekt» for at feilen har påvirket den samlede fordelingen av mandatene ved valget. Dersom det ikke foreligger slik sannsynlighetsovervekt, skal mandatfordelingen bli stående selv om det er gjort en feil, jf. valgloven § 16-10 annet ledd. Riksvalgstyret må derfor foreta en vurdering av om det er sannsynlighetsovervekt for at feilen har påvirket den samlede fordelingen av mandatene.

Det er ingen indikasjoner på at manglende forsegling av valgurnen har ført til feil i valggjennomføringen. Kommunen viser til at opptellingen i etterkant viser korrekt resultat når kryss i manntall og stemmesedler med stempel sammenliknes. Protokoll for valgstyret i Sandnes kommune viser at det er talt opp én stemmeseddel mer enn det er godkjente stemmegivninger i Julebygdhallen valglokale (Malmheim og Soma krets). Det er samtidig lagt til side én tvilsom stemmeseddel, som senere ble forkastet av valgstyret pga. manglende stempel. Riksvalgstyret legger til grunn at det er samsvar mellom kryss i manntallet og godkjente stemmesedler, og det er derfor ingen holdepunkter for at manglende forsegling av valgurnen har påvirket mandatfordelingen.

Etter valgloven § 16-10 annet ledd skal klageren i et tilfelle som dette gis medhold i at det har skjedd en feil. Det kommer til uttrykk i vedtaket under. Riksvalgstyret finner det riktig å innta som et eget punkt at vilkårene for ugyldighet ikke foreligger og at mandatfordelingen blir stående.

Selv om valgorganene ikke kan pålegges å rette feilen i dette tilfellet, jf. valgloven § 16-10 tredje ledd, vil riksvalgstyret likevel bemerke at kommunens planlagte evaluering av årets valg, hvor rutinene for forsegling av urnene brukt i valglokalet skal gjennomgås, framstår som hensiktsmessig.

4.2 Utilstrekkelig forsegling av transportesker

Valgforskriften § 9-3 første ledd fastsetter at:

Avgitte stemmesedler, konvolutter som inneholder stemmesedler og papirmanntall skal forsegles hvis materiellet i perioder ikke er under direkte oppsyn av valgmyndighetene. Forseglingen skal foretas på en slik måte at ingen får adgang til det forseglede materiellet uten at dette etterlater seg tydelige merker.

Klageren viser til at stripsing av tilsvarende plastikkesker som kommunen bruker ikke hindrer adgang til stemmesedlene, og at stemmesedler kan tas ut eller legges i uten at dette etterlater seg spor.

Kommunen viser til at deres forsegling skjer ved at stripsen føres gjennom klaffene, i motsetning til det klageren har illustrert i bilder vedlagt klagen. I tillegg viser kommunen til at deres rutiner også innebærer krav om at det alltid skal være minst to valgmedarbeidere i et rom hvor det oppbevares stemmesedler og at det er strenge restriksjoner på adgangen til rom som brukes til oppbevaringen av stemmesedler som er forseglet.

Riksvalgstyret bemerker at dersom det er mulig å ta ut eller legge i stemmesedler i de forseglede eskene uten at dette etterlater seg tydelige merker, vil forseglingen ikke være forskriftsmessig. Ytterligere sikkerhetstiltak vil ikke kunne avhjelpe dette, så lenge eskene ikke er under direkte oppsyn.

Det er vanskelig for riksvalgstyret å vurdere om det er mulig å få adgang til stemmesedlene i forseglingseskene Sandnes kommune bruker, uten at dette etterlater seg synlige merker. Riksvalgstyret finner ikke grunn til å ta endelig stilling til spørsmålet da riksvalgstyret uansett har kommet til at et eventuelt brudd på bestemmelsen i dette tilfelle ikke har hatt betydning for den samlede fordelingen av mandatene mellom valglistene.

Kommunen viser til at opptellingen i etterkant viser korrekt resultat når kryss i manntall og stemmesedler med stempel sammenliknes. Protokoll for valgstyret i Sandnes kommune viser imidlertid at det er 16 færre stemmesedler enn stemmegivninger fra forhåndsstemmingen, mens det er 3 flere stemmesedler enn stemmegivninger fra valgtinget. Kommunen har totalt mottatt 45 263 stemmegivninger.

Arbeiderpartiet (Ap) tok siste mandatet i Rogaland valgdistrikt. For å tape mandatet måtte Ap hatt 3723 færre stemmer. Alternativt måtte Fremskrittspartiet hatt 4787 ekstra stemmer for å vinne et mandat. Det er derfor ikke grunnlag for å kjenne valget i Rogaland valgdistrikt ugyldig.

4.3 Bortvisning ved opptelling i Sandnes kommune

Prinsippet om at opptellingen skal være offentlig følger av valgloven § 10-5 fjerde ledd. Hensynet bak regelen er å sikre allmennheten tilgang til opptellingen, for å kunne overvåke denne. Forarbeidene presiserer at valgmyndighetene kan sette begrensninger på antall tilskuere for å beholde kontroll og ro over opptellingen eller av hensyn til opptellingens fremdrift og sikkerhet, se Prop. 45 L (2022–2023) s. 205. Unntaksadgangen forutsetter at «slike begrensninger er saklige og nødvendige, og at tilgangen til opptellingen håndheves nøytralt og upartisk», jf. Prop. 45 L (2022–2023) s. 287.

Valgloven § 6-6 andre ledd fastslår at «[i] valglokalet og dets umiddelbare nærhet er det ikke tillatt å utføre handlinger som kan forstyrre valget». Ettersom opptellingen foregår i valglokalet og er en del av valget, må det legges til grunn at disse ordensreglene også gjelder under opptellingen. Ved vurderingen av om handlingen kan forstyrre valget må en både vurdere handlingens art og hvordan den blir utført, jf. Prop. 45 L (2022–2023) s. 279. Femte ledd gir lederen og nestlederen i valglokalet myndighet til å «bortvise personer som opptrer i strid med reglene i denne paragrafen».

Riksvalgstyret legger til grunn at kommunen har lagt til rette for at opptellingen skal være offentlig, fordi Nygård var til stede under opptellingen. Det synes ikke å være noen uenighet om at politiet ble kontaktet og at klageren så ble bortvist fra valglokalet. Klageren understreker likevel at kommunen er ansvarlig for bortvisningen og at kommuneadvokaten serverte politiet en løgn om at det ikke er lov å ta bilde av valgmedarbeidere. Kommunen på sin side understreker at klagerens oppførsel og tidligere erfaring med klageren var foranledningen til at politiet ble kontaktet og at det var politiet som tok beslutningen om bortvisning.

Klageren og kommunen har ulik beskrivelse av hendelsesforløpet. Mens kommunen mener klageren forstyrret opptellingen, mener klageren at han ikke gjorde noe for å forstyrre opptellingen. Det er vanskelig for riksvalgstyret å fastslå nøyaktig hva som har skjedd.

På hvilken måte Nygård forstyrret opptellingen, eller hva han konkret gjorde som medførte at politiet ble kontaktet, framstår ikke klart for riksvalgstyret. Riksvalgstyret legger uansett til grunn at Nygård ikke ble vist bort av lederen eller nestlederen i valglokalet. Det var politiet som bortviste Nygård. Fordi det var politiet og ikke leder eller nestleder i valglokalet som bortviste Nygård, står vi ikke overfor en bortvisning etter valgloven. Å vurdere om politiets bortvisning var rettmessig, faller utenfor riksvalgstyrets kompetanse.

5. Vedtak

1. Klageren gis medhold i at det har skjedd brudd på valgloven § 6-5.
2. Feilen har ikke hatt betydning for den samlede mandatfordelingen mellom listene, og vilkårene for ugyldighet er ikke oppfylt.
3. For øvrig tas klagen ikke til følge.

Vedtaket er enstemmig.

Vedtaket er endelig og kan ikke bringes inn for domstolene, jf. valgloven § 16-9 fjerde ledd andre punktum.

Ørnulf Røhnebæk (leder)                   Kristel Heyerdahl                   Aksel-Bernhard Berggren

Jette F. Christensen                                        Jan Petersen

Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke håndskrevne signaturer.