15/2025: Klage på vedtak i Oppland distriktsvalgstyre om å forkaste listeforslag fra Alliansen – Alternativ for Norge

1. Sakens spørsmål og bakgrunn

Saken gjelder klage på distriktsvalgstyret i Opplands vedtak om å forkaste listeforslaget fra Alliansen – Alternativ for Norge.

Alliansen – Alternativ for Norge leverte listeforslag til Innlandet fylkeskommune for Oppland valgdistrikt innen fristen 31. mars kl. 12.

Innlandet fylkeskommune orienterte partiet i e-post 9. april 2025 om at det ikke oppfylte lovens krav til listeforslag, og ga det en frist på syv dager til å rette listeforslaget, jf. valgloven § 5-10 tredje ledd. Henvendelsen ble ikke besvart.

Distriktsvalgstyret i Oppland valgdistrikt behandlet de innsendte listeforslagene den 22. mai 2025 og vedtok å forkaste listeforslaget fra Alliansen – Alternativ for Norge, da det ikke oppfylte krav til antall underskrifter i valgloven § 5-4 andre ledd. Kun fem underskrifter kunne godtas. Vedtaket var i tråd med fylkesdirektørens innstilling til vedtak.

Valglistene ble kunngjort samme dag, jf. valgloven § 5-12. Innlandet fylkeskommune orienterte Alliansen – Alternativ for Norge om at listeforslaget  ble forkastet, og at fristen for å klage på vedtaket var 30. mai i e-post 23. mai 2025.

Alliansen – Alternativ for Norge v/Hans Jørgen Lysglimt Johansen klaget på vedtaket den 6. juni 2025. Vedlagt klagen fulgte klagen av 12. mai 2025 til riksvalgstyret.

I e-post 13. juni 2025 opplyste klager om […], samt at […]. Som følge av disse forholdene ble klagen ikke framsatt innen fristen.

Klager sendte en e-post til blant annet Innlandet fylkeskommune og riksvalgstyret 17. juni 2025 hvor det blant annet framgår at det er urealistisk og uforholdsmessig å kreve at partiet skal «oppfylle alle krav til klagefrister, innsendelser og korrekt håndtering innen syv dager» ettersom staten har fratatt partiet alle økonomiske ressurser og reelle muligheter til å stille lister.

Distriktsvalgstyret behandlet klagen i møte 19. juni 2025, og fattet følgende vedtak:

          Klagen tas ikke til følge, og oversendes riksvalgstyret for endelig behandling.

Innlandet fylkeskommune oversendte klagen til riksvalgstyret samme dag.  

Sekretariatet til riksvalgstyret oversendte saksdokumentene til Hans Jørgen Lysglimt Johansen 25. juni og ba om at eventuelle merknader ble oversendt innen 27. juni 2025. Johansen har ikke oversendt merknader til de oversendte dokumentene.

Riksvalgstyret behandlet klagen i digitalt møte 30. juni 2025, jf. valgloven § 16-9 første ledd andre punktum. I møtet behandlet riksvalgstyret en habilitetsinnsigelse reist av klager mot leder Ørnulf Røhnebæk. Riksvalgstyret kom til at Røhnebæk var inhabil, og Kristel Heyerdahl fungerte som leder i hans sted, mens Anne Cathrine Haug-Hustad deltok i behandlingen som varamedlem.

2. Klagers syn på saken

Alliansen – Alternativ for Norge v/Hans Jørgen Lysglimt Johansen viser til at underskriftskravet i valgloven § 5-4 andre og tredje ledd er i strid med Grunnloven § 49, og viser til klage sendt til riksvalgstyret 12. mai.

Klager har levert listeforslag i alle valgdistrikter. Ingen av listeforslagene har blitt godkjent. Klager ber på bakgrunn av klagen innsendt 12. mai om at riksvalgstyret legger til grunn at klagen er framsatt innen fristen, og at klagen dermed tas til behandling.

Alliansen – Alternativ for Norge er fratatt all økonomisk støtte, får ikke ført eller revidert regnskap og partiet drives utelukkende av partileder Hans Jørgen Lysglimt Johansen uten økonomisk kompensasjon eller støtte. Disse forholdene er en del av et større konstitusjonelt problem og bør vektlegges i behandlingen, særlig når det gjelder vurderingen av om klagefristen er overholdt. 

Av klagen 12. mai 2025 framgår det at klager prinsipalt mener å ha klagerett etter valgloven § 16-2 første ledd nr. 3, ettersom Alliansen – Alternativ for Norge har fremmet listeforslag i flere fylker, og klagen gjelder den urettmessige underkjennelsen. Subsidiært anfører klager å ha klagerett etter valgloven § 16-2 første ledd som stemmeberettiget i Oslo valgdistrikt.

Underskriftskravet på én prosent i valgdistriktet og den særnorske regelen om at hver velger kun kan signere på ett listeforslag til sammen bryter med Grunnloven §§ 49 og 50. Det er praktisk talt umulig for nye partier og uavhengige grupper å oppfylle disse kravene, og retten til å stille lister er satt til side. Grunnloven § 49 sikrer at «folket utøver den lovgivende makt gjennom Stortinget» og § 50 gir alle borgere rett til å stille til valg. Det er ikke tilstrekkelig med en formell adgang til å stille til valg hvis det ikke er praktisk mulig.

Norge er bundet av Venezia-kommisjonens retningslinjer for demokratiske valg, som sier at valgregelverk ikke må gjøre det uforholdsmessig vanskelig for nye lister å stille. I en dom fra Oslo tingrett avsagt 10. mars i år, er det fastslått at den nye norske modellen med både én-prosent-regelen og at velgerne bare kan underskrive på en liste, er i strid med disse retningslinjene. Klager viser for øvrig til anførslene i denne dommen.

Et faktisk bevis på grunnlovsbruddet er etter klagers syn at det i praksis knapt finnes noen uavhengige eller alternative lister som er i stand til å stille ved stortingsvalget i 2025. Et demokrati der bare de etablerte partiene i praksis har mulighet til å stille til valg, og der systemet hindrer nye stemmer fra å delta, er ikke lenger et demokratisk valg i Grunnlovens forstand.

Riksvalgstyrets leder, Ørnulf Røhnebæk er inhabil til å behandle denne klagen. Begrunnelsen er at Røhnebæk var en sentral premissleverandør og hovedarkitekt bak den nye valgloven, som er gjenstand for denne klagen. Det er etter klagers syn usannsynlig at han vil kunne behandle klagen upartisk, og klager ber derfor om at en habil instans/person oppnevnes.

Behandlingen av klagen haster. Klager anmoder riksvalgstyret om at Alliansen – Alternativ for Norges listeforslag godkjennes. Videre ber klager om at partiet får muligheten til å utbedre eventuelle formelle mangler ved listeforslaget, i tråd med praksis der andre har fått en uke eller mer.

Det framstår som urealistisk og uforholdsmessig at valgloven, valgstyrene og riksvalgstyret forventer at en partiorganisasjon som i praksis er fratatt alle økonomiske ressurser og all reell mulighet til å stille liste, samtidig skal oppfylle alle krav til klagefrister, innsendelser og korrekt håndtering innen syv dager. Når organisasjonen de facto er brutt sammen, finnes det heller ikke mennesker igjen til å følge med på fristene, lese brevene eller skrive svar. Det finnes heller ingen økonomiske ressurser, da Partilovnemnda allerede har fratatt partiet all offentlig støtte.

3. Distriktsvalgstyrets behandling av klagen

Distriktsvalgstyrets vedtak 19. juni 2025 om å oversende klagen til riksvalgstyret for endelig behandling var i tråd med fylkesdirektørens innstilling til vedtak. Av saksframlegget framgår det følgende om hvorvidt bestemmelsen i valgloven § 21-5 kommer til anvendelse:   

Ut fra opplysningene i klagen legges det til grunn at partileder driver partiet alene. Det er derfor relevant å se hen til hindringer som rammer partileder personlig.

Partileder har ikke dokumentert […]. Det anses ikke nødvendig å be partileder om å dokumentere […], da det uansett ikke er grunnlag for å ta klagen til behandling.

Etter rettssaken var ferdig 27. mai, hadde partileder tre dager på å inngi klage. Partiet tapte en rettssak om gyldigheten av endringene i valgloven i mars 2025 og en rettssak om manglende støtte etter partilova i oktober 2024. Partileder innga også klage til riksvalgstyret 12. mai 2025. Partileder må derfor antas å være godt kjent med problemstillingene som tas opp i klagen.

Klagen er på ca. 1 A4-side, hvorav mesteparten omhandler hvorfor klagen bør behandles til tross for fristoverskridelsen. Anførslene rundt hvorfor det var feil å forkaste partiets lister er svært korte. Selv om det legges til grunn […], var det overkommelig å sende klagen over forkastingen av partiets lister på tre dager. Det foreligger derfor ikke forhold som det var uforholdsmessig tyngende å overvinne.

Fylkeskommunedirektøren mener at klagen skal avvises på bakgrunn av at den kom inn for sent. Klagen skal da sendes til riksvalgstyret sammen med en redegjørelse for hvorfor klagen skal avvises, jf. valgloven 16-8 tredje ledd.

4. Riksvalgstyrets vurdering

Klagen er framsatt av Alliansen – Alternativ for Norge v/partileder Hans Jørgen Lysglimt Johansen. Hvem som har klagerett er regulert i valgloven § 16-2. Bestemmelsen i første ledd slår fast at «[a]lle med stemmerett ved stortingsvalg kan klage på forhold nevnt i § 16-1 bokstav a til d i det valgdistriktet der de er manntallsført». Klager er ikke folkeregistrert i Oppland valgdistrikt, og har ikke klagerett etter denne bestemmelsen.

Bestemmelsen i tredje ledd slår fast at «[a]lle som har stilt liste, kan klage på forhold nevnt i § 16-1 bokstav a til d i det valgdistriktet der de stilte liste». Det er tillitsutvalget som har myndighet til å klage. For listeforslag fra et registrert politisk parti er det styret for avdelingen med ansvaret for valgdistriktet listen gjelder som er tillitsutvalget, jf. valgloven § 5-6 første ledd andre punktum.

Riksvalgstyret har ikke funnet det nødvendig å ta stilling til hvem som har klagerett, da riksvalgstyret uansett har kommet til at klagen skal avvises.

Valgloven § 16-10 første ledd første punktum slår fast at riksvalgstyret «skal avvise en klage hvis vilkårene for å behandle den ikke er oppfylt». Valgloven § 16-6 fastsetter klagefristene etter loven. Fristen for å klage på distriktsvalgstyrets vedtak om å godkjenne eller forkaste listeforslag er syv dager etter at overskriftene på de godkjente valglistene er kunngjort, jf. bestemmelsen i tredje ledd. Spørsmålet er om klagen er framsatt innen fristen.

Distriktsvalgstyret vedtok å forkaste listeforslaget fra Alliansen – Alternativ for Norge 22. mai 2025 og kunngjorde overskriftene på de godkjente valglistene samme dag. Klagen ble framsatt for distriktsvalgstyret i Oppland 6. juni. Det innebærer at klagen ble framsatt etter utløpet av lovens frist.

Alliansen – Alternativ for Norge har anført at klagen likevel må anses rettidig på bakgrunn av klagen som ble framsatt for riksvalgstyret 12. mai 2025, som ble behandlet på riksvalgstyrets møte 24. juni.

Det følger av valgloven § 16-7 tredje ledd at «hvis klagen gjelder et vedtak, skal den settes frem for det organet som fattet vedtaket». Klagen datert 12. mai er framsatt for riksvalgstyret, og ikke for distriktsvalgstyret i Oppland, som har fattet det aktuelle vedtaket om å forkaste listeforslaget.

Av valgloven § 16-7 femte ledd framgår det at en klage er framsatt i tide hvis den har kommet inn til «kommunen, organet som traff det påklage vedtaket, klageinstansen, departementet eller Valgdirektoratet før klagefristen har løpt ut». Bestemmelsen viderefører bestemmelsen i valgloven 2002 § 13-1 tredje ledd, som slo fast at «[k]lagen skal være skriftlig og skal fremsettes for valgstyret, fylkesvalgstyret, statsforvalteren, departementet eller Stortingets administrasjon». Det følger av forarbeidene at hvis klagen er sendt til feil organ, skal den straks videresendes til rett organ, jf. Prop. 45 L (2022–2023) s. 296.

Klagen er framsatt for riksvalgstyret, som er klageinstans for vedtak truffet av distriktsvalgstyret, og kom inn til riksvalgstyret før utløpet av distriktsvalgstyrets klagefrist. At Oppland distriktsvalgstyre på tidspunktet klagen ble sendt riksvalgstyret, ennå ikke hadde fattet et vedtak om å forkaste listeforslaget, taler etter riksvalgstyrets syn for at klagen 12. mai ikke skal anses som en klage på distriktsvalgstyrets vedtak.

Klagen 12. mai 2025 gjelder spørsmål om valgloven § 5-4 andre og tredje ledd er i strid med blant annet Grunnloven § 49, og er satt fram etter at Oslo tingrett avviste spørsmålet fra behandling. Klagen gjelder ikke Oppland distriktsvalgstyres eller andre distriktsvalgstyrers anvendelse av regelverket i forbindelse med behandling av listeforslagene. Riksvalgstyret viser til at det riktig nok framgår av klagen 12. mai 2025 at de innleverte listeforslagene er i ferd med å bli underkjent, men forkastelsen hadde på klagetidspunktet ennå ikke skjedd. I klagen ber klager om at «ingen endelig avvisning av våre listeforslag skjer før klagen er realitetsbehandlet». Riksvalgstyret mener det er nærliggende å forstå klagen 12. mai og klagen 6. juni som to ulike klager framsatt for to ulike organer.

Også e-post fra Alliansen – Alternativ for Norge sendt 13. mars 2025 til riksvalgstyret, peker etter riksvalgstyrets vurdering i samme retning. I e-posten framgår det at partiet vil klage til riksvalgstyret på at valgloven er i strid med Grunnloven. Det framgår også at partiet antagelig vil fremme klage på vedtakene om ikke å godkjenne listeforslagene.

Riksvalgstyret kan etter dette ikke se at det i dette tilfellet skal legges til grunn at klagen 12. mai 2025 skal anses som en klage på distriktsvalgstyret i Opplands vedtak 22. mai 2025 om å forkaste listeforslaget fra Alliansen – Alternativ for Norge, og dermed skal anses rettidig.

Klager har også bedt om at klagen tas til behandling selv om den er framsatt for sent. Klager har opplyst at […], og at dette har forårsaket at […]. Klager anfører at dette forholdet skal ha vært årsak til fristoversittelsen. Bestemmelsen i valgloven § 21-5 lyder:

Hvis en melding eller klage gis etter utløpet av en frist etter loven her, kan den bare tas til behandling hvis fristoversittelsen skyldes hindringer som var utenfor melderens eller klagerens kontroll, og som det var uforholdsmessig tyngende å overvinne.

Av forarbeidene til valgloven 2002 § 15-5 framgår det at «hindringer som var utenfor melderens kontroll» for eksempel er «feilaktig eller mangelfull informasjon fra det offentliges side» eller «force-majeure-liknende forhold (som uvær)», se Ot.prp. nr. 45 (2001–2002) s. 247.

For at klagen skal kunne tas til behandling, må i tillegg hindringen være «uforholdsmessig tyngende å overvinne». Ordlyden legger opp til en proporsjonalitetsvurdering. Selv om det forelå en hindring utenfor klagers kontroll, vil ikke en fristoversittelse blir godtatt dersom det er rimelig å forvente at vedkommende tok nødvendige skritt for å overholde fristen. Et moment i en slik vurdering vil kunne være tidsperspektivet – hvor lang tid som var tilgjengelig for å handle og hvor lenge hindringen var virksom. Omfanget og alvoret av hindringen, myndighetens kapasitet til å veilede og om veiledningen foregår av eget tiltak eller på forespørsel, vil også kunne være relevant. Om vilkåret er oppfylt vil bero på konkret rimelighetsvurdering.

Riksvalgstyret legger til grunn at […] etter en konkret vurdering kan være å anse som en «hindring» som er «utenfor […] klagerens kontroll». Både ordlyden i bestemmelsen og uttalelsene i forarbeidene om «force-majeure-liknende forhold» gir imidlertid anvisning på at det er en høy terskel for at et forhold skal omfattes. Klagen ble mottatt av fylkeskommunen 6. juni, åtte dager etter fristen utløp. Klager har vist til at […], men det er ikke i e-posten fra klager beskrevet nærmere hvordan […] utgjorde en hindring i forkant av klagefristens utløp. Det er heller ikke vist til konkrete omstendigheter som gjorde hindringen «uforholdsmessig tyngende» å overvinne.

Riksvalgstyret har også lagt vekt på at det stilles få krav til en klage. Klager har dessuten i e-post 17. juni 2025 vist til at det er urealistisk at en partiorganisasjon som er fratatt all reell mulighet til å stille liste skal kunne oppfylle lovens krav til klagefrister på syv dager, da det ikke er mennesker igjen til å følge med på fristene. Opplysningene i e-posten trekker i retning av at det har vært andre forhold enn […] som har medført at partiet ikke har framsatt klagen innen klagefristen. Riksvalgstyret finner etter dette ikke at forholdene klager viser til innebærer at lovens vilkår i § 21-5 er oppfylt.

Riksvalgstyret har på denne bakgrunn kommet til at klagen skal avvises, jf. valgloven § 16-10 første ledd første punktum, jf. § 16-6 tredje ledd. 

5. Vedtak

Klagen avvises.

Vedtaket er enstemmig.

Vedtaket er endelig og kan ikke kan bringes inn for domstolene, jf. valgloven § 16-9 fjerde ledd andre punktum.

Kristel Heyerdahl                 Aksel-Bernhard Berggren                  Anne Cathrine Haug-Hustad

      (fung. leder)                                                                                                       

                        Jette F. Christensen                                                      Jan Petersen

Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke håndskrevne signaturer.