25/2025: Klage på brudd på ordensreglene i valgloven § 6-6 i Sandefjord kommune

1. Sakens spørsmål og bakgrunn

Saken gjelder spørsmål om brudd på ordensreglene i valgloven § 6-6 i et forhåndsstemmelokale i Sandefjord kommune.

Klagen ble mottatt av Sandefjord kommune 5. september 2025. Valgstyret behandlet klagen i møte 10. september 2025 og fattet følgende vedtak:

Med de begrunnelser som fremgår av kommunedirektørens saksfremlegg tas klage ikke til følge og oversendes Riksvalgstyret for endelig klagebehandling.

Sandefjord kommune oversendte klagen til riksvalgstyret ved e-post samme dag. Oversendelsen ble sendt i kopi til klager som ble gjort oppmerksom på at han kan oversende eventuelle merknader til riksvalgstyret. Jakobsen har oversendt merknader på e-post 11. september 2025.

Riksvalgstyret behandlet klagen i møte 26. september 2025, jf. valgloven § 16-9 første ledd andre punktum.

2. Klagers syn på saken

Bjørnar W. Jakobsen viser i sin klage til at det ved forhåndsstemmingen på Sandefjord bibliotek 5. september 2025 kl. 16 stod fire menn foran han i køen. Da det ble deres tur, gikk alle fire samtidig fram til valgavlukket, åpnet forhenget og begynte å plukke fram stemmesedler samtidig som de med klare og tydelige stemmer ytret ordet «rødt» gjentatte ganger og pekte på sin egen og hverandres stemmesedler.

Uten at klager kan vite dette med sikkerhet, så det ut for han som om disse velgerne forsøkte å koordinere stemmegivningen seg imellom og forsikre hverandre om at de hadde fått med seg riktig stemmeseddel.

Etter hvert forsøkte en valgmedarbeider forgjeves å forklare at de måtte gå inn i hvert sitt valgavlukke og på egen hånd finne stemmeseddel til det partiet de ønsket å stemme på og deretter brette stemmeseddelen slik at ingen andre kunne se hva de stemte. Ytringene av ordet «rødt» fortsatte imidlertid uanfektet. Enda en valgmedarbeider forsøkte deretter forgjeves å forklare prosedyren for stemming.  

Etter at Jakobsen hadde valgt stemmeseddel ble han på nytt stående i kø bak de samme fire personene, som fortsatte å ytre ordet «rødt» og peke på sin egen og hverandres stemmesedler. Stemmesedlene ble også jevnlig åpnet slik at alle rundt dem kunne lese navnet på partiet som stod på stemmesedlene.

Klager mener hendelsen er brudd på valgloven og har svekket tilliten til valgets gjennomføring. Hendelsen kan ha hatt betydning for velgernes mulighet til å avgi en korrekt og hemmelig stemme, eller for korrekt opptelling av stemmene.

Når det gjelder kommunedirektørens vurdering viser klager til at den representerer god skjønnsutøvelse og evner å veie de ulike praktiske hensynene opp mot regelen som gjelder. Klager etterlyser likevel noen vurderinger av risiko for eventuell innbyrdes påvirkning av stemmingen til de fire aktuelle personene. Særlig i fall den var ufrivillig, mener Jakobsen det er spesielt viktig at valgmedarbeiderne insisterer på at valget og brettingen av stemmesedlene skal foregå i avlukket. Retten til hemmelig valg må også gjelde internt i en gruppe av for eksempel venner og familie og ikke bare overfor myndigheter og offentligheten som sådan.

3. Valgstyrets behandling av saken

Valgstyrets vedtak om at klagen ikke tas til følge og oversendes riksvalgstyret for behandling er i tråd med kommunedirektørens innstilling. Av saksframlegget framgår blant annet følgende under kommunedirektørens vurdering:

Den hendelse som beskrives av klager kan sies å fravike fra den normale framgangsmåte eller væremåte på et valgsted. Kommunedirektøren har likevel kommet til at det ikke er sannsynliggjort at det foreligger et brudd på valggjennomføringen.

(…)

Forbud mot valgpåvirkning og øvrige forstyrrelser gjelder generelt, men bestemmelsen tar særlig sikte på å hindre valgpåvirkning fra politiske partier. Dette er ikke tilfellet i denne saken. Det som beskrives er avvikende oppførsel fra enkelte stemmegivere uten slik partitilknytning.

Valgmedarbeiderne skal sørge for og leder for valglokalet har et ansvar for å sikre at ordensreglene i § 6-6 overholdes. De skal også veilede stemmegivere ved behov. Valgmedarbeiderne vurderes å ha et stort rom av skjønn i slike saker. Ut ifra det beskrevne, synes det som at valgmedarbeiderne har forsøkt å veilede og få stemmegiverne gjennom stemmegivningen på best mulig måte gitt situasjonen. Valgloven legger ikke opp til og krever ingen perfekt valggjennomføring. Det kan heller ikke utledes av bestemmelsen at det er et forbud mot ulike meningsytringer eller samtaler om politikk i valglokalet. En stemmegiver står også fritt til selv å dele hva vedkommende har stemt. Et hvert avvik fra gjengs/normal væremåte vil nødvendigvis ikke være et brudd på ordensreglementet. Det må legges til grunn en viss terskel.

I dette tilfeller har ikke valgmedarbeiderne som var involvert meldt inn avvik om hendelsen som tilsier at de involverte ikke vurderte hendelsen til å være et markert avvik fra vanlig stemmegivning.

Leder og nestleder i valglokalet kan også bortvise personer som opptrer i strid med påvirkningsforbudet og ordensreglene for øvrig, jf. § 6-6, femte ledd. Dette kan gjøres «dersom det er nødvendig» i følge valgmedarbeiderportalen på Valgdirektoratets nettside. I denne saken er ikke leder av valglokalet tilkalt, noe som taler for at situasjonen ble vurdert til å være under kontroll og ikke fordret inngripen fra leder eller bortvisning. For øvrig bemerkes at det i lys av at loven legger til rette for at enhver med stemmerett som ønsker det kan avlegge sin stemme i et valg, bør det være et romslig handlingsrom før stemme ikke tillates avgitt eller bortvisning vurderes og gjennomføres. Gitt de inngripende handlingsalternativene i saken, vurderer kommunedirektøren at situasjonen ble håndtert på en så god måte som mulig og under enhver omstendighet innenfor lovens rammer.

4. Riksvalgstyrets vurdering

Hvem som har klagerett er regulert i valgloven § 16-2. Bestemmelsen i første ledd slår fast at «[a]lle med stemmerett ved stortingsvalg kan klage på forhold nevnt i § 16-1 bokstav a til d i det valgdistriktet der de er manntallsført». Det følger av kommunedirektørens innstilling at klagen oppfyller kravene i valgloven kapittel 16. Riksvalgstyret legger basert på dette til grunn at Jakobsen er innført i manntallet i valgdistriktet og har klagerett etter bestemmelsen.

Klagen er framsatt innen fristen i valgloven § 16-6 første ledd og oppfyller også ellers de formelle kravene til klage, jf. valgloven § 16-7. Klagen tas under behandling.

Valgloven har i § 6-9 en bestemmelse om hemmelig valg, som slår fast at velger «skal avskjermet og usett velge stemmeseddel, gjøre eventuelle endringer og brette sammen stemmeseddelen, slik at det ikke er synlig hva velgeren har stemt».

Klager har redegjort detaljert for de fire personenes opptreden i valglokalet. Sandefjord kommune viser til at hendelsen ikke er meldt inn som et avvik, noe kommunen tolker som at den ikke ble vurdert som et markert avvik fra ordinær stemming. Kommunen har imidlertid ikke bestridt at hendelsen fant sted. Riksvalgstyret finner på denne bakgrunn at det er mest sannsynlig at hendelsen forløp slik klager beskriver. Ved fastleggelsen av det faktum riksvalgstyret skal bygge sine avgjørelser på gjelder det alminnelige forvaltningsrettslige prinsippet om sannsynlighetsovervekt.

Slik riksvalgstyret oppfatter klagen har de fire personene hentet stemmeseddel fra det samme valgavlukket samtidig, og de har ikke etterkommet beskjeden fra valgmedarbeideren om at de måtte gå inn i hvert sitt avlukke og velge stemmeseddel. Velgerne skulle gått inn en og en. Framgangsmåten ved stemmingen for de fire personene har dermed foregått i strid med bestemmelsen i valgloven § 6-9. Denne feilen kan ikke rettes.  

Valgloven § 6-6 inneholder visse ordensregler for valggjennomføringen. Første ledd slår fast at velgerpåvirkning ikke er tillatt i valglokalet. Den omfatter både valglokaler hvor det gjennomføres forhåndsstemming og valglokaler som benyttes på valgting. Det følger av femte ledd at lederen eller nestlederen i valglokalet har kompetanse til å bortvise personer som opptrer i strid med bestemmelsene i valgloven § 6-6.

Ordensreglene retter seg både mot velgere, valgmedarbeidere og andre.

Bestemmelsen i første ledd om forbud mot velgerpåvirkning i valglokalet viderefører valgloven 2002 § 8-4 første ledd og § 9-4 første ledd. Det innebærer ingen materiell endring at begrepet «velgerpåvirkning» er erstattet med begrepet «valgagitasjon», jf. merknaden til bestemmelsen i Prop. 45 L (2022–2023) side 279. Med velgerpåvirkning menes ifølge forarbeidene «både muntlige og skriftlige meningsytringer, som å sette opp oppslag eller å dele ut brosjyrer», jf. Prop. 45 L (2022–2023) side 164.

Spørsmålet er videre om de fire velgernes adferd faller innunder begrepet «velgerpåvirkning» i lovens forstand.

Kommunen viser i saksframlegget til at forbudet gjelder generelt, men at bestemmelsen tar særlig sikte på å hindre valgpåvirkning fra politiske partier. Riksvalgstyret viser til at det at de fire personene ikke hadde synlig partitilknytning, ikke er avgjørende for om adferden må anses som velgerpåvirkning eller ikke, da regelen retter seg mot alle som oppholder seg i et valglokale uavhengig av om det er velgere med eller uten tilknytning til et parti, valgmedarbeidere eller andre. 

Videre har kommunen vist til at det må legges til grunn en viss terskel for at noe skal omfattes av forbudet, og at det ikke kan utledes et forbud mot meningsytringer eller samtale om politikk i valglokalet. Det blir også vist til at en velger står fritt til å dele hva vedkommende har stemt. Riksvalgstyret er enig i at enhver samtale om politikk i valglokalet ikke kan anses som velgerpåvirkning. I dette tilfelle er det imidlertid tale omgjentatte muntlige meningsytringer om partiet Rødt, hvor de også pekte på og åpnet stemmesedlene, hvor formålet synes å være å gjøre det klart for alle som er til stede hva de skal stemmepåogskape oppmerksomhet om dette.

Riksvalgstyret finner på denne bakgrunn at adferden til de fire personene rammes av forbudet mot velgerpåvirkning.

Når det gjelder vurderingen av om de aktuelle personene burde vært bortvist etter valgloven § 6-6 femte ledd, bemerker kommunen i saksframlegget at det bør være et romslig handlingsrom før stemme ikke tillates avgitt eller bortvisning vurderes. Riksvalgstyret bemerker at regelen i femte ledd ikke er en regel som gir kompetanse til å frata en velger stemmeretten. Dersom grunnlaget for å bortvise vedkommende ikke lenger er til stede, kan han eller hun ikke lenger nektes adgang til valglokalet. Det er bare tale om en midlertidig utsettelse av muligheten til å avgi stemme.

Femte ledd gir adgang, men ingen plikt, til å bortvise personer som opptrer i strid med ordensreglene. Lederen i det enkelte valglokalet har dermed anledning til å gjøre en vurdering av hvorvidt det er grunnlag for og hensiktsmessig å bortvise enkelte velgere etter at de har blitt orientert om innholdet i ordensreglene. At det i den aktuelle situasjonen etter en avveining av ulike hensyn ikke ble vurdert nødvendig å bortvise de aktuelle personene, utgjør derfor ikke brudd på bestemmelsen i femte ledd.

Valgloven § 16-11 regulerer i hvilke tilfeller riksvalgstyret skal kjenne et valg ugyldig. Første ledd lyder slik:

Hvis retting av feil ikke er mulig, skal riksvalgstyret kjenne valget ugyldig

a. når bestemmelser i Grunnloven, lov eller forskrift om hvordan valg skal forberedes og gjennomføres, er brutt, og det er sannsynlighetsovervekt for at dette har påvirket den samlede fordelingen av mandatene mellom listene

b. når det har skjedd en handling som oppfyller den objektive gjerningsbeskrivelsen i straffeloven §§ 151, 152, 153 eller 154, og det er sannsynlighetsovervekt for at dette har påvirket den samlede fordelingen av mandatene mellom listene

c. når det er sannsynlighetsovervekt for at forhold nevnt i bokstav a og b til sammen har påvirket den samlede fordelingen av mandatene mellom listene. 

Det er slik riksvalgstyret ser det ikke grunnlag for å slå fast at en eller flere av personene i gruppen skal ha påvirket de andre i gruppen. Selv om det skulle ha vært tilfelle, har ikke Rødt eventuelt fått mer enn én til tre flere stemmer enn om de hadde opptrådt uavhengig og uten det gruppepresset adferden kan ha medført. Klager viser heller ikke til at andre personer i valglokalet skal ha blitt påvirket av adferden til de fire velgerne.

Riksvalgstyret kan etter dette ikke se at det er holdepunkter for at adferden har påvirket den samlede mandatfordelingen mellom listene. Én til tre for mange stemmer til Rødt er langt innenfor marginene i Vestfold, der Høyre måtte fått ytterligere 71 stemmer for å ta sistemandatet, mens Fremskrittspartiet måtte ha fått 118 færre stemmer for å miste sistemandatet i valgdistriktet. Etter valgloven § 16-10 skal klager likevel gis medhold i at det har skjedd feil.  

5. Vedtak

1. Klageren gis medhold i at det har skjedd brudd på valgloven §§ 6-6 og 6-9.
2. Feilene har ikke hatt betydning for den samlede mandatfordelingen mellom listene, og vilkårene for ugyldighet er ikke oppfylt.

Vedtaket er enstemmig.

Vedtaket er endelig og kan ikke kan bringes inn for domstolene, jf. valgloven § 16-9 fjerde ledd andre punktum.

Ørnulf Røhnebæk (leder)                   Kristel Heyerdahl                   Aksel-Bernhard Berggren

Jette F. Christensen                                        Jan Petersen

Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke håndskrevne signaturer.