5/2025: Klage på vedtak i Vestfold distriktsvalgstyre om å forkaste listeforslag fra Alliansen – Alternativ for Norge

1. Sakens spørsmål og bakgrunn

Saken gjelder klage på distriktsvalgstyret i Vestfolds vedtak om å forkaste listeforslaget fra Alliansen – Alternativ for Norge.

Alliansen – Alternativ for Norge leverte listeforslag til Vestfold fylkeskommune innen fristen 31. mars kl. 12.

Distriktsvalgstyret i Vestfold behandlet de innsendte listeforslagene den 6. mai 2025 og forkastet listeforslag fra Alliansen – Alternativ for Norge, da det ikke oppfylte valglovens krav til antall underskrifter og antall kandidater. Vedtaket var i tråd med innstillingen fra fylkesdirektøren.

Alliansen – Alternativ for Norge ble gitt en frist på syv dager til å rette listeforslaget. Innen utløpet av fristen hadde partiet ni underskrifter og kun to kandidater som var registrert i manntallet.

Alliansen – Alternativ for Norge v/Hans Jørgen Lysglimt Johansen klaget på vedtaket den 6. juni 2025. Vedlagt klagen fulgte klagen av 12. mai 2025 til riksvalgstyret.

Distriktsvalgstyret behandlet klagen i møte 17. juni 2025, og fattet følgende vedtak:

Vedtak opprettholdes og klage sendes uten ugrunnet opphold til Riksvalgstyret for klagebehandling etter valgloven § 16-9. Distriktsvalgstyret gjør gjeldende overfor Riksvalgstyret at klage bør avvises som for sent fremsatt, og subsidiært at klage ikke skal gis medhold. Begrunnelse følger av saksframlegget. Dette saksframlegg med vedtak tjener som distriktsvalgstyrets syn på klagesaken, jfr. valgloven § 16-8 (1).

Vestfold fylkeskommune oversendte klagen til riksvalgstyret samme dag.

Sekretariatet til riksvalgstyret oversendte saksdokumentene til Hans Jørgen Lysglimt Johansen 19. juni og ba om at eventuelle merknader ble oversendt innen 24. juni. Johansen har ikke oversendt merknader til dokumentene.

Riksvalgstyret behandlet klagen i digitalt møte 30. juni 2025, jf. valgloven § 16-9 første ledd andre punktum. I møtet behandlet riksvalgstyret en habilitetsinnsigelse reist av klager mot leder Ørnulf Røhnebæk. Riksvalgstyret kom til at Røhnebæk var inhabil, og Kristel Heyerdahl fungerte som leder i hans sted, mens Anne Cathrine Haug-Hustad deltok i behandlingen som varamedlem.

2. Klagers syn på saken

Alliansen – Alternativ for Norge v/Hans-Jørgen Lysglimt Johansen viser til at underskriftskravet i valgloven § 6-3 tredje ledd er i strid med Grunnloven § 49, og viser til klage sendt til riksvalgstyret 12. mai.

Klager viser til å ha levert listeforslag i alle valgdistrikter. Ingen av listeforslagene har blitt godkjent. Klager ber på bakgrunn av klagen innsendt 12. mai om at riksvalgstyret legger til grunn at klagen er framsatt innen fristen, og at klagen dermed tas til behandling.

Alliansen – Alternativ for Norge er fratatt all økonomisk støtte, får ikke ført eller revidert regnskap og partiet drives utelukkende av partileder Hans Jørgen Lysglimt Johansen uten økonomisk kompensasjon eller støtte. Disse forholdene er en del av et større konstitusjonelt problem og bør vektlegges i behandlingen, særlig når det gjelder vurderingen av om klagefristen er overholdt. 

Av klagen 12. mai 2025 framgår det at klager prinsipalt mener å ha klagerett etter valgloven § 16-2 første ledd nr. 3 ettersom Alliansen – Alternativ for Norge har fremmet listeforslag i flere fylker, og klagen gjelder den urettmessige underkjennelsen. Subsidiært anfører klager å ha klagerett etter valgloven § 16-2 første ledd som stemmeberettiget i Oslo valgdistrikt.

Underskriftskravet på én prosent i valgdistriktet og den særnorske regelen om at hver velger kun kan signere på ett listeforslag til sammen bryter med Grunnloven §§ 49 og 50. Det er praktisk talt umulig for nye partier og uavhengige grupper å oppfylle disse kravene, og retten til å stille lister er satt til side. Grunnloven § 49 sikrer at «folket utøver den lovgivende makt gjennom Stortinget» og § 50 gir alle borgere rett til å stille til valg. Det er ikke tilstrekkelig med en formell adgang til å stille til valg hvis det ikke er praktisk mulig.

Norge er bundet av Venezia-kommisjonens retningslinjer for demokratiske valg, som sier at valgregelverk ikke må gjøre det uforholdsmessig vanskelig for nye lister å stille. I en dom fra Oslo tingrett avsagt 10. mars i år, er det fastslått at den nye norske modellen med både én-prosent-regelen og at velgerne bare kan underskrive på en liste, er i strid med disse retningslinjene. Klager viser for øvrig til anførslene i denne dommen.

Et faktisk bevis på grunnlovsbruddet er etter klagers syn at det i praksis knapt finnes noen uavhengige eller alternative lister som er i stand til å stille ved stortingsvalget i 2025. Et demokrati der bare de etablerte partiene i praksis har mulighet til å stille til valg, og der systemet hindrer nye stemmer fra å delta, er ikke lenger et demokratisk valg i Grunnlovens forstand.

Riksvalgstyrets leder, Ørnulf Røhnebæk er inhabil til å behandle denne klagen. Begrunnelsen er at Røhnebæk var en sentral premissleverandør og hovedarkitekt bak den nye valgloven, som er gjenstand for denne klagen. Det er etter klagers syn usannsynlig at han vil kunne behandle klagen upartisk, og klager ber derfor om at en habil instans/person oppnevnes.

Behandlingen av klagen haster. Klager anmoder riksvalgstyret om at Alliansen – Alternativ for Norges listeforslag godkjennes. Videre ber klager om at partiet får muligheten til å utbedre eventuelle formelle mangler ved listeforslaget, i tråd med praksis der andre har fått en uke eller mer.

3. Distriktsvalgstyrets behandling av klagen

Distriktsvalgstyrets vedtak 17. juni 2025 om å oversende klagen til riksvalgstyret da klagen var satt fram for sent er i tråd med innstillingen fra fylkesdirektøren. Av fylkesdirektørens vurdering framgår følgende:

Fylkesdirektørens vurdering er for det første at klage bør avvises av Riksvalgstyret. Klage er fremsatt etter klagefristen på 7 dager, jamfør valgloven § 16-6 (3). Det foreligger ikke grunner i denne saken for å se bort fra fristoversittelsen. Det kan ikke være tilstrekkelig at klager innenfor fristen har påklaget andre vedtak i andre valgdistrikt i landet, når ikke dette konkrete vedtak fra distriksvalgstyret i Vestfold er påklaget innen frist. Etter valgloven § 16-7 (3) skal klage fremsettes for det organ som fatte vedtaket, og i dette tilfellet kom klagen inn til fylkeskommunen 6. juni 2025, lenge etter at klagefristen var gått ut. Vestfold fylkeskommune og distriktvalgstyret har heller ikke mottatt disse andre klager i andre valgdistrikt.

For alle tilfeller mener fylkesdirektør at distriktsvalgstyrets vedtak må opprettholdes som riktig. Valgloven har helt klare regler for hvilke kriterier som må være oppfylt for at et listeforslag kan godkjennes og listeforslaget fra Alliansen – Alternativ for Norge tilfredsstilte ikke disse kravene. Klagen fra Alliansen – Alternativ for Norge bør dermed ikke gis medhold. Det vises til at valgloven kap. 5 har regler om krav til underskrift på listeforslag, som ikke er oppfylt av klager. 4

Valgloven § 5-4 (2) sier at listeforslaget fra klager skulle ha underskrift av 1 prosent av antall personer med stemmerett ved forrige valg i valgdistriktet. Dette utgjorde 1830 stemmer. Klager hadde kun 9 underskrifter. Videre var de oppført med 7 kandidater, der kun 2 av disse var å finne i manntallet. Distriktvalgstyret mener også dette er brudd på valgloven.

Distriktvalgstyret kan ikke se at valgloven er i strid med Grunnloven, eller ellers er anvendt uriktig i denne saken. Valglovens regler har gode grunner for seg, er i tråd med Grunnloven, og er ikke oppfylt av klager, selv om klager fikk mulighet til å rette dette opp.

For ordens skyld bemerkes at klager har klagerett.

Vedtak truffet 6. mai 2025 av distriktvalgstyret som gjelder godkjenning av listeforslag – for Stortingsvalg 2025 er dermed korrekt. Det var rettmessig ikke å godkjenne klagers valgliste til Storingsvalget 2025.

Saken og klage må sendes videre til Riksvalgstyret for klagebehandling så snart som mulig.

4. Riksvalgstyrets vurdering

Klagen er framsatt av Alliansen – Alternativ for Norge v/partileder Hans Jørgen Lysglimt Johansen. I saksframlegget er det lagt til grunn at klager har klagerett. Hvem som har klagerett er regulert i valgloven § 16-2. Bestemmelsen i første ledd slår fast at «[a]lle med stemmerett ved stortingsvalg kan klage på forhold nevnt i § 16-1 bokstav a til d i det valgdistriktet der de er manntallsført». Hans Jørgen Lysglimt Johansen er ikke manntallsført i Vestfold valgdistrikt, og har dermed ikke klagerett etter denne bestemmelsen.

Det følger av bestemmelsen i tredje ledd at «[a]lle som har stilt liste kan klage på forhold nevnt i § 16-1 bokstav a til d i det valgdistriktet der de stilte liste». Det er tillitsutvalget som har myndighet til å klage. For listeforslag fra et registrert politisk parti er det styret for avdelingen med ansvaret for det valgdistriktet listen gjelder som er tillitsutvalget, jf. valgloven § 5-6 første ledd andre punktum.

Riksvalgstyret finner ikke grunn til å ta endelig stilling til spørsmålet om klagerett, da riksvalgstyret uansett har kommet til at klagen må avvises.

Fristen for å klage på distriktsvalgstyrets vedtak om å godkjenne eller forkaste listeforslag er syv dager etter at overskriftene på de godkjente valglistene er kunngjort, jf. valgloven § 16-6 tredje ledd. Distriktsvalgstyret vedtok å forkaste listeforslaget fra Alliansen – Alternativ for Norge 6. mai 2025 og kunngjorde overskriftene på de godkjente listene samme dag. Klagen ble framsatt for distriktsvalgstyret i Vestfold 6. juni. Det innebærer at klagen ble framsatt i etterkant av lovens frist.

Valgloven § 16-10 første ledd første punktum slår fast at riksvalgstyret «skal avvise en klage hvis vilkårene for å behandle den ikke er oppfylt». Valgloven § 16-6 fastsetter klagefristene etter loven. Fristen for å klage på distriktsvalgstyrets vedtak om å godkjenne eller forkaste listeforslag er syv dager etter at overskriftene på de godkjente valglistene er kunngjort, jf. bestemmelsen i tredje ledd. Spørsmålet er om klagen er framsatt innen fristen.

Alliansen – Alternativ for Norge har anført at klagen likevel må anses rettidig på bakgrunn av klagen som ble framsatt for riksvalgstyret 12. mai 2025, som ble behandlet på riksvalgstyrets møte 24. juni.

Det følger av valgloven § 16-7 tredje ledd at «hvis klagen gjelder et vedtak, skal den settes frem for det organet som fattet vedtaket». Klagen datert 12. mai er framsatt for riksvalgstyret, og ikke for distriktsvalgstyret i Vestfold, som har fattet det aktuelle vedtaket om å forkaste listeforslaget.

Av valgloven § 16-7 femte ledd framgår det at en klage er framsatt i tide hvis den har kommet inn til «kommunen, organet som traff det påklage vedtaket, klageinstansen, departementet eller Valgdirektoratet før klagefristen har løpt ut». Bestemmelsen viderefører bestemmelsen i valgloven 2002 § 13-1 tredje ledd, som slo fast at «[k]lagen skal være skriftlig og skal fremsettes for valgstyret, fylkesvalgstyret, statsforvalteren, departementet eller Stortingets administrasjon». Det følger av forarbeidene at hvis klagen er sendt til feil organ, skal den straks videresendes til rett organ, jf. Prop. 45 L (2022–2023) s. 296.

Klagen er framsatt for riksvalgstyret, som er klageinstans for vedtak truffet av distriktsvalgstyret, og kom inn til riksvalgstyret før utløpet av distriktsvalgstyrets klagefrist.

Klagen 12. mai 2025 gjelder spørsmål om valgloven § 5-4 andre og tredje ledd er i strid med blant annet Grunnloven § 49, og er satt fram etter at Oslo tingrett avviste spørsmålet fra behandling. Klagen gjelder ikke Vestfold distriktsvalgstyres eller andre distriktsvalgstyrers anvendelse av regelverket i forbindelse med behandling av listeforslagene. Riksvalgstyret viser til at det riktig nok framgår av klagen 12. mai 2025 at de innleverte listeforslagene er i ferd med å bli underkjent. I klagen ber klager om at «ingen endelig avvisning av våre listeforslag skjer før klagen er realitetsbehandlet». Riksvalgstyret mener det er nærliggende å forstå klagen 12. mai og klagen 6. juni som to ulike klager framsatt for to ulike organer.

Også e-post fra Alliansen – Alternativ for Norge sendt 13. mars 2025 til riksvalgstyret, peker etter riksvalgstyrets vurdering i samme retning. I e-posten framgår det at partiet vil klage til riksvalgstyret på at valgloven er i strid med Grunnloven. Det framgår også at partiet antagelig vil fremme klage på vedtakene om ikke å godkjenne listeforslagene.

Riksvalgstyret kan etter dette ikke se at det i dette tilfellet skal legges til grunn at klagen 12. mai 2025 skal anses som en klage på distriktsvalgstyret i Vestfolds vedtak 6. mai 2025 om å forkaste listeforslaget fra Alliansen – Alternativ for Norge, og dermed skal anses rettidig.

I valgloven § 21-5 er det fastslått at en klage som er for sent framsatt, kan «tas til behandling hvis fristoversittelsen skyldes hindringer som var utenfor melderens eller klagerens kontroll, og som det var uforholdsmessig tyngende å overvinne». Klager har ikke begjært oppfriskning for oversittelse av klagefristen etter denne bestemmelsen, og har heller ikke vist til hindringer utenfor klagers kontroll i lovens forstand. Riksvalgstyret kan ikke se at vilkårene for å behandle klagen etter § 21-5 er oppfylt.

Riksvalgstyret har på denne bakgrunn kommet til at klagen skal avvises, jf. valgloven § 16-10 første ledd første punktum, jf. § 16-6 tredje ledd.

5. Vedtak

Klagen avvises.

Vedtaket er enstemmig.

Vedtaket er endelig og kan ikke kan bringes inn for domstolene, jf. valgloven § 16-9 fjerde ledd andre punktum.

Kristel Heyerdahl                 Aksel-Bernhard Berggren                  Anne Cathrine Haug-Hustad

      (fung. leder)                                                                                                       

                        Jette F. Christensen                                                      Jan Petersen

Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke håndskrevne signaturer.