2/2025: Klage på kommunestyrets vedtak om inndeling av Orkland kommune i stemmekretser

1. Klagens spørsmål og bakgrunn

Klagen gjelder spørsmål om Orkland kommunestyres vedtak 25. mars 2025 om å slå sammen Å stemmekrets med Grefstad stemmekrets er i strid med valgloven § 9-2 første punktum.

Orkland kommunestyre fattet 25. mars 2025 vedtak om å redusere antallet stemmekretser fra 11 til 9. Å stemmekrets ble vedtatt slått sammen med Grefstad stemmekrets, og Gjølme stemmekrets med Orkanger stemmekrets. Vedtaket ble fattet med 23 mot 20 stemmer.

Styret i Å samfunnshus ved styreleder Steinar Rikstad framsatte 10. april 2025 klage på Orkland kommunestyres vedtak.

Orkland kommunestyre behandlet klagen 20. mai 2025. Klagen ble med stemmetallene 23 mot 20 ikke tatt til følge.

Klagen ble oversendt til riksvalgstyret 21. mai 2025.

Sekretariatet informerte i e-post 22. mai 2025 klager om adgangen til å uttale seg om kommunestyrets redegjørelse for klagesaken, jf. valgloven § 16-9 andre ledd. Klager har ikke kommet med noen ytterligere merknader til klagesaken.

Riksvalgstyret behandlet saken i møte 24. juni 2025 etter skriftlig behandling, jf. valgloven § 16-9 første ledd andre punktum.

2. Klagers syn på saken

Klager legger i klagen til grunn at kommunestyrets vedtak om å slå sammen Å stemmekrets og Grefstad stemmekrets er begrunnet i at Å samfunnshus ikke oppfyller kravet til universell utforming av valglokaler.

Å samfunnshus fikk «hverken tid eller muligheter til å legge til rette for å imøtekomme kommunens krav» til universell utforming av samfunnshuset. Det vises til at kommunen 10. mars 2025 reserverte samfunnshuset som valglokale fra 5. til 9. september 2025 og at to representanter fra kommunen var på befaring. Den 22. mars 2025 fikk samfunnshuset via lokalavisa kunnskap om at valgutvalget i kommunen gikk inn for at Å samfunnshus ikke skulle godkjennes som valglokale.

Samfunnshuset burde fått tilbakemelding fra kommunen umiddelbart etter befaringen. Da kunne samfunnshuset satt i gang arbeid med å montere automatisk døråpner, for å oppfylle kravene før kommunestyremøtet.

Å samfunnshus driftes på frivillig basis, og lokalsamfunnet støtter opp både økonomisk og med praktisk dugnad for å holde huset i drift og i god stand. Lokalsamfunnet har i det siste året støttet opp om omfattende renovering, slik at samfunnshuset i dag er velfungerende. Saken kunne fått en annen utgang med bedre kommunikasjon fra kommunens side. Styret for Å samfunnshus er klare til å gjennomføre tiltak, for å tilby kommunen et valglokale som tilfredsstiller kravene til universell utforming i god tid før valget i september. Å samfunnshus er godt tilrettelagt for gjester og brukere med funksjonsnedsettelse. Samfunnshuset er tilrettelagt med rullestolrampe ved inngang og HC-toalett lett tilgengelig.

Å samfunnshus har gjennom Orkland kommunes saksbehandling og omtale fått dårlig reklame.

3. Kommunestyrets behandling av klagen

Kommunestyret vedtok i møte 20. mai 2025 å ikke ta klagen til følge.

Kommunedirektøren har i saksframlegget til kommunestyrets møte 20. mai 2025 redegjort nærmere for klagen og administrasjonens vurdering av klagen.

Det legges i saksframlegget til grunn at klager har stemmerett fordi styret i Å samfunnshus består av stemmeberettigede, jf. valgloven § 16-2 første ledd, og at klagen er framsatt innen lovens frister. Det legges videre til grunn at kravene til klagen som følger av valgloven § 16-7, er oppfylt, siden klagen er skriftlig og klagegrunnene er oppgitt. Klagen er framsatt for riktig organ.

Kommunedirektøren viser til at det i klagen ikke er henvist til konkrete lovbestemmelser som vedtaket eventuelt ikke er i henhold til, men legger likevel til grunn at klagen gjelder forhold omfattet av valgloven § 16-1 bokstav a som sier at det kan klages på brudd på lov og forskrift om hvordan valg skal forberedes og gjennomføres.

Om valgloven § 9-2 står det følgende i saksframlegget:

Valgloven § 9-2 gir kommunestyret uttrykkelig hjemmel til å avgjøre hvordan kommunen skal deles inn i stemmekretser. Det oppstilles ingen føringer i loven om hvordan dette skal gjøres, men i forarbeidene til bestemmelsen viser departementet til at inndelingen i stemmekretser ikke skal være vilkårlig eller begrunnet i utenforliggende hensyn. Kretsene skal fastsettes for å sikre en hensiktsmessig organisering av valget, der de kan velge gode og egnede valglokaler som skal gi alle velgerne i kommunen mulighet til å stemme. Ved sammenslåing av kretser må konsekvensene av dette vurderes.

Kommunedirektøren viser til at klagen slik den er formulert, må forstås dithen at klager mener at sammenslåing av Å og Grefstad stemmekretser alene er begrunnet i at Å samfunnshus ikke oppfyller kravet til universell utforming.

Kommunedirektøren peker på at begrunnelsen for vedtaket om å slå sammen stemmekretsene var mye videre:

Stadig flere benytter seg av muligheten til å forhåndsstemme eller velger å stemme i en annen krets enn der de bor. Dette får konsekvenser for behovet for små stemmekretser og nærhet til stemmelokalene. For å kunne levere en best mulig løsning for å stemme ved valg i framtida er det ønskelig med en bred gjennomgang av dagens organisering. Stemmelokalet på Storås oppfyller kravet til universell utforming og bør opprettholdes inntil utredningen av fremtidig organisering er gjennomført. Gjølme og Å stemmekrets har ikke valglokaler som oppfyller kravene og det er ikke grunnlag for å søke om dispensasjon fra kravet med begrunnelse i lang avstand til annet stemmelokale.

Det ble i saksframlegget som lå til grunn for vedtaket om å slå sammen stemmekretser, også redegjort for andre forhold enn krav om at valglokalene skal være universelt utformet. Dette gjaldt blant annet at det var kort avstand til valglokale i nærmeste krets, at det vil være gode muligheter til å forhåndsstemme i alle deler av kommunen og at det vil være mulig å stemme hjemme for velgere som har behov for det.

Vedtaket om å redusere antall stemmekretser ved å slå sammen noen kretser, er etter kommunedirektørens vurdering ikke i strid med regelverket for hvordan valg skal forberedes og gjennomføres. Vedtaket om sammenslåing av stemmekretser er gjort på grunnlag av en helhetlig vurdering, hvor det blant annet er tatt stilling til at nærhet til nærmeste stemmekrets ivaretar hensynet til at velgerne får mulighet til å stemme.

4. Riksvalgstyrets vurdering

Det følger av valgloven § 16-2 første ledd første punktum at «[a]lle med stemmerett ved stortingsvalg kan klage på forhold nevnt i § 16-1 bokstav a til d i det valgdistriktet der de er manntallsført». Klagen ser ut til å være fremmet av styret i Å samfunnshus. Riksvalgstyret peker på at Å samfunnshus som sådan ikke har klagerett etter valgloven. Som kommunen påpeker imidlertid, består styret av personer med stemmerett i valgdistriktet, og klagen er underskrevet av Steinar Rikstad som har stemmerett. Riksvalgstyret legger etter dette til grunn at denne personen har klagerett etter § 16-2 første ledd første punktum.

Fristen for å klage på kommunestyrets vedtak om hvordan kommunens skal deles inn i stemmekretser, er fire dager etter valgdagen, jf. valgloven § 16-6 første ledd. Klagen ble satt fram 10. april 2025, dvs. innen fristen.

Valgloven § 16-7 stiller opp enkelte krav som en klage må oppfylle. Klagen skal være skriftlig og angi de faktiske forholdene som den bygger på, jf. første ledd. Klagen skal etter tredje ledd settes fram for det organet som fattet vedtaket. Klagen er skriftlig, den peker på at Å samfunnshus burde ha fått mulighet til å gjøre samfunnshuset universelt utformet før kommunestyret traff vedtaket om å dele kommunen inn i stemmekretser, og den er satt fram for kommunen. Riksvalgstyret legger etter dette til grunn at de omtalte kravene til klagen er oppfylt, og klagen tas under behandling.

Det er etter riksvalgstyrets vurdering, som også kommunen peker på, noe uklart hva det klages på i vedtaket. Det følger av valgloven § 16-1 bokstav a at det kan klages på «brudd på bestemmelsene i Grunnloven, lov og forskrift om hvordan valg skal forberedes og gjennomføres». Vedtaket om å slå sammen stemmekretser og dele kommunen inn i 9 stemmekretser ved stortingsvalget i 2025 er truffet med hjemmel i valgloven § 9-2 første punktum. Riksvalgstyret legger derfor til grunn at det klages på at vedtaket ikke er i tråd med valgloven § 9-2 første punktum.

Det følger av valgloven § 9-2 første punktum at «[k]ommunestyret avgjør hvordan kommunen skal deles inn i stemmekretser». Verken valgloven eller valgforskriften sier noe om hvilke forhold kommunestyret skal legge vekt på ved inndeling av kommunen i stemmekretser. I Prop. 45 L (2022–2023) uttaler departementet på s. 136 blant annet følgende om inndeling av kommunene i stemmekretser:

Departementet er enig med utvalget i at inndelingen i stemmekretser ikke skal være vilkårlig eller begrunnes med utenforliggende hensyn. Departementet understreker at inndelingen i stemmekretser handler om å legge til rette for en god avvikling av valget. Kommunene fastsetter kretsene for å sikre en hensiktsmessig organisering av valget, der de kan velge gode og egnede valglokaler som skal gi alle velgerne i kommunen mulighet til å stemme. I denne vurderingen er det en rekke ulike momenter valgstyret må ta hensyn til.

Departementet støtter derfor ikke utvalgets forslag om at kommunene skal legge særlig vekt på hensynet til reiseavstander og transporttilbud når det gjelder inndelingen i stemmekretser. Departementet legger til grunn at kommunestyret, eventuelt valgstyret etter delegering, gjør en grundig vurdering når de fastsetter stemmekretser. Det forutsettes at kommunestyret/valgstyret spesielt vurderer konsekvensene dersom det reduserer antall stemmekretser i kommunen.

Det følger av valgloven § 6-7 første ledd at «[v]algstyret skal sørge for at valglokalene er universelt utformet», og at «[v]elgerne skal kunne ta seg inn i valglokalene uten hjelp». Riksvalgstyret kan ikke se at det at kommunestyret traff vedtaket om å slå sammen Å stemmekrets med Grefstad stemmekrets uten å gi Å samfunnshus mulighet til å rette opp manglene ved samfunnshuset med hensyn til krav til universell utforming av valglokaler, gjør at vedtaket er ugyldig. Kommunen kan sørge for universelt utformede valglokaler på ulike måter. Den kan sørge for utbedring av tidligere benyttede lokaler som ikke oppfyller kravene til universell utforming, eller benytte seg av andre lokaler som allerede tilfredsstiller kravene til universell utforming.

Riksvalgstyret viser til at kommunestyrets vedtak om å redusere antall stemmekretser fra 11 til 9 bygger på et grundig saksframlegg, der det i tillegg til spørsmålet om at valglokalene skal være universelt utformet, ble drøftet og vektlagt momenter som avstand til andre valglokaler, mulighet til å forhåndsstemme i alle deler av kommunen og ambulerende stemming. I begrunnelsen for vedtaket er det også vist til at stadig flere forhåndsstemmer eller stemmer i en annen stemmekrets enn der de bor. Riksvalgstyret viser videre til at valgstyret dersom det hadde ønsket det, kunne ha tatt opp med Å samfunnshus om det ville være mulig å iverksette tiltak for å sikre at velgerne kan ta seg inn i valglokalet uten hjelp. Valgstyret har imidlertid ingen slik plikt. Det må kunne legge til grunn de faktiske forhold som foreligger på vedtakstidspunktet.

5. Vedtak

Klagen tas ikke til følge.

Vedtaket er enstemmig.

Vedtaket er endelig og kan ikke kan bringes inn for domstolene, jf. valgloven § 16-9 fjerde ledd andre punktum.

Ørnulf Røhnebæk (leder)                  Kristel Heyerdahl                  Aksel-Bernhard Berggren

Jette F. Christensen                                       Jan Petersen

Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke håndskrevne signaturer